Når årene tetter seg. Hva er faresignalene?

Venøs trombose: Blodpropp i beina, også kjent som dyp venetrombose. Kan føre til lungeembolisme – blodpropp i lunge.

Arteriell trombose: Hjerteinfarkt og hjerneinfarkt – blodproppen stopper blodforsyning til hjerte og hjerne.

– Hjerteinfarkt er vanligst og rammer cirka 25.000 i året. Cirka 15.000 får hjerneslag og mellom 6000 og 8000 får dyp venetrombose, opplyser professor Per Morten Sandset, forskningsleder ved Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisin.

Hvert år dør minimum 60–80 mennesker av vene- eller lungetrombose, men dødeligheten over tid er antakelig høyere.

Professoren mener det er generelt lite kunnskap om blodpropp i samfunnet.

– Mange går ofte med dette i mange dager og uker før de kommer til behandling. Det er farlig og faren for langtidsplager er mye større, advarer han.

Høyest risiko

– Yngre menn under 60 år har høyere risiko både for å få blodpropp og for å få tilbakefall, uten at vi vet helt hvorfor, sier Sandset.

Kvinner som er under overgangsalder har også noe høyere risiko for å utvikle blodpropp.

– Det kan være på grunn av p-piller eller i forbindelse med svangerskap. Risikoen er størst i forbindelse med fødsel og de to-tre første ukene etterpå, forteller professoren.

Andre risikofaktorer for blodpropp er:

– Familiehistorie.

– Hormonbehandling i overgangsalder.

– Sykdommer – som kreft.

– Sengeleie.

– Lange flyreiser.

– Livsstilsfaktorer: røyking, overvekt, kosthold og høyt blodtrykk.

Se opp for

De vanligste symptomene på blodpropp i lungene, lungeemboli er:

– Tungpustethet.

– Åndenød.

– Hjertebank.

– Blodig oppspytt (sjeldnere, men også typisk for blodpropp i lunger).

– Smerter ved inn- og utpust, irritasjon ved lungehinnen.
– Kan lett mistolkes som lungebetennelseeller luftveisinfeksjoner, sier Sandset.

Symptomer for dyp venetrombose er:

– Hevelse i ett bein (nesten aldri dobbeltsidig hevelse).

– Smerter og ubehag i beina.

– Hos gravide sitter det gjerne høyt i bekkenet og på venstre side.

– Beina kan føles tunge.

– Rødhet.

– Smerter når man tar på beina.

– Det kan også være vage symptomer. Det er mange som ikke blir oppdaget, forteller Sandset.

Viktig å oppsøke lege

Sidensymptomene kan være svake eller minne om andre mindre alvorlige sykdommer, er det viktig å oppsøke lege så tidlig som mulig for å få klarhet i hva det kan være.

– Blodpropp kan ha en dramatisk utvikling fra minutter til timer, men ofte går det litt langsommere. Blodproppen bygger seg opp, bygger seg ned, for så å bygge seg såpass opp at den gir symptomer. Da kan den for eksempel blokkere blodstrømmen slik at det blir hevelser i beina, forklarer professoren.

En ung kvinne som bruker p-piller kan lett mistolke luftveissymptomene på blodpropp og tro at det er en luftveisinfeksjon.

– Problemet er at det ikke går over. Hvert annet år er det et p-pille-relatert dødsfall blant kvinner som kunne ha vært oppdaget, sier Sandset.

Kan gi varige skader

Jo lengre tid det går før du oppsøker lege, jo større risiko er det for at du vil få varige skader som følge av blodproppen.

– Pasienter som går lenge med symptomer kan risikere at blodårene i beina blir ødelagt. De kan få et varig hovent bein, opplyser Sandset.

Rundt 100.000 menneske plages hvert år med senplager av blodpropp.

– De har smerter og ubehag, er hemmet i dagliglivet og får nedsatt livskvalitet, påpeker Sandset.

Noen får også lammelser, talevansker eller dårlig hjertefunksjon.