Hva gjør vi når verden uroer oss?

Samtidig går livet videre. Vi passer barnebarn, haster til jobb, lager middag, legger oss og står opp igjen – med verden på nattbordet i form av en mobiltelefon. Spørsmålene melder seg: Burde jeg være bedre forberedt? Har vi det vi trenger hjemme hvis noe skjer? Og hvordan tar vi vare på oss selv når bekymringen får for stort rom? Kjenner du at fokuset på verdens uroligheter gjør deg litt engstelig? Da er du ikke alene.

Det kan bli for mye

Atle Dyregrov er spesialist i klinisk psykologi og professor emeritus ved Klinikk for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen. Gjennom hele sin karriere har han jobbet med sorg og traumer, både ved dagliglivets kriser og ved større ulykker og katastrofer. Han er forfatter av en rekke bøker om temaet.

Dyregrov understreker at det er helt forståelig at mange av oss opplever mer uro i hverdagen nå.

– Det er trussel om krig og uenigheter om landområder, samtidig som vi har flere klimakatastrofer. Verden slik vi kjenner den, er i forandring.

Er du bevisst på hvor mye tid du bruker på å sjekke nyhetene? Via skjermene våre blir vi bombardert med inntrykk og informasjon fra hele verden. Det kan bidra til å øke uroen, forteller psykolog Atle Dyregrov: 

– Kanskje kan du velge et tidspunkt på dagen der du oppdaterer deg på det du trenger å vite? Det er viktig å få med seg nyhetene, men det kan bli for mye, og det kan øke urotankene, sier Dyregrov, som har flere råd i slutten av artikkelen.

Vær forberedt!

Uro er noe vi mennesker har vanskelig for å leve med, understreker psykologen. Samtidig kan uroen også hjelpe oss å mobilisere ressursene våre. En «sunn dose» engstelse for verdens tilstand kan for eksempel gi motivasjon til å fylle opp beredskapslageret. På den måten kan uroen bidra til at vi faktisk er bedre forberedt dersom en krise skulle oppstå.

«Totalforsvarsåret 2026», kalles det. Året der Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig skal styrkes. For å klare det, skal vi gjennomgå, utvikle og øve beredskapsplanene våre. Til det beste for landet. Da må alle være med.

Dette står det på nettsidene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Vi har spurt fagdirektør i DSB, Tore Kamfjord, om hva vi trenger å vite for å være godt nok forberedt på en potensiell krise.

Mat og drikke

– Først og fremst: Hva bør man faktisk ha hjemme for å være rimelig forberedt?

– God egenberedskap handler først og fremst om å kunne klare seg selv hjemme i en uke dersom strømmen forsvinner, mobil- og internett ikke virker, vannet i springen blir borte eller butikkene ikke er tilgjengelige, sier Kamfjord.

– Det betyr at man bør ha nok drikkevann, ekstra mat med lang holdbarhet, mulighet til å holde varmen, lommelykt, radio og nødvendige medisiner. Dette er en måte å gjøre hverdagen tryggere på dersom noe uventet skjer.

– Hvordan bør mat, vann og annet utstyr lagres for å holde seg best mulig over tid?

– Mat og vann bør oppbevares tørt, mørkt og gjerne litt kjølig. Det er lurt å velge mat som tåler lagring i rom-temperatur, og som du er vant til å bruke. Vann kan lagres på flasker eller kanner som er beregnet for drikkevann. Når det fylles og oppbevares riktig, kan det stå i årevis.

Det enkleste er å ha mat som kan spises kald eller som krever svært enkel tilberedning

– Mange velger knekkebrød, havregryn, hermetikk og supper. Har man tilgang til grill, stormkjøkken eller kan tilberede mat på en vedovn, gir det flere muligheter, men det er ikke nødvendig for å være rimelig forberedt.

Sykdom og medisiner

Dersom du går på faste medisiner, er det lurt å ha minst sju dagers ekstra forsyning av dem hjemme.

– En god vane er å hente ny resept før man er i ferd med å gå tom, tipser Kamfjord.

Dersom du mottar helsetjenester i hjemmet, vil du også få hjelp i en krise, men det kan ta lenger tid enn man er vant til.

– Det er lurt å planlegge for å klare seg selv så lenge som mulig, og gjerne snakke med pårørende om hva man eventuelt trenger hjelp til.

Ikke i tilfluktsrom

Mange har pelskledde familiemedlemmer. 

– Man bør ha ekstra mat, vann og eventuelle medisiner også til kjæledyrene. Dersom det skulle bli nødvendig med evakuering, er hovedregelen at man selv har ansvar for dyret sitt. Det kan derfor være lurt på forhånd å tenke gjennom hvem som kan hjelpe, eller hvor dyret kan være dersom man ikke kan ta det med seg. Det er ikke tillatt å ha med dyr i tilfluktsrom.

– Hva med drivstoff; er bensin bedre enn elbil i en krise?

– I en beredskapssituasjon er det ikke avgjørende om man har elbil eller bensinbil. Det viktigste er at man har nok strøm på batteriet eller nok drivstoff på tanken. Ved langvarige strømbrudd vil både ladestasjoner og bensinpumper kunne slutte å fungere.

Vanlige feil

Vi spør også Kamfjord om det er noe mange av oss har en tendens til å overse når vi fyller på beredskapslager.

– Mange har for lite drikkevann hjemme, og glemmer å tenke på hvor mye vann man faktisk bruker hver dag, både til matlaging og hygiene.

– En annen vanlig feil er å lagre mat man ikke liker, eller utstyr man ikke vet hvordan man skal bruke, legger han til. 

– Og så er det noen som tenker at man må ha alt i orden med én gang, men det stemmer heller ikke. Litt er bedre enn ingenting. Dette handler mest om å være forberedt på å håndtere strømbrudd, uvær og andre hverdagslige hendelser.

– Men hvis det verst tenkelige skjer og vi våkner til krig – hva er det første vi bør gjøre?

– Det viktigste er å bevare roen og følge råd og informasjon fra myndighetene. Man bør bruke pålitelige kilder og være forsiktig med rykter i sosiale medier. I utgangspunktet skal man bli der man er, med mindre man får beskjed om noe annet. God egenberedskap gjør det lettere å håndtere også svært urolige situasjoner.

Er du urolig?

Litt uro kan virke skjerpende og motiverende. Men er du så urolig at det går utover livskvaliteten, bør du jobbe for å finne en balanse.

Psykolog Dyregrov trekker fram viktigheten av å ha noen å snakke med.

– Det kan være en venn, et familiemedlem eller en nabo. En du kan snakke konstruktivt med når du er urolig, en som kanskje kan dempe uroen litt, sier han.

Like viktig er det å snakke om helt andre ting enn det du er urolig for. Det er viktig å ta pause fra uroen.

God metode

Atle Dyregrov anbefaler en metode der man setter av en fast tid til å tenke på det man er bekymret for.

– Hvor ofte og hvor lenge varierer, men utsett grublingen og bekymringen til denne faste tiden. Psykologen kaller det «uro-tid».

Slik fungerer det:

Distraher deg selv 

Resten av dagen vil urolige tanker naturligvis kunne dukke opp, men nå vet du at du har en egen «uro-tid». Prøv å si til deg selv at du skal legge vekk bekymringene for nå, og at du skal komme tilbake til dem i «uro-tiden».

Det er nemlig sunt å distrahere seg selv fra urotanker. Gjør hyggelige ting, følg rutinene dine, snakk med venner, bruk kroppen i mosjon eller trening. 

Dyregrov understreker at alle disse tingene er bra for oss, og at de gjør oss enda mer rustet til å møte en potensiell krise.

Han trekker også fram hvor viktig pusten vår kan være når vi lever med uro.

– Når uroen blir stor, kan du prøve å puste på en måte som aktiverer den delen av nervesystemet som gjør oss roligere: Pust dypt inn nesen, hold pusten litt, pust ut gjennom munnen – og gjør utpustet lengre enn innpustet. 

Vær en beredskapsvenn

Egenberedskap handler ikke bare om utstyr, men også om kunnskap, planlegging og fellesskap.

– Vi oppfordrer alle til å være en beredskapsvenn: Snakk med familie, venner og naboer om hvordan dere kan hjelpe hverandre dersom noe skjer. Små forberedelser i forkant kan gi stor trygghet. Har du egenberedskapen noenlunde i orden, bidrar du også til landets samlede beredskap fordi det blir færre som trenger hjelp fra kommuner, nødetater og frivillige organisasjoner, sier Kamfjord.