Overvekt – det gode livs ulempe?

Kaloriinntaket er blitt for stort i forhold til behovet. Overvekt og fedme har store negative følger for helse og livsutfoldelse og i neste omgang for samfunnet. Det foregår en stor og økende global innsats for å snu denne tunge trenden.

Hvorfor blir vi tyngre og tyngre?
Fedmeepidemien startet på slutten av 80-tallet. Forskerne regner med at mange faktorer har bidratt til å øke vekten i befolkningen, blant annet:

• Maten er blitt relativt sett billigere.
• Vi drikker mer brus og spiser mer «fastfood».
• Porsjonene er blitt større. Vi får rett og slett i oss flere kalorier enn før. Et lite daglig overskudd av kalorier kan medføre en gradvis og nesten umerkelig vektøkning etter som årene går.
• Fysisk aktivitet er gått ned, blant annet som en følge av automatisering hjemme og på arbeidsplassen.

En annen viktig grunn er biologien. Vi synes å være skapt til å ha knapt med eller akkurat nok mat. Det innebærer at kroppen prøver å sikre seg opplagsnæring i tilfelle magrere tider. En rekke kompliserte hormonelle og nevrologiske mekanismer hindrer altså at vekten går ned. Mange livs-stilsforskere mener at kroppen rett og slett «husker» den høyeste vekten vi har hatt og strever etter å komme opp igjen til eller beholde denne høye vekten. Slanking er på en måte å arbeide «mot naturen».

Er overvekt og fedme så farlig?
Risikoen for ulike sykdommer er forbundet med hvor mye fett det er i kroppen og hvor dette er plassert. Magefettet, spesielt det som er rundt innvollene, er mest aktivt og farligst. Mye magefett bidrar sterkt til å øke blodsukkeret og fettavleiringen i pulsårene. Dette kan utvikle seg til diabetes, hjerteinfarkt og hjerneslag.

Fedmeepidemien
• I Nord-Trøndelag ble helsen til nesten hele befolkningen kartlagt i 1984–1986, så i 1995–1997 og sist i 2006–2007. BMI ble brukt for å beskrive forekomsten av fedme i befolkningen.
• I 1985 hadde 7,5 % av voksne menn i Nord-Trøndelag BMI over 30 (= fedme). I 1995–1997 var andelen økt til 14 % og i 2006–2007 til hele 22 %. I USA har cirka 35 % av befolkningen BMI over 30! Det er nå flere overvektige enn undervektige i verden.

Det beste målet for mengde magefett er midjemålet. Midjen måles i stående stilling ved å trekke et målebånd rundt magen cirka en centimeter over navlen. Helsemessig gunstig midjemål er for menn under 94 cm og for kvinner 80 cm. Jo høyere midjemål, desto større risiko for livsstils­sykdommer.

Kan det spores i dødsstatistikkene?
Dødsstatistikken i Norge har vist en positiv utvikling over mange år med stadig høyere levealder. Mange forskere ser likevel ikke så lyst på frem­tiden. Fedmeepidemien er fortsatt i sin barndom. Vi har neppe sett de største helsemessige konsekvensene ennå. En svensk studie publisert i 2009 viste at fedme hos ungdommer er like farlig som røyking. Overvekt og fedme kan gjøre at våre barn og barnebarn ikke oppnår så høy alder som sine foreldre og besteforeldre.

De som er ekstremt overvektige taper svært mange leveår. Dersom BMI er over 45 i 20–30 år, taper menn i snitt tretten og kvinner åtte leveår sammenlignet med en normalvektig.

Hva bestemmer kroppens energiforbruk?
Hvilestoffskiftet er kroppens energiforbruk når vi hviler. Det utgjør vanligvis 40–60 prosent av kroppens totale energiforbruk, men kan bidra med hele 70 prosent hos de mest ihuga sofa­sliterne. Hvilestoffskiftet øker med økende kroppsvekt, muskelmasse og med bedring i kondisjonen. Energiforbruket gjennom fysisk aktivitet varierer fra 15 prosent og opp til hele 50 prosent av det totale kaloriforbruket. Det er altså gjennom fysisk aktivitet vi har størst mulighet til å øke energi­forbruket. Én times løping i 9,7 km/t gir et energiforbruk tilsvarende 10 timers hvile.

Fedme-fakta
• Forekomsten av fedme øker epidemisk i nesten hele verden.
• Det finnes ingen kur mot fedme som er bevist effektiv i store folke­grupper.
• Den gamle sannheten om at vekttap oppnås best gjennom å minske energiinntaket og øke forbruket, gjelder fortsatt.
• Å gå ned i vekt er lett for de motiverte, men å beholde den reduserte vekten er vanskelig for alle.
• Fysisk aktivitet er i slankesammenheng mest nyttig for å unngå vektøkning etter slanking.
• Slankeoperasjoner er effektive, men kan aldri bekjempe fedme­epidemien.

Kroppen øker kaloriforbruket etter hvert måltid. Dette bidrar med 5–10 prosent av døgnets energi­forbruk.

Er noen kalorier lettere enn andre?
Kroppen får tilført kalorier ved at vi spiser mat som inneholder karbohydrater, fett og proteiner. Det finnes fanatiske forkjempere for dietter basert på lite karbohydrater, lite fett, mye fett, mye pro­teiner etc. Et viktig spørsmål er om diett A medfører større vekttap enn diett B når det er like mange kalorier i A og B. Dette er grundig undersøkt i mange studier. Resultatet er entydig: Det er størrelsen på det daglige kaloriunderskuddet som bestemmer hvor stort vekttapet skal bli, ikke hvilken mat kaloriene kommer fra. Med andre ord: En kalori er en kalori. Problemet er ikke å finne en effektiv slankekur, men å unngå å gå opp i vekt igjen når slanking ikke er så mye i fokus lenger.

Hva kan oppnås med økt fysisk aktivitet?
Fysisk aktivitet er viktig når vi skal gå ned i vekt. De fleste som lykkes med å beholde en redusert vekt er fysisk aktive i minst 60 minutter de fleste dagene i uken. Både styrketrening og kondisjonstrening er gunstig. Uten styrketrening vil slanking alltid medføre tap av muskulatur. Gjennom styrke­trening beholdes eller økes muskelmassen med derav positiv effekt på hvilestoffskiftet. Under og etter utholdenhetstrening forbrukes mye energi, og bedring i kondisjonen kan øke hvilestoffskiftet med fem prosent. I en studie fant man at det var mulig å oppnå en vekt-reduksjon på nær ti kilo i løpet av 12 uker uten tap av muskelmasse – dersom dietten ble kombinert med både utholdenhets- og styrketrening.

Det har også vist seg at fysisk aktive «slankere» holder seg mer til det anbefalte kostholdet enn dem som ikke øker den fysiske aktiviteten. Det er helsemessig bedre å være overvektig og i god form enn normalvektig og i dårlig form.

Skrittelling
En skritteller sier mye om hvor aktiv du er. Svært aktive personer går minst 10.000 skritt per dag. De som går 8000–10.000 skritt om dagen betegnes aktive. Under 5000 skritt om dagen kvalifiserer for «diagnosen» inaktiv. Ti minutter rask gange utgjør cirka 1000 skritt.

I perioden 2000–2003 ble fysisk aktivitet i befolkningen i Oslo, Oppland og Finnmark under­søkt. 23–30 prosent av mennene og 20–25 prosent av kvinnene var inaktive.

Finnes det slankende medisiner?
Den eneste slankemedisinen på resept i Norge er Xenical. Den virker lokalt i tarmen ved å hemme fettfordøyelsen. Det fører til at cirka 30 prosent av fettet i maten passerer ut med avføringen. I sammenlignende studier mot narremedisin har de som tok Xenical gått cirka tre kilo mer ned i vekt. Mange plages av at fettet i avføringen gir diaré og oljelignende småsiving fra endetarmen. Noen opplever at de plutselig må på do – og av og til ikke når frem i tide. Man må rett og slett bruke tid på å venne seg til å bruke Xenical. På en måte oppdrar Xenical en til å spise svært lite fett. De som ikke lykkes i å redusere fettinntaket, slutter gjerne med Xenical på grunn av avføringsproblemene. I studiene har halvparten av deltakerne trukket seg underveis. Et preparat som inneholder halvparten av virkestoffet i Xenical er tilgjengelig reseptfritt under navnet Alli. Det er ytterst sjelden at Xenical bidrar til et vekttap på over ti prosent.

Er du klar til å forandre livsstil?
De fleste må gå opp en slags «motivasjonstrapp» før de klarer å gjennomføre varige endringer i livet sitt. Før du i det hele tatt har begynt på trappen, er du i «før-overveielsesfasen». Du er absolutt ikke klar til å gjøre noe med livsstilen. I «overveielsesfasen» er du kommet så langt at du i hvert fall tenker over saken. I «forberedelsesfasen» planlegger du når du skal starte og hvilke strategier du skal bruke. I «handlingsfasen» gjennomfører du vektreduksjonen, og i «vedlikeholdsfasen» prøver du å innarbeide rutiner for å beholde den oppnådde vekten. Tilbake­fall er vanlig og ikke noen katastrofe. Det å endre livsstil og innarbeide nye vaner er en lærings­prosess som tar tid og krefter.

Kan psykologien hjelpe deg?
Ja, absolutt. Det å gå ned i vekt er mest av alt spørsmål om å forstå egne handlinger og få noenlunde kontroll over dem. En metode som har gitt gode og varige resultater kalles kognitiv adferds­terapi. Psykologen og klienten forsøker i fellesskap å forstå sammenhengen mellom tanker, følelser og spise­adferd. I neste omgang kan bevisst endring av tankemønstrene medføre positive følelser og med det et mer hensiktsmessig spisemønster.

Slankeoperasjoner
Det utføres flere ulike slankeoperasjoner. Alle operasjonene gjør magesekken mindre. I tillegg inne­bærer noen av metodene «utsjalting» av deler av tynntarmen og dermed redusert opptak av næring. Slanke­operasjoner er ikke ufarlige, og mange får komplikasjoner.

I Norge kan en vurderes for slanke­operasjon dersom BMI er over 40 eller BMI er mellom 35 og 40 og en samtidig har en alvorlig sykdom forårsaket av fedmen. Tilbudet om slankeoperasjon er først og fremst rettet mot personer mellom 18 og 60 år, men individuelle vurderinger blir gjort.

Slankeoperasjoner medfører større vekttap enn noen annen behandling. En studie viste at vekttapet to år etter operasjonen var 20 prosent sammenlignet med kun 1,4 prosent hos dem som fikk medisinsk vektbehandling. På grunn av slankeoperasjonenes suksess anbefaler tunge, inter­nasjonale aktører i dag at vektgrensene for slankeoperasjoner bør senkes fra dagens nivå.

Nye medisiner og slankeinngrep
Det foregår mye forskning på vekt­reduserende medisiner. Etter over ti år uten nye slankemedisiner i USA godkjente de amerikanske lege­middel­myndighetene sommeren 2012 to nye tabletter. Den ene, Belviq, svekker sultfølelsen og gir et gjennomsnittlig vekttap på 5–6 prosent, mot 2–3 prosent hos dem som fikk narremedisin. Studiene viste store individuelle forskjeller i effekten. 22,6 prosent oppnådde et vekttap på minst ti prosent etter et år. Den andre medisinen, Qsymia, inneholder to vektreduserende medisiner og finnes i tre ulike styrker. Qsymia har i studiene gitt et vekttap på 5–11 prosent mot 1–2 prosent hos dem som fikk narremedisin. Det synes å være slik at jo mer effektiv medisinene er, desto større bivirkninger har de. Det ser ikke ut til at EU vil godkjenne disse medisinene med det første.

Det forskes også mye på vekt­reduk­sjon ved hjelp av gastroskopiske metoder. Den mest kjente metoden er plassering av en ballong i mage­sekken for å øke metthetsfølelsen.

BMI
– Størrelsen på en kropp beskrives oftest ved å angi verdiene for høyde og vekt. I helsesammenheng er vi opptatt av hvor stor andel av kroppen som består av fett. Man har funnet at BMI (Body Mass Index) reflekterer kroppens fettprosent nokså godt når store grupper mennesker undersøkes.
– BMI regnes ut ved å dele vekt med høyde (i meter) ganger høyde. En person som er 100 kg og 2 meter høy vil ha en BMI på 100 kg/(2 m×2 m) = 25 kg/m². Undervekt er definert som BMI mindre enn 18,5, normalvekt 18,5–25, overvekt 25–30 og fedme innebærer BMI over 30.
BMI og fettprosent: 65 år gamle menn med BMI 20, 30 og 40 vil i snitt ha en fettandel på henholdsvis cirka 17, 29 og 44 % av kroppsvekten. Tilsvarende tall for 65 år gamle kvinner er 30, 41 og 51 % fett. Det må bemerkes at det er naturens orden at kvinner har relativt sett mer fett på kroppen enn menn.
– Men NB! Det blir svært unøyaktig å anslå fettprosenten hos en enkelt person kun ut fra BMI-tallet. Vi må også vurdere størrelsen på muskelmassen. BMI er nokså unyttig og kan være direkte villedende når muskelmassen er svært stor eller svært liten. En muskuløs kroppsbygger er selvsagt ikke overvektig selv om han har høy BMI. En inaktiv, muskelfattig person kan ha en kropp med mye fettvev selv om BMI er helt normal. BMI er altså et hjelpemiddel for å anslå fettprosenten – det er ingen fasit.