Ikke bli lurt av falske helsepåstander

– Vi kan ikke stole blindt på det som blir presentert for oss, og vi må derfor utvikle den kritiske vurderingsevnen vår slik at vi kan ta informerte avgjørelser om vår egen helse, seier stipendiat Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas ved OsloMet.

Hun understreker at det kan få alvorlige konsekvenser å bli lurt av falske helsepåstander, både for egen helse og økonomi. I aller verste fall kan du ta i bruk behandlinger som ikke virker – eller du avstår fra å prøve behandlinger som har godt dokumentert effekt, påpeker forskeren.

Elvsaas og flere forskerkollegaer ved OsloMet har gjennom et eget prosjekt som mål å øke kritisk tenking i møte med helsepåstander.

Utbredt med falske helsepåstander
En helsepåstand er en påstand om en sammenheng mellom et tiltak og en helsegevinst. Det kan handle om en matvare, kosttilskudd eller medisinske behandlinger eller utstyr.

En falsk helsepåstand er en slik påstand som er unøyaktig, partisk eller som det altså ikke finnes bevis for. Det kan være villedende reklame eller informasjon.

Det er strenge regler for hva som er lov av reklame eller informasjon som inneholder helsepåstander. For eksempel er det ikke tillatt i merking eller markedsføring av kosttilskudd å påstå eller gi inntrykk av at et kosttilskudd forebygger, leger eller lindrer sykdom, sykdomssymptomer eller smerter (Forskrift om kosttilskudd paragraf seks). I tillegg er det heller ikke lov å reklamere med anbefalinger fra leger eller annet helsepersonell – fordi slike anbefalinger kan gi inntrykk av at kosttilskuddet har helsebringende egenskaper.

Likevel markedsføres og feilmerkes svært mange kosttilskudd. En undersøkelse gjort av Mattilsynet i 2020 avslørte at så mange som ni av ti kosttilskudd markedsføres ulovlig. Salgstalene viser også at nordmenn er storforbrukere av kosttilskudd og alternativ behandling.

Dersom du lurer på om et kosttilskudd eller en behandling har dokumentert effekt, kan du prøve å søke det opp i oppslagsverket hos Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM), UiT Norges arktiske universitet.

Vi bruker 7,8 milliarder på alternativ behandling
Fire av ti nordmenn brukte en eller annen form for alternativ behandling i 2022, og hver av disse betalte 4700 kroner for slik behandling.

Totalt brukte vi 7,8 milliarder kroner på alt fra healing til yoga, urter, naturmidler, massasjeterapi og akupunktur – og enda mer som klassifiseres som «alternativ behandling».

NAFKAM advarer om at slik behandling kan gi uønskede effekter og forverre helsetilstanden:

Alternativ behandling som urter og naturmidler brukes i større grad blant syke, men det er også de som bør være ekstra forsiktig ved bruken: De er ekstra sårbare for uønskede effekter som kan resultere i forverring av helsetilstanden eller hemming av effekten av viktig medisin.

Slik kan du vurdere helsepåstander mer kritisk
Elvsaas ved OsloMet sier at kildekritikk er viktig, når man skal skille falske helsepåstander fra sanne. Men hun påpeker samtidig at også tradisjonelt troverdige kilder kan videreformidle misvisende og ufullstendige helsepåstander.

– Ved å utøve sunn skepsis, vil vi kunne unngå å kjøpe eller bruke produkt eller tiltak som ikke virker eller har uheldige bivirkninger, og som vi kanskje egentlig ikke behøver for å leve gode liv, sier forskeren.

Oppsummert handler det om å tenke seg nøye om; spørre seg selv om kilden er troverdig; sjekke grunnlaget for helsepåstanden; huske at de fleste tiltak eller behandlinger har både gode og dårlige effekter – og husk: Kunnskap om tiltak eller behandlinger kan også utvikle seg over tid.

Slik kan du vurdere helsepåstander mer kritisk:

– En sammenheng er ikke det samme som en årsakssammenheng.
For eksempel: Selv om det finnes en sammenheng mellom forkjølelse og inntak av C-vitamin, betyr ikke dette nødvendigvis at det er en årsakssammenheng, og at C-vitamin forebygger forkjølelse. Kanskje har de som tok C-vitamin en sunnere livsstil, som er den egentlige årsaken.

– Resultat fra én enkeltstudie er ikke nok
Troverdig kunnskap krever mer enn én studie. Det finnes mange eksempler på en effekt som er funnet i én studie – men som viser seg å være feil.

– Små studier kan være misvisende
Vi bør også være skeptiske til studier med få deltakere. Resultatet kan ha oppstått ved et slumpetreff og ikke på grunn av en reell forskjell mellom gruppene. Såkalte «systematiske oversikter» er mest troverdige.

– Vær ekstra obs på studier i spesielle grupper, dyrestudier eller studier i celler
Forsøk utført blant dyr, i cellekulturer eller i spesielle grupper er ikke nødvendigvis overførbare til deg.

– Når du skal bestemme deg for om du skal gjennomføre en behandling eller kjøpe et produkt, må du alltid spørre deg selv om resultatene fra dokumentasjonen er overførbare til deg, sier Elvsaas.

– Teorier om hvordan noe fungerer behøver ikke å stemme i virkeligheten
– Er teorien eller spekulasjonen basert på en hypotese? I så fall er det ikke et tilstrekkelig grunnlag til å si at dette produktet eller tiltaket har effekt, sier forskeren.

Troverdig kunnskap om et produkt eller tiltak krever relevant forsking.