Onkel hadde uventede penger i madrassen – og alle andre steder i huset
ADVOKATEN: Den gamle onkelen stolte tydeligvis ikke på bankene og hadde gjemt unna en bra sum på ulike steder i huset. Det førte arvingene ut på en meget hyggelig skattejakt.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
Før du velger privat skifte må du være helt sikker på at avdøde etterlater seg større verdier enn forpliktelser. Den (eller de) arvingene som skriver under på skjemaet «Erklæring om privat skifte av dødsbo» overtar ansvaret for avdødes gjeld. Hvis det viser seg at avdødes verdier ikke er store nok til å dekke forpliktelsene må den/de som har undertegnet dekke underskuddet av egen lomme.
I alle dødsbo er det naturlig å stille spørsmålet om avdøde har gjeld eller andre forpliktelser arvingene ikke vet om.
For en tid tilbake ble jeg kontaktet av arvingene i et bo hvor det ikke var ukjent gjeld, men ukjente verdier som skapte utfordringer for arvingene.
En gammel barnløs og ugift onkel døde. Da han døde hadde han to søsken i live og flere nevøer og nieser etter avdøde søsken. Han hadde ikke særlig nær kontakt med sin slekt de siste årene han levde. Han hadde ikke testament.
Slektningene ordnet med begravelsen og håndterte boet sammen. De undersøkte gjeld og verdier grundig og forsikret seg om at boet gikk i pluss. Det var ikke store verdier – en leid leilighet, et lite bankinnskudd og noe innbo og løsøre. Onkel hadde levd svært, nesten sykelig nøkternt. Etter at begravelsen og andre krav var dekket så det ut som om det ble noe over 100.000 kroner å fordele på arvingene. De overtok boet til privat skifte og møttes en lørdag morgen for å rydde opp i leiligheten og fordele innbo og løsøre.
En av nevøene var interessert i bøker og bladde litt i en av bøkene som stod i bokhylla. Der fant han en 500-lapp. Han bladde videre og fant flere sedler. Det lå penger i mange bøker. De fant også konvolutter med penger i skuffer, klesskap og mellom sengetøyet i kommoden. Det ble rene skattejakten! Ingenting ble kastet før det var saumfart etter sedler. Når de langt ut på natten hadde vært gjennom alt, hadde de funnet over 400.000 kroner.
Og nå oppstod de praktiske spørsmålene. Hvor skulle de gjøre av pengene? Noen mente at det var enkelt: Det var jo bare å dele dem ut der og da. Andre mente at pengene måtte inn på en bankkonto og gjøres skikkelig rede for. Ingen hadde lyst til å passe på fire hundre tusen i sedler over helgen. Men var det så lurt å la pengene ligge i leiligheten til man fant ut hvordan dette skulle håndteres?
Hva gjorde de? Mandagen viste deg seg at ingen bank ville ta imot et så stort beløp i kontanter. Det ble til at nevøen måtte innom fem banker med ca nitti tusen i hver bank. Hva med skatten? Antagelig var dette oppspart lønn og pensjon gjennom lang tid. Pengene var nok beskattet som inntekt og noen renter å betale skatt av blir det ikke i madrassen. Formuesskatt hadde onkel neppe fått, selv om han hadde ført opp pengene på selvangivelsen.
Alle sedlene var heldigvis gyldige. Hvis onkel hadde «spart i madrassen» i mange år, måtte han altså ha hatt et system for å følge med når det kom nye sedler og vekslet inn utgående sedler før de ble verdiløse.
