Nytt håp for Marit og alle andre med osteoporose
Norge ligger på verdenstopp når det gjelder osteoporose. Til nå har behandling vært begrenset til å forhindre ytterligere beintap. Men nå har forskere funnet nye angrepsvinkler og medisiner. Det har hjulpet Marit Svendsen.
Osteoporose er en av våre mest utbredte folkesykdommer. Om lag 40 prosent av norske kvinner 50+ er beinskjøre. Men også menn og yngre kvinner kan rammes. Til tross for at Norge ligger på verdenstoppen i melkedrikking – kalk og vitamin D er som kjent anbefalinger i forebygging av osteoporose. Tall fra folkehelseinstituttet beregner at anslagsvis 300.000 nordmenn er beinskjøre, og om lag 50.000 rammes av osteoporoserelaterte beinbrudd hvert år.
– Beinskjørhet er ofte et arvelig, biologisk fenomen. Om lag 70 prosent av beinmassen i skjelettet blir bestemt av våre gener. At det hyppisk rammer nordmenn, men også svensker og dansker, skyldes hovedsakelig våre gener fra Vikingtiden – og ikke mange på vitamin D, sier Erik Fink Eriksen, dr.med., spesialist i endokrinologi og indremedisin.
Snikende og smertefull sykdom
Erik Fink Eriksen regnes blant de fremste eksperter på osteoporose i Norge. Han forteller at det har vært gjort fremskritt de siste årene, både på behandlingsfeltet og i form av medisiner. Men samtidig understreker han at det er viktig at pasientene får stilt diagnose på et tidlig tidspunkt. Å spre informasjon om sykdommen og behandlingsmuligheter er derfor svært vesentlig. Ikke minst fordi osteoporose er en underdiagnostisert sykdom.
For å avdekke osteoporose benytter såkalt DEXA-målinger. Metoden er basert på svake røntgenstråler, der den ene går gjennom beinvevet og den andre gjennom bløtdelene, som måler tettheten av kalk i beinmassen, og følgelig kalsiummengden i skjelettet. Men der hvor tap av beinmasse ikke er stort nok, vil ikke undersøkelsen kunne gi god nok indikasjon. Med andre ord, metoden fanger ikke opp risikopasienter. Det vil si der hvor beintapet ikke har kommet langt nok og har resultert i brudd.
– Mange er ikke klar over at de har osteoporose før de får sitt første spontane brudd, det være seg håndledd, hofter, lårbein og ryggvirvler eller andre deler av skjelettet, fordi sykdommen utvikler seg langsomt og snikende. Når brudd først oppstår kan folk gjerne ha hatt sykdommen i flere år allerede, sier Erik Fink Eriksen.
Noen fakta om osteoporose
– Skjelettet og knoklene våre er levende vev som bygges opp og brytes ned gjennom hele livet. Det er ikke slik at det er hardt og uforanderlig én gang for alle etter oppveksten. Hos barn er oppbygningen og nydannelsen større enn nedbrytningen, og beinmassen er på topp ved 20-30-årsalderen. Men allerede ved 40-årsalderen begynner den å avta. Hos noen enda tidligere. Når nedbrytningen av beinmassen går raskere enn det som er normalt, og når beinmassen kommer under et visst nivå, blir det kalt osteoporose.
– Osteoporose kan oppstå uten andre grunnsykdommer. Hos kvinner etter overgangsalder er mangel på østrogen en av hovedårsakene. Men selv om osteoporose hovedsakelig er forbundet med aldring, kan det også ha sammenheng med andre årsaker, for eksempel langvarig bruk av visse medikamenter, tarmsykdommer som ulcerøs kolitt, Crohns sykdom og cøliaki. Spiseforstyrrelser, lav kroppsvekt, røyking, nyresykdommer, revmatiske sykdommer og beinmargssykdommer – og ikke minst våre gener spiller også inn.
– Ifølge Norsk Osteoporoseforbund anses beinskjørhet av forskerne som en risikotilstand, og ikke en sykdom. Det skyldes at begrepet omfatter alt fra tilstander med lav beinmasse uten brudd til kronisk behandlingstrengende sykdom med flere brudd og store plager.
(Kilde: Norsk Osteoporoseforbund)
Nytt håp med nye medisiner
De siste 15 årene har det blitt utviklet flere nye medikamenter i behandling av osteoporose. Forskerne har også funnet om lag 80 gener som er aktive i beinbyggingsprosessen. Disse genene reguleres av det beinbyggende hormonet parathormon (PTH). Professor dr.med. Kaare M. Gautvik sier i et intervju at parathormonet dannes naturlig i kroppen, men i mindre mengder hos dem som er rammet av osteoporose. Hormonet gitt til mennesker har vist at det bygger opp nytt bein. Gjennom forskning har man utviklet medisiner som inneholder en bit av parathormonet. Noen funger ved at man setter en sprøyte på seg selv en gang om dagen, andre sjeldnere. De fleste medikamenter som er tilgjengelig bygger imidlertid ikke nytt bein i skjelettet. De stabiliserer det. Godt nytt er derfor at det nå er det kommet en ny behandling som er beinbyggende. De som er hardt angrepet av osteoporose kan oppnå opp til 60 prosent økning av beinmassetettheten etter 12 måneders bruk i ryggen og visse områder. sier Fink Eriksen.
Hemmer et protein i skjelettet
Den nye skjelettstyrkende medisinen ble tilgjengelig via individuell stønad etter blåreseptforskriften paragraf 3 i januar 2022. Legemiddelet, Evenity, er et såkalt beindannende monoklonat antistoff som hemmer et protein i skjelettet som heter sklerostin.
– Ved å hemme sklerostin har medikamentet en dobbeltvirkning på skjelettet ved at det både bygger opp bein, og at det hindrer at beinvev nedbrytes. Dermed får beinmassen bedre struktur og styrke, og risikoen for beinbrudd reduseres. For pasienter med alvorlig osteoporose har dette stor betydning. Legemiddelet er det første medisinske virkestoffet for behandling av osteoporose som er godkjent på ti år. Det skal tas i sprøyteform, og kommer som en ferdigfylt penn. Vanlig dosering er to injeksjoner som settes rett etter hverandre, og de settes en gang per måned i 12 måneder, forklarer Erik Fink Eriksen som er professor emeritus ved Universitetet i Oslo og tidligere overlege ved Oslo universitetssykehus. Til daglig holder han til på Osteoporoseklinikken og Spesialistsenteret Pilestredet Park i Oslo.
Fikk livskvaliteten tilbake
Marit Svendsen fra Trondheim har hatt flere kompresjonsbrudd i ryggen og fikk påvist osteoporose i 2018.
– Den nye behandlingen som endelig har blitt tilgjengelig i Norge har gitt god effekt, sier hun.
Marit fikk påvist beinskjørhet da hun var 56 år. I forkant hadde hun ingen aning, selv om både mor og to søstre hadde osteoporose. Først en dag hun var på hytta og rakte løv i hagen, fattet hun mistanke. Uten at hun hadde vært utsatt for belastning fikk hun smerter, som viste seg å være ribbeinsbrudd. Hun tok kontakt med fastlegen og ble henvist til DEXA-måling ved St. Olavs universitetssykehus. Der fikk hun konstatert osteoporose.
– I starten ble jeg satt på medisiner, såkalt bisfosfonat, som ga ubehagelige bivirkninger. Men til tross for flere behandlinger, ble skjelettet gradvis svekket. Blant annet fikk jeg sammenfallsbrudd i ryggen, og sykdommen førte blant annet til at jeg ikke torde å løfte mitt lille barnebarn, av frykt for at det skulle føre til ytterligere brudd, forteller Marit.
Sykemelding og smerter gjorde at hun desperat begynte å undersøke om det fantes andre behandlingsalternativ. Gjennom Osteoporoseforeningen kom hun også i kontakt med spesialist Erik Fink Eriksen høsten 2021. Hun fikk vite om en behandling som ennå ikke var godkjent i Norge, men som virket lovende. Legemiddelet øker dannelsen av nytt beinvev og reduserer nedbrytningen av det. Januar 2022 tentes et nytt håp. Da ble nemlig behandlingen godkjent på blåresept. Som en av de første i landet fikk Marit tilgang til behandlingen. I ett år har hun satt sprøyter med medikamentet i låret, nærmere bestemt to sprøyter en gang hver måned. Bare etter seks måneder viste målinger at beintettheten var økt betraktelig.
Mange fordommer
– Jeg er utrolig glad for betydningen det har for hverdagen min. Målinger av beinmassetettheten viser at jeg nå er utenfor høyrisikogruppen for nye brudd, sier Marit, som brenner for osteoporosesaken. Hun mener at sykdommen, og muligheter for behandling, er for lite kjent. Samtidig påpeker hun at det er mange fordommer knyttet til osteoporose.
– Det mener jeg er helt feil. Sykdommen kommer av seg selv og handler ikke om livsstil. Særlig er jeg opptatt av yngre kvinner som har osteoporose. Tenk å være mor og ikke kunne løfte sitt eget barn, uten å risikere at du knekker noe i ryggen. Jeg er også skeptisk til at et av kravene for å få den nye medisinen er at man må ha hatt tre brudd i ryggen. Det burde jo være bedre at man får denne medisinen tidligere, før man ødelegger ryggen. Særlig hvis man er ung!
Selv er hun fortsatt forsiktig med å løfte barnebarnet sitt. Men det skyldes først og fremst at han har blitt en plugg på 3 år. Hun verdsetter at hun kan fortsette det aktive livet som hun hadde før hun fikk osteoporose. Og ikke minst fordi hun er tilbake i fulltidsstilling som seniorrådgiver ved NTNU.
– Jeg mener at flere burde få tilgang til denne behandlingen. Det må da være bedre samfunnsøkonomisk enn at folk skal bli sykemeldt eller uføre, sier hun.
