Når det gjør vondt i gallen

– Gallestein er små steiner som dannes i galleblæren. De fleste merker ingen symptomer, men dersom steinene blokkerer gallegangen kan de forårsake en intens, krampaktig smerte. Personer med gallestein har også risiko for å utvikle betennelse i galleblæren. Gallesteinskolikk og galleblærebetennelse kjennetegnes ofte av smerte under den høyre siden av ribbeina, og smertene stråler opp i høyre del av ryggen og skulder. Å trekke puste kan kjennes skarpt og stikkende. Og kvalme og oppkast, feber og dårlig allmenntilstand følger gjerne med, sier spesialist i allmenn medisin, Mariann R. Mathiesen på Østerås legekontor i Bærum. 

Utredning og diagnose
Ikke sjelden kommer gallesteinsanfall brått på, gjerne etter et måltid med fet mat eller om kvelden. Vanligvis varer anfallene noen timer, og med tiden kan gallestein støtes ut i tarmen av seg selv, vel å merke om de er små. Ifølge legehåndboka kan gallestein blokkere gallegangen – og gallen blir stående i galleblæren og når ikke ut i tarmen. Da blir galleblæren irritert og hoven – en betennelsestilstand som på fagspråket kalles kolecystitt. Galleblærebetennelse kjennetegnes av smerter i øvre høyre del av magen under ribbeina, særlig om legen trykker der. Symptomer som feber, redusert matlyst, gulsott (gulskjær i hud og øyne), kløe i huden og blek avføring følger som regel med. Tilstanden er alvorlig og behandles ofte med å fjerne galleblæren i den akutte fasen, mens andre ganger venter man noen måneder med inngrepet, etter at betennelsen er under kontroll, sier allmennspesialisten. 

Dersom du har typiske gallesteinssmerter, er det alltid grunn til å ta tilstanden på alvor og oppsøke lege. Det vil da bli tatt blodprøver og man rekvireres til ultralydundersøkelse for nærmere utredning. I noen tilfeller gjøres også annen bildediagnostikk som CT eller MR. 

 Ved gjentatte gallesteinsanfall og ved galleblærebetennelse anbefaler man at galleblæren fjernes. Man kan nemlig leve godt uten galleblære. Det har ingen hensikt kun å fjerne steinene, da nye kan dannes. Operasjonen utføres vanligvis ved kikkhullskirurgi i narkose.

Et smertemareritt
En 64-åring fra Bærum, som vil være anonym, opplevde akutt gallesteinsanfall for 15 år siden. Siden har hun slitt med fordøyelsesplager, men av personlige årsaker valgte hun å se det an – til en dag i sommer hun ble akutt innlagt med galleblærebetennelse. Nå ser hun frem til operasjon som forhåpentlig vil gjøre henne smertefri. 

– Allerede for et halvt år siden fikk jeg tatt ultralyd av galleblæren, som viste at jeg hadde en stor gallestein, noe som sannsynligvis har vært grunnen til magesmertene jeg har slitt med til og fra i årevis. Men fordi jeg har hatt flere mageoperasjoner gjennom de siste to tiårene, blant annet tykktarmskreft og to tarmslyngoperasjoner, var jeg ikke særlig lysten på en ny operasjon, sier Bærumskvinnen.

Etter en tid med mye stress, både i jobb og privat, våknet hun en morgen med sterke smerter øverst i ryggen og foran i brystet. Hun trodde hun var i ferd med å få hjerneinfarkt og tok kontakt med legevakten. Der ble hun undersøkt, men ingenting tydet på at det var noe galt med hjertet. Legen mente smertene kunne ha muskulære årsaker, og hun fikk forskrevet betennelsesdempende midler (NSAID) og smertestillende – og dro hjem igjen. Men to dager senere var smertene blitt uutholdelige, denne gangen lokalisert i magen under høyre ribbein, som strålte ut i skulderen. Ved nytt besøk på legevakt ble hun øyeblikkelig innlagt på sykehus, og der viste blodprøver, ultralydundersøkelse og MR betennelse i galleblæren. Hun ble tilført antibiotika og væske intravenøst og sterke smertestillende medikamenter. Etter noen dager på sykehus avtok smertene, men kirurgene anbefalte likevel å operere vekk galleblæren. Men først etter å ha fått kontroll på betennelsen for å forhindre komplikasjoner.

– Jeg angrer for at jeg ikke søkte om operasjon tidligere, da kunne jeg kanskje vært spart for mye lidelse. Mitt råd til andre med plagsomme gallesteinssmerter er å fjerne uhumskhetene først som sist, sier hun.

Ulike behandlingsmetoder
– Kirurgi: De fleste klarer seg fint uten galleblære, og har man smertefulle gallesteinsanfall eller galleblærebetennelse, er som oftest den beste behandlingen kirurgi. Det er flere måter å operere ut galleblæren på. En vanlig metode i dag er ved såkalt kikkhullskirurgi, også kalt laparoskopisk kirurgi. Kirurgen opererer da via en tynn slange med et kamera på tuppen gjennom noen små kutt i magen. Inngrepet gir lavere sannsynlighet for komplikasjoner enn ved tradisjonell åpen kirurgi. Vanligvis kan man da reise hjem allerede dagen etter operasjonen, mens ved åpen kirurgi kan sykehusoppholdet vare i flere dager. Om en gallestein sitter fast i gallegangen fra galleblæren til tarmen, kan den av og til fjernes med et endoskop. Legen fører da et instrument (slange) inn gjennom munnen ned forbi magesekken og henter ut steinen nedenfra. 

Svært få har komplikasjoner knyttet til gallesteinsoperasjon. Men for noen er kirurgi risikofylt på grunn av dårlig helse. Noen ønsker ikke av andre grunner operasjon. 

– Legemidler: En alternativ behandling kan være å løse opp gallestein med legemidler, en behandling som tar seks til atten måneder og kan gi bivirkninger som stigende kolesterolnivå og diaré.

– Lydbølger: En annen form for behandling er sjokkbølgebehandling. Den passer best for små gallesteiner som ikke lager blokkeringer i gallegangen. Behandlingen innebærer bruk av lydbølger for å knuse gallesteinene, som deretter passerer ut i avføringen. Hovedproblemet med begge disse behandlingsmetodene er at kroppen kan lage nye gallesteiner etterpå, og derfor er disse metodene lite brukt.

Prognose
Ved kraftig gallesteinsanfall eller kolecystitt vil legene anbefale å fjerne galleblæren. Det vil forebygge nye anfall og mulige komplikasjoner. Forskning viser følgende:

1: Hvis du ikke får operert ut galleblæren etter kolecystitt, er sjansen stor for at du får ny betennelse. Det er også risiko for andre sykdommer. Den mest fryktede av disse er blodforgiftning, en alvorlig infeksjon. Dette er en komplikasjon som krever intensiv behandling. 

2: Hvert år får 1 av 100 personer som har gallesteinsanfall betennelse i galleblæren (kolecystitt).

3: Etter å ha fått fjernet galleblæren, er sjansen for å få galleveissykdom svært liten. Forskjellen fra før inngrepet er at gallen ikke lenger lagres, men den renner ut i tynntarmen. Hos enkelte vil det kunne gi diaré, men vanligvis bare den første tiden etter operasjonen. Enkelte studier antyder også at kolesterolet i blodet blir noe forhøyet etter at galleblæren er fjernet – og derfor er det ønskelig å kontrollere dette med passe mellomrom.

4: Man trenger ikke legge om dietten etter fjerning av galleblæren, men mange vil oppleve at flere små måltider føles bedre enn store, fettrike.

Hva kan forverre gallestein
Unngå sjokolade og andre raske karbohydrater, fiberfattig kost og for mye mettet fett. Slik mat er nærmest å regne for råstoffer til gallesteinsproduksjon. Kaffe kan forverre symptomene ved gallestein fordi det gjør at galleblæren trekker seg sammen. Stress oppgis også som faktor. 

Tips ved gallestein og andre galleplager
Innen urtemedisin brukes ofte bitre urter som stimulerer gallestrømmen og demper eventuelle betennelser i galleblæren. Midlene tas oftest som urtete eller tinktur. Urter som kan anvendes ved gallestein er blant annet gurkemeie og mariatistelfrø. Fra folkemedisinen er også te av løvetann og preparater basert på artisjokk velkjent. Noen andre urter og vekster som angitt har nytteverdi er rosmarin, salvie og rognebær.

Hva er galle og gallestein? 
I leveren dannes en væske vi kaller galle. Denne oppbevares i galleblæren til tarmen har brukt for den etter et måltid. Via gallegangen føres gallen ut i tarmen hvor den tømmer seg i tolvfingertarmen. Gallen består av vann, kolesterol, fettstoffer, gallesalter og bilirubin. Gallesaltene er viktige for fordøyelsen da de bryter ned fettet i maten. Noen ganger blir gallesaften for tykk, og om mye galle blir liggende i galleblæren, kan det utkrystalliseres gallesteiner. De kan være små som sandkorn eller store som en golfball – og man kan ha en stor eller hundrevis av små. Om en gallestein blir sittende fast på vei til tarmen, vil det kunne gi gallesteinsanfall med sterke smerter. I verste fall kan det føre til galleblærebetennelse.

Hva er kolecystitt?
Betennelse i galleblæren kalles kolecystitt. Det er en smertefull tilstand som kjennetegnes av smerter i øvre del av mage på høyre side. Kvalme, oppkast og feber er andre typiske trekk. Kvinner er mest utsatt for denne tilstanden. Andre forhold som øker risikoen for betennelse i galleblæren er: tidligere gallesteinsanfall, overvekt, graviditet og diabetes. 

Historisk om galle
Ifølge greske leger i oldtiden hang sykdommer sammen med forstyrrelse i likevekten mellom kroppsvæskene. Galle var en av disse. Dette avspeiler seg fortsatt i ord som inneholder «kol» (galle). Kolerisk brukes om et oppfarende menneske, og melankoli brukes om nedstemthet.