Om å reise lett eller ikke lett
VI OVER 60-spaltist Trude Drevland innrømmer at hun alltid har for mye med seg på flyet. Men hun tar konsekvensen av dette og sender det med en koffert i flyets buk. Men det gjør ikke alle andre. Og hun irriterer seg over sine medpassasjerer som kommer med hele flyttelass inn på flyet.
Jeg tok flyet til Kristiansand og Arendalsuken tidligere i år, og mens jeg entret flyet gjorde jeg meg nok en gang mine tanker (irriterte meg) over mine medpassasjerer.
Men før jeg utdyper så må jeg si følgende: Jeg er av de reisende som alltid har for mye med meg og derfor er det aldri er aktuelt å «reise lett». Men å reise lett er til de grader blitt et relativt begrep. Lett-reiserne rett og slett stuper inn på flyet med svetteperler i pannen med den lille kofferten. Og hadde det bare stoppet der. Men de kommer gjerne med en stor bag og en eller annen form for fullstappet veske over skulderen. Og den henger der også når vedkommende balanserer seg inn gjennom flykroppen, på vei til setet sitt bak i flyet.
Og noe hensyn til at bagen/vesken over skulderen er rene drapsvåpenet for de som allerede er plassert i setene sine – nei det er uaktuell problemstilling! Og hvem blir surest og lar det gå ut over personalet når det ikke er plass til alle remediene? Sorry, men mange tiår med reising har vist meg at det altfor ofte er de som reiser «lett».
Ofte svette, slitne og utslitte av å dra på mye, er det samme prosedyre ut igjen av flyet. Mens jeg tar håndvesken min, rusler ubesværet ut og venter ubesværet (og ofte litt lenge) på koffert. Og så drar jeg videre – helt uten begynnende infarkt.
Jeg kommer aldri til å være praktisk eller begrensende nok til å reise lett, og jeg venter spent på når flyselskapene skal sette grenser for hvor mye du kan drasse med deg inn på flyet!
