synstest er viktig!

Derfor må du sjekke synet

Jevnlig besøk hos optikeren kan være en god investering – i helsen. Kanskje trenger du ikke nye briller, men en synsundersøkelse kan avdekke tilstander som trenger behandling.

Tekst: Ingjerd Strøm Skreien Foto: Silje Katrine Robinson (Første gang publisert i VI OVER 60 februar 2020)

Optikere er autorisert helsepersonell og har siden 2009 hatt rett til å henvise til øyespesialist.
– Det er lavere terskel og ikke minst kortere ventetid å komme til rutinekontroll hos en optiker i stedet for å gå til undersøkelse hos en øyelege, sier autorisert optiker Paal A. Nævdal hos Brilleland i Bergen Storsenter. Han er fagansvarlig i Brilleland og også styremedlem i Norges optikerforbund.

Optikere hjelper med å korrigere opp synsfunksjonen med briller eller kontaktlinser.
– Men ettersom vi foretar mange syns-undersøkelser hver eneste dag, vil vi oppdage svekkelser eller sykdomstilstander, ofte før vedkommende har merket noe selv. Ved hjelp av forskjellige undersøkelsesteknikker og nyere teknologi vil vi kunne gi en god dokumentasjon i henvisning videre til vurdering av øyelege, forklarer Nævdal.

Ved de vanligste øyesykdommene er det en fordel å komme til behandling i rett tid. Ikke for tidlig, for å unngå unødvendig belastning på spesialistene, og ikke for sent, for helst å beholde synet livet ut.
– I noen tilfeller vil skadene være irreversible, og er det da gått for lang tid kan du ende med varig synstap, skader som kunne ha vært behandlet og forebygget på et tidligere tidspunkt.

– Hvor ofte bør vi gå til optiker?
– Etter førti års alder anbefaler vi normalt hvert andre år. Dersom det er arvelige øyesykdommer i nærmeste familie, eller systemiske sykdommer som påvirker synet kan det være fornuftig å komme oftere.

synstest er viktig!
synstest er viktig!
VEILEDNING. Autorisert optiker Paal A. Nævdal forklarer for Robert Øvrebø hvordan synet hans har utviklet seg.
synstest er viktig!

Gradvis endring
Aldersforandringer i øyet skjer gjerne gradvis. Tar du ikke tak i det i tide, kan du risikere at synet blir så svekket at du får problemer i det daglige. – Mange eldre tar synet for gitt, det skal bare fungere. Derfor er det en billig investering å ta en synsundersøkelse jevnlig, selv om du kan fungere fint med enkle lesebriller, påpeker Paal A. Nævdal.

Er du fast kunde hos en optiker, kan han eller hun på individuell basis sende deg innkallinger på samme måte som tannlegen din. – Dette gjør vi ikke nødvendigvis bare for å selge deg en ny brille, men for å hjelpe deg til å beholde et godt syn så lenge som mulig, understreker optikeren.

740x350 vo60vinterkamptilbud1ny

Ved synsundersøkelser er det nå vanlig å få sjekket trykket i øyet. Mange optikere og alle øyeleger måler også tykkelsen på hornhinnen som standard for å få verifisert at trykket en måler er riktig.
– Forhøyet trykk kan føre til det vi kaller glaukom, eller grønn stær. I tillegg til trykk vil det tas en vurdering av synsnervene og også en utvidet test på synsfeltet dersom en får mistanke om sykdommen. En skal være klar over at mange går rundt i Norge med grønn stær med helt normalt trykk, det som kalles normaltrykksglaukom. Disse blir diagnostisert grunnet endringer på synsnervene og i synsfeltet.

En synsundersøkelse vil også avdekke om pasienten utvikler grå stær, en aldersbetinget fordunkling av øyets linse. Når synet blir så dårlig at det er et subjektivt problem for pasienten og det ikke hjelper med nye briller eller kontaktlinser lengre, vil optikeren anbefale en henvisning til kirurg for en grå stær operasjon. Dette er en effektiv, rask og vanligvis helt ukomplisert operasjon der en får skiftet ut øyelinsen med en ny.

Plutselige synsforandringer
– Når haster det med å få sjekket øynene?
– Får du plutselige synsforstyrrelser, og gjerne bare på ett øye, må du ikke slå deg til ro med at det går over. Får du brått uklart syn, mange småflekker i synsfeltet gjerne ledsaget av lysglimt, må du oppsøke lege eller optiker omgående, opplyser Nævdal.

Små «fluer» i synsfeltet skyldes som regel ufarlige aldersforandringer i glasslegemet. Disse krever vanligvis ikke ekstra oppfølging eller behandling. Men er du usikker anbefales en sjekk.
– Når det gjelder forkalkninger på netthinnen, det vi kaller AMD, kan man etter konsultasjon hos optiker få med seg en egentest hjem for å følge med på forandringer. Testen er et rutenett som enkelt kan teste skarpsynet, ett øye om gangen med lesebriller på. Ofte er dette pasienter som allerede har fått diagnose av en øyelege uten at det kan behandles.

Generelt er altså rådet: Ikke vent og se om det går over, få sjekket synet. Noen synsendringer lar seg ikke reversere og det kan føre til nedsatt livskvalitet. En kan få problemer med enkle daglige gjøremål som lesing, se på tv og bilkjøring. Målet er at flest mulig beholder synet lengst mulig. Dette medfører at du kan klare deg lenger hjemme selv, noe som også er samfunnsøkonomisk fornuftig.

synsgreie med tekst
UMERKELIG UTVIKLING. Skadene på synsnerven utvikler seg langsomt og gir sjelden symptomer i starten.

Laser og øyedråper
Det var optikeren som først fikk mistanke om for 10 år siden at det var noe i veien med synet til Robert Øvrebø (54).
– Jeg skulle ha nye databriller og i samme slengen ba jeg om å få sjekket trykket på øyet. Min far hadde nemlig grønn stær og jeg visste at det var arvelig. Men det var egentlig litt tilfeldig at det ble avdekket så tidlig.

Optikeren sørget for at Robert ble sendt videre til øyelege. Grundigere undersøkelser viste at han hadde for høyt trykk på begge øyne, og en begynnende skade på synsnerven på høyre øye.
– Hadde du merket noe unormalt med synet?
– Nei, ingenting. Men jeg er blitt fortalt at det ikke er så uvanlig. Jeg var heldig og fikk beskjeden tidlig.

Grønn stær utvikler seg som regel langsomt. I starten er det bare utkanten av synsfeltet som blir rammet grunnet skade på synsnerven. Det friske øyet kompenserer for øyet med grønn stær, og dermed blir det vanligvis ikke merkbart før sykdommen har utviklet seg langt på det ene øyet. Uten behandling taper man større og større del av synsfeltet. En skade på synsnerven grunnet for høyt trykk er permanent, derfor er det viktig å komme i gang med behandling tidligst mulig.

De siste ti årene har Robert Øvrebø måttet bruke øyedråper som holder sykdommen i sjakk. Han må også gå til jevnlig kontroll hos øyelegen.
– I tillegg har jeg vært gjennom to laserbehandlinger, den siste bare for to måneder siden.

fordelsannonse

Behandlingen er raskt unnagjort og har gitt godt resultat.
Laserbehandling gjøres hos spesialist. Laserstrålen endrer strukturen i trabekelverket, de fine porene i fremme i øyet, slik at dreneringen bedres. Laserbehandling kombineres ofte med øyedråper.
– Jeg drypper meg som regel hver morgen. Jeg har brukt ulike typer øyedråper, de jeg står på nå er betablokkere som skal redusere produksjonen av væske i øyet slik at trykket blir senket.

Robert Øvrebø er trykker, et yrke der han er avhengig av et godt syn. Derfor er han glad for at han ba optikeren ta en test på øyetrykket og at optikeren vurderte synsnervene hans for ti år siden.
– Jeg er i full jobb, og har ingen plager. Men det er ikke sikkert utfallet ville ha vært like positivt dersom jeg hadde ventet med undersøkelsen.

Samarbeid med øyeleger
– Norge har for få øyeleger, spesielt i distriktene. Vi er derfor opptatt av å finne løsninger som kan ivareta befolkningens behov for øyehelsetjenester slik at flest mulig beholder synet lengst mulig, uttaler Eva Meling Ødegaard, leder i Norsk øyelegeforening i et innlegg i Dagens Medisin.
Øyelegeforeningen understreker at det likevel er viktig at pasienter ikke utsettes for unødvendige og kostbare undersøkelser.

nyhetsbrev egenannonse