Naboen nektet å hugge trærne av en grunn
HOS ADVOKATEN: Han nektet å hugge trærne som hindret både sol og utsikt til naboene, og ventet til de ble lei og la huset sitt ut for salg. Da slo han til med sin utspekulerte plan som både imponerer og skremmer VI OVER 60-advokaten.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
Noen ganger blir jeg imponert – og litt skremt – over folks kreativitet og evne til å tenke og planlegge mange trekk fremover.
«Preben» bodde i ett av byens beste strøk. Tomten var stor og lå i åssiden som vendte ned mot byen og fjorden. Prebens eiendom hadde utmerket utsikt – og svært gode solforhold. Eiendommen bak Preben kunne hatt nesten like fin utsikt og solforhold. Men på Prebens tomt var det flere store trær som skygget for naboens sol og utsikt.
Naboen prøvde på alle måter – og over flere år – å få Preben til å hugge eller toppe trærne. De tilbød seg å betale for en som hugget trærne ned. De tilbød seg å betale et kompensasjonsbeløp. De truet med advokat og rettssak. Utsikten og lyset ville bety så mye for dem. De mente at det ikke ville være særlig negativt for Preben å kutte ned disse trærne. Men Preben stod på sitt. Han argumenterte med at trærne ga ham skygge, lunet for vinden og hindret innsyn fra naboen. Trærne var også viktig for fugler, ekorn og insekter – og for luftkvaliteten i området!
Årene gikk. Trærne vokste, og naboens utsikt ble dårligere og dårligere. Ekteparet som bodde i nabohuset, ble pensjonister. De bestemte seg for å selge huset og flytte i leilighet. Før salget tok de igjen opp spørsmålet om trærne. Preben nektet. Naboene ga opp – og la huset ut for salg. Og Preben kjøpte huset! Han startet med å skille fra en del av tomten fra den kjøpte eiendommen og la disse kvadratmeterne til sin opprinnelige tomt. Da ble den eiendommen stor nok til at han kunne skille ut en egen tomt. Så kuttet han trærne på sin gamle tomt og tinglyste en erklæring på den gamle eiendommen om at nåværende og fremtidige eiere av eiendommen var forpliktet til å holde trærne nede og sikre den bakenforliggende eiendommen utsikt og sol.
Så solgte han den opprinnelige eiendommen. Den var blitt litt mindre, fått litt lavere trær mot øst, litt mer innsyn og måtte akseptere en ny bolig «i hagen», men var fortsatt en svært verdifull eiendom. Da Preben solgte den opprinnelige eiendommen, hadde han bodd og eid eiendommen i en årrekke – og solgte skattefritt.
Han flyttet inn i nabohuset han nylig hadde kjøpt. Den eiendommen hadde nå utmerket utsikt og sol – og en tinglyst rettighet som sikret det i fremtiden. Dette hadde økt eiendommens verdi betraktelig. Samtidig startet han byggingen av en fin enebolig – tilpasset et eldre ektepar – på den utskilte tomten. Bygge-prosessen tok noe over ett år. Da solgte han (skattefritt) det gamle nabohuset og flyttet inn i det nye huset. Der bodde han – blid og fornøyd og med et betydelig beløp plassert i aksjefond – da jeg fikk høre hans historie.
