Nav: Dette må til for å bli ufør

Det er mange regler å forholde seg til som ufør: Er du helt eller delvis ufør før du går av med alderspensjon, kan det for eksempel få konsekvenser for pensjonen din. Det kan også få betydning for tjenestepensjonen din – og for dine faktiske muligheter for avtalefestet pensjon (AFP). Og visste du at du faktisk kan få uføreytelser fra andre enn Nav, selv om du ikke er «syk nok» til å få det fra Nav?

Strenge krav for å bli ufør

– Det stilles strenge krav for å kunne fylle vilkårene for hel eller gradert uføretrygd. En av Nav sine viktige oppgaver er å hjelpe personer med å komme helt eller delvis i jobb, sier Mona Kagnes, fungerende seksjonssjef i ytelsesavdelingen i Nav.
Hun sier videre at for å kunne vurdere om en person kan ha rett på uføretrygd, har det i de fleste sakene vært et lengre oppfølgingsløp:

– Der skal Nav sammen med den det gjelder avklare arbeidsevnen, og bistå personen med å se og finne muligheter for arbeid på heltid eller deltid dersom dette er mulig.

Kagnes forteller at Nav har en rekke arbeidsrettede tiltak og virkemidler som kan vurderes for at den enkelte skal kunne komme helt eller delvis i arbeid.

– Hver sak blir individuelt vurdert og fulgt opp. Det vil derfor også være ulike oppfølgingsløp i saker ut fra den enkeltes situasjon og muligheter.

Hun poengterer at alt som kan være aktuelt av medisinsk behandling og arbeidsrettede aktiviteter er forsøkt før Nav vurderer at en persons arbeidsevne er varig nedsatt til ethvert arbeid og om vilkårene for uføretrygd er oppfylt.

Tiltak- og behandlingskrav
Før uføretrygd kan bli vurdert, må mulighetene dine til å være i arbeid være avklart. Dette betyr at du må ha gjennomført individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak enten i din nåværende jobb eller ute i en tiltaksbedrift. I tillegg må du har gjennomført all hensiktsmessig behandling som kan bedre arbeidsevnen din. Dette må være dokumentert fra lege.

Nav kan avslå søknaden dersom en som søker om uføretrygd «uten rimelig grunn nekter å gjennomføre behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak».

Hva menes med hensiktsmessig behandling?

Hva menes med individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak?

Hvor henter Nav opplysninger?
Vi har tidligere skrevet om hvor Nav kan hente opplysninger fra – og hvem de kan dele sine opplysninger med. Det kan for eksempel være aktuelt å dele uføreopplysninger med forsikringsselskaper som skal behandle krav om uføreutbetalinger.
Men hvor kan Nav egentlig hente inn opplysninger i forhold til en uføresøknad?

– Det varierer fra sak til sak hvilke opplysninger det er behov for å innhente for å kunne vurdere arbeidsevnen. Det vil være behov for å innhente medisinske opplysninger, og det kan være aktuelt å innhente andre opplysninger som sier noe om hva som er forsøkt for eksempel på arbeidsplassen eller i et arbeidsrettet tiltak, sier Kagnes.

Hun sier videre at de henter inn de opplysningene de trenger for å kunne ta en vurdering i en søknad om uføretrygd – og at de nødvendige opplysningene som regel er vedlagt i søknaden, i og med at en søknad vanligvis blir sendt etter avklaringen ved Nav-kontoret.

– Det er likevel noen tilfeller der vi må innhente ytterligere opplysninger, slik som inntektsopplysninger, opplysninger om utenlandsopphold, ytterligere informasjon fra lege eller spesialist eller fra tiltak søkeren har deltatt i.

Nav-legen vs. fastlegen
Du må ha med erklæringer fra lege og noen ganger også legespesialist, i søknad om uføretrygd.
Men hva med «Nav-legene»? Nav har jo egne rådgivende leger. Så hva gjør disse – og hvordan er egentlig forholdet mellom pasientens egen lege og Nav-legen?

– Det er fastleger og spesialisthelsetjenesten som utreder og behandler pasienter. Det gjør ikke de rådgivende legene i Nav, sier Kagnes.

Hun uttaler videre at Navs rådgivende leger ikke overprøver erklæringer som kommer fra fastleger og spesialisthelsetjenesten.

– De rådgivende legene i Nav gir råd til veiledere og saksbehandlere i Nav, basert på tilgjengelig medisinsk informasjon og saksdokumenter – og de har i utgangspunktet ingen kontakt med personene som søker om uføretrygd, sier Kagnes.

Hun forteller at rådgivende lege fungerer som en medisinsk rådgiver for veileder eller saksbehandler i Nav og bistår dem med å forstå og tolke de medisinske opplysningene i enkeltsaker.

– En del av de rådgivende legenes vurdering er å ta stilling til om det foreligger tilstrekkelige medisinske opplysninger. Det er saksbehandlere og veiledere som fatter vedtak i enkeltsaker. Den rådgivende legen gjør ikke det, poengterer Kagnes.

Her kan Nav hente informasjon
Det er egne hjemler i folketrygdloven som sier noe om hvem Nav kan hente inn opplysninger fra. De kan for eksempel kan innhente opplysninger fra:

– Dersom vi skal innhente opplysninger fra lege vil vi først kontakte søkeren for å be vedkommende om å innhente opplysningene selv. Dersom dette ikke lar seg gjøre, vil vi be om å få behandlerens navn slik at vi kan innhente opplysningene selv, forteller Kristian Munthe, avdelingsdirektør i ytelsesavdelingen i Nav.

Nav kan eksempelvis ha behov for å innhente ytterligere medisinske opplysninger i saker der det er nødvendig for å vurdere sammenheng mellom årsak til uføre og yrkesskade – eller i saker det de medisinske opplysningene i saken ikke er gode nok til å vurdere om inngangsvilkårene for uføretrygd er oppfylt.

Du samtykker når du søker
Over kan du se noen av stedene Nav kan innhente opplysninger om deg. Men er det slik at Nav kan innhente helseopplysninger også uten pasientens samtykke? Og kanskje uten av pasienten vet om det?

– Personen som søker om uføretrygd har allerede gitt sitt samtykke til at vi innhenter opplysningene som er nødvendig for å avgjøre søknaden, svarer Kagnes.

Hun henviser til et sted i søknaden hvor søkeren må skrive under på at han eller hun gir tillatelse til dette:

– I punkt 6 i søknaden om uføretrygd (NAV 12-06-50), skal personen skrive under på søknaden. Rett over underskriften står følgende: «Jeg er kjent med at NAV kan innhente de opplysningene som er nødvendig for å avgjøre søknaden min. Opplysningene er gitt etter beste skjønn og overbevisning og er så fullstendige som mulig. Erklæringen og underskriften gjelder hele søknaden om uføretrygd», forteller Kagnes.

Hun viser også til det som står i Folketrygdloven § 21-4 om «Innhenting av opplysninger og uttalelser».
Utdrag fra det som Folketrygdloven bestemmer om innhenting av opplysninger og uttalelser:

«Opplysninger kan innhentes fra helsepersonell, andre som yter tjenester forutsatt at de gjør det for trygdens regning, arbeidsgiver, tidligere arbeidsgiver, tilbyder av posttjenester, utdanningsinstitusjon, barnetilsynsordning, offentlig virksomhet, Folkeregisteret, pensjonsinnretning, forsikringsselskap og annen finansinstitusjon og regnskapsfører. Adgangen til å innhente opplysninger etter første og andre punktum omfatter også opplysninger om andre enn stønadstakeren. Arbeids- og velferdsetaten har også rett til å innhente opplysninger fra arbeidsgiver og tidligere arbeidsgiver i forbindelse med utredning og produksjon av statistikk på de områdene etaten administrerer.» Kilde: Folketrygdloven §21-4

Saksbehandlingstid på uføresøknad
Vi har tidligere fortalt om hvordan et nytt digitaliseringsprosjekt har ført til at enkelte nå kan få avgjort og utbetalt uførepensjoner fra bank eller forsikringsselskaper på dagen. Men da er du allerede erklært ufør av Nav. Og disse søknadene er da basert på Navs tidigere saksbehandling.

Så hvor lang tid tar det egentlig, fra du starter utredning, behandling og arbeidstiltak – og til du eventuelt får tilkjent uføretrygd fra Nav?

– Tidsperspektivet for en avklaring av en persons arbeidsevne vil variere fra sak til sak. Personer som kan ha rett på uføretrygd har ulik bakgrunn og helseutfordringer. Det er derfor svært ulike saker som avklares, og derfor ulike løp som kan være hensiktsmessig. For noen vil det kunne ta tid å avklares medisinsk, for andre kan det ta tid å finne ut av hvilket arbeid som kan være aktuelt, og hvor mye man eventuelt kan jobbe, sier Kagnes.

Saksbehandlingstider i Nav kan variere fra fylke til fylke. Men behandlingstida for uføresøknad er stort sett fire måneder.

Avslag på uføresøknad
Hvert år er det rundt 30 000 personer som får innvilget uføretrygd – og rundt 6000 personer får avslag på sin søknad.

– For å ha rett på uføretrygd, er det en rekke vilkår som må være oppfylt, poengterer Kagnes.

De fleste som får avslag, får det på grunn av at det ikke er gjennomført tilstrekkelig medisinsk behandling og/eller arbeidsrettet utprøving for å avklare arbeidsevne.

– Men hva skjer med disse som får avslag, dersom de ikke er i stand til å jobbe?

– I en sak hvor en person har fått avslag på søknad om uføretrygd, vil Nav ofte ha en dialog med vedkommende. Nav vil sammen med personen avklare hva personen selv ønsker framover av type hjelp fra Nav. En person vil alltid ha rett til å få vurdert hvilken type oppfølging vedkommende har behov for, når det gjelder å komme ut i eller beholde arbeid, sier Kagnes – og henviser til NAV-lovens § 14 a.

Hun legger til at Nav også vil ha en dialog med personen hvis det er aktuelt å avklare eventuelle rettigheter til inntektssikring. Og hun poengterer også muligheten for å anke Navs vedtak:

– Alle som søker om uføretrygd og får avslag har rett til å klage på vedtaket, dersom de mener at vedtaket er feil.