Når testamentet ikke stemmer med virkeligheten
Da arven skulle fordeles, stemte ikke testamentet med virkeligheten. Så noen arvinger måtte se langt etter «deres» verdier i testamentet som i mellomtiden var gitt vekk til noen andre. Helt lovlig.
Scener på et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
Hvis du ikke oppretter testament, skal arven etter deg fordeles etter arvelovens regler. Arveloven har svar på både hvem som er dine arvinger, hvor stor andel av verdiene hver av arvingene skal ha og regler om hvordan de fysiske tingene, som biler, båter, innbo og løsøre og andre verdier skal fordeles mellom arvingene, eventuelt selges.
Hvis du ikke er fornøyd med de standardløsningene arveloven gir for arveoppgjøret etter deg, må du opprette et testament hvor du overstyrer arveloven og skreddersyr den løsningen du vil ha.
For en tid tilbake bisto jeg en barnløs, ugift kvinne med å opprette testament. Hun hadde verdier i form av en verdifull enebolig som virkelig var møblert – med møbler, tepper, malerier og annen kunst.
Hun var minst like opptatt av å bestemme hvem som skulle ha hvilke innbo- og løsøregjenstander, som hvordan den økonomiske verdien av boligen skulle fordeles.
Etter en del frem og tilbake fikk vi på plass et ryddig testament. Originalen ble sendt den lokale tingretten der hun bodde for registrering og oppbevaring.
Årene gikk, jeg hørte ikke noe fra henne før jeg ble kontaktet av arvingene etter at hun døde.
Det viste seg at noen år etter at testamentet var opprettet, hadde kvinnen solgt eneboligen og flyttet til en mindre leilighet. I den nye leiligheten var det ikke plass til alt hun eide av innbo og løsøre. Noe av det hun ikke fikk plass til solgte hun. En god del ga hun bort. Etter hussalget hadde hun mange penger på konto. Men med årene minket bankinnskuddet kraftig. Arvingene hadde ikke oversikt over hvor pengene var blitt av – men det var grunn til å tro at hun i årenes løp hadde gitt bort ganske mange penger.
Men hun hadde ikke endret testamentet. Da arven skulle fordeles stemte virkelig ikke «kartet med terrenget». Noen av innbo- og løsøregjenstandene hadde hun gitt bort til de samme personene som var tiltenkt gjenstandene i testamentet. Da var det ikke så vanskelig. Men andre gjenstander nevnt i testamentet var gitt til helt andre personer.
Jussen er i og for seg enkel: Så lenge hun var klar i tanken og ikke ble presset eller lurt var hun i sin fulle rett til å gi bort det hun ville til hvem hun ville. Hun var ikke bundet av sitt eget testament. Hun kunne fritt gi bort det store J.C. Dahl maleriet til niesen Kari selv om det står i testamentet at maleriet skal arves av nevøen Per. Per kan ikke vise til testamentet og kreve at Kari utleverer maleriet. Det følger også av arvelovens paragraf 58 at den som etter et testament skal arve en bestemt ting ikke kan kreve økonomisk kompensasjon fra boet hvis tingen ikke er i boet når arven skal fordeles.
Lærdommen er at testamenter er «ferskvare» og at det kan bli et ganske turbulent og vanskelig arveoppgjør hvis det har skjedd store endringer etter at testamentet ble opprettet.
