REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

elderly,man,using,laptop,at,kitchen,table

Nei, vi eldre er ikke sure. Bare triste av og til, og litt skremt

KOMMENTAR: Tar myndigheter, bedrifter og organisasjoner hensyn til de 600.000 nordmennene som har liten eller ingen digital kompetanse – hvorav de fleste er eldre? Nei, og alle endringene som skjer hele tiden, gjør noe med oss.

Tekst: Marianne B. Skou Foto: NTB

737b6c1e d943 de3a efad 10e4173a5046

Nei, vi er ikke spesielt sure, vi eldre. Eller dumme. Bare triste av og til, og litt skremt. Pga. alt det vi var glade i, som ikke er der lenger. Og alle endringene som skjer – hele tiden. Det gjør noe med oss.

Eldre har gjennom historien alltid måttet tilpasse seg nye forhold og krav – det er en naturlig del av livet. Men neppe så raskt og så omfattende som vi opplever i dag.

I mors og fars levetid var de epokegjørende teknologiske endringene videreutviklingen av de store oppfinnelsene – som toget/dampmaskinen (rundt år 1800), telefonen (år 1876), elektrisiteten (slutten av 1800-tallet), bilen (rundt år 1900) og flyet (år 1903) og de enorme mulighetene dette ga. Mens vår tids store forandringer dreier seg om datautvikling.

Hva har digitaliseringen gjort med hverdagen vår – på godt og vondt?

Fordelene med den digitale verden er mange – for alle, og særlig for de unge. Men ulempene er også mange – særlig for de eldre.

Sosiale medier har endret samfunnsdebatten radikalt. Folk flest er blitt mer engasjert i saker og i hverandre, og nå kan alle delta – i demokratiets navn. Så bra! Før gikk veien til det offentlige rom primært via redaktørstyrte aviser. For noen få.

Men når den misbrukes, åpner den digitale verdenen samtidig opp for hat og polarisering, for fake news, personangrep og konfrontasjon. Det er skremmende for demokratiet når folk kvier seg for å engasjere seg politisk. Av frykt for den negative eksponeringen som følger med.

Spam og svindelforsøk

Litt mer forståelse fra samfunnet rundt oss for hvordan det er å være eldre i datasamfunnet – for oss 1 million nordmenn over 60 – hadde vært fint.

Vi må følge med i utviklingen. De fleste «oppi årene» velger derfor å tilpasse seg dataverdenen for det mest nødvendige:

Mange av oss har Iphone og PC, bruker nettbank og BankID, er kanskje på Facebook og Instagram, og de fleste vippser i vei. Men hele tiden med en varselklokke i bakhodet om at du – som ikke vet mer enn det nødvendigste og ikke skjønner all verdens operativsystemer – lett kan bli utnyttet eller taste feil. Kanskje bankkontoen blir tømt? Eller han fyren på Tinder er en skurk?

Og så er det noe som heter spam, svindelforsøk og litt skumle telefoner fra fjerne strøk nattetid. Og svindlere som sier de ringer fra banken. Og pakker vi må hente, som vi ikke har bestilt. I fjor ble 300.000 nordmenn lurt i forbindelse med netthandel.

Verst er nesten alle henvendelsene du ikke ønsker, og heller ikke vet hva er. «I gamle dager» ba du aktivt om noe du var interessert i. I dag må du bruke tid – og adrenalin – på å slette ting du ikke har bedt om! Det gjør de som ikke er dataeksperter blant oss, usikre og litt skremt. Som igjen gjør at vi holder oss enda mer borte fra PC-en!

Og det meste oppdateres i ett kjør, med stadig smartere løsninger. Sikkert supert for de yngre. Men ikke for oss som nettopp strevde oss gjennom den siste oppdateringen, og nå må i gang med den neste. Og som heller ikke har noe IT-kontor på jobben eller andre å spørre om hjelp.

Ustoppelig elendighet

Før fikk vi servert litt av verdens elendighet gjennom noen få aviser og én begrenset TV-kanal. I dag får vi all verdens elendighet ustoppelig servert døgnet rundt – på en haug av kanaler og mobiltelefonen i lommen.

Og så er det angrep på Stortinget (2020). Påvirkning av amerikanske valg (2016). Sommerens store cyberangrep mot 12 av departementene våre. Og nylig varslet Nasjonal sikkerhetsmyndighet oss om «et alvorlig digitalt angrep mot en rekke virksomheter i Norge». Ikke rart vi blir skremt.

Er samfunnet vårt tilrettelagt for dette enorme skiftet? Tar myndigheter, bedrifter og organisasjoner hensyn til de 600.000 nordmennene som har liten eller ingen digital kompetanse – hvorav de fleste er eldre? Legger de opp virksomheten deretter? I liten grad.

Mange eldre foretrekker å ringe fremfor å rote rundt på nettet. For det er det vi alltid har gjort, og det er raskere – i utgangspunktet. Men når du ringer banker og offentlige instanser i dag, får du ofte beskjed om at «det er så fryktelig mange som ringer oss akkurat nå». Sannheten er nok heller at de nesten ikke har ansatte som tar telefonen lenger, så det er derfor det tar tid!

Skatteetaten fikk i Aftenposten gjennomgå for servicenivået sitt av en pensjonist i fjor høst – med rette.

Og mange butikker kan du ikke ringe lenger – overhodet. De innrømmer det selv: «Vi tar ikke telefonen, bruk nettet!»

Hva med en digital hjemmetjeneste?

Problemet med manglende datakunnskap dør ikke bokstavelig talt ut av seg selv om noen år, for de som måtte tro eller håpe det. For det er ikke bare «gamlinger» som er lite digitale. Selv i ett av verdens mest digitale land vil det alltid være en relativt stor gruppe uten datakompetanse.

nyhetsbrev egenannonse4323

Vi eldre tenker ikke som de yngre. Lever ikke som de yngre. Vi har ikke laptopen med oss døgnet rundt – ikke på seniorsenteret eller på T-banen, ikke på kafeen eller på turen i Marka. Vi har andre behov! Det bør samfunnet rundt oss ta hensyn til, istedenfor å legge ned Eldreombudet! Seniornett tilbyr nyttige datakurs for eldre, men hva med en digital hjemmetjeneste? Bare for å nevne noe.

Med siste regjeringsendring nå i høst har vi fått et eget digitaliseringsdepartement. Det bør ta fatt i noen av de utfordringene som digitaliseringen påfører en stor og økende del av befolkningen. For vi utgjør en viktig og kjøpesterk brukergruppe, som i merkelig liten grad får brukertilpasset våre behov og vår livssituasjon.

Andre verdier

Jo tidligere man lærer, jo bedre sitter ny kunnskap. Interesse gir kunnskap – og omvendt. Min generasjon har gjennomlevd denne vanvittige utviklingen et godt stykke ut i livet. Vi fikk vår første mobiltelefon da vi var 40, og datamaskin bare 10 år før. Neste generasjon fikk begge deler i tenårene, barna deres snart på barnehagestadiet. Alder har alt å si.

Så i motsetning til de besteforeldrene som er nesegrus imponert over barnebarnas datakunnskaper, er ikke jeg det minste imponert. For de lærte mens de var unge, i motsetning til oss. Vi får heller gi dem andre verdier. Det vi er gode på – som tur i skogen, Flåklypa, vafler og Kardemomme by.

Vi har så mye annet enn ny teknologi som vi heller vil fylle den siste tiden med.