Musikk er bra for hjernen

– Selv passiv lytting til musikk aktiviserer store deler av hjernen. Det kan vi se når vi foretar en hjerneskanning av en person som får lytte til et musikkstykke, sier Geir Olve Skeie. Han er nevrolog og overlege ved Haukeland Universitetssykehus og professor ved Griegakademiet i Bergen. I tillegg er han utdannet konsertpianist.

Sammen med nevrologkollega Are Brean kom Geir Olve Skeie i fjor med den populærvitenskapelige boka «Musikk og hjernen. Om musikkens magiske kraft og fantastiske virkning på hjernen». Her skriver forfatterne med begeistring om hvilken innvirkning musikk har på kroppens viktigste organ, ikke minst i helsemessig sammenheng.

Aldri for sent
Hjernen er mest formbar i yngre år. Barn lærer raskere enn voksne, for eksempel språk. Eller det å spille et instrument. Det oppmuntrende er at selv om hjernen, som resten av kroppen, «stivner» med årene, så kan vi lære oss nye ting og på den måten skape nye forbindelser – synapser – mellom de ulike delene av hjernen.

– Selv om hjernen også eldes, kan du styrke hjernen ved å lære deg nye ting. En mer robust hjerne kan beskytte blant annet mot demenssykdom, som Alzheimers. Det er ikke sikkert at du unngår demens, men du kan utsette og kanskje forsinke forløpet av sykdommen, forklarer Skeie.

Men han understreker at det er som med fysisk trening: Du må anstrenge deg litt.
– Du må skjerpe deg og streve litt for å mestre den nye ferdigheten, enten det er å spille et instrument eller å lære et nytt språk. Det betyr at du må være målbevisst og utholdende, og ikke falle for fristelsen til å gi opp før du har nådd målet ditt, for at det skal ha effekt.

Sang og ord
En spesiell egenskap ved hjernen er at når ett område blir skadet, så kan andre hjerneområder overta noe av funksjonen. Nye forbindelser dannes og eksisterende forbindelser styrkes. Dette kalles nevroplastisitet. noe som kommer til nytte ved hjerneslag og andre traumatiske hjerneskader. Ved et hjerneslag vil hjerneceller gå til grunne som følge av et infarkt eller en blødning.
– Musikk har en unik evne til å øke hjernens nevroplastisitet. Det ser vi blant annet ved afasi, der pasienten får problemer med å forstå eller selv snakke. Men enkelte kan fremdeles synge sanger med tekst, sier Skeie.

I den norske dokumentarfilmen «Folk ved fjorden» av Øyvind Sandberg møter du en eldre dame med høyresidige lammelser og afasi. Hun sier ikke annet enn ja eller nei i samtale med datteren, men idet hun synger salmer, er teksten klar og tydelig.

Og nettopp dette ble nevrologens vei inn i musikkterapiens verden.
– Da Torun Einbu, som er logoped, musikkterapeut og sanger, kontaktet meg om et prosjekt til hennes mastergrad i logopedi, var det denne problemstillingen vi grep fatt i. Torun fant at minst to av tre slagpasienter fikk frem flere ord når de sang enn når de skulle si frem en tekst. Melodi og sangrytme hadde ingen betydning, det var tilstrekkelig at de forsøkte å synge ordene.

Bringer frem følelser
Musikken kan altså hjelpe mennesker som har mistet evnen til å snakke. De finner tilbake til ordene når de synger dem.
Selv personer med langt fremskredet demens som ikke lenger har språk, kan overraske med å huske sangtekster fra langt tilbake.

– Noe av forklaringen kan være at musikken påvirker andre området i hjernen enn det talespråket gjør.
Dessuten består av mer enn ord – det er rytme, tonehøyde, struktur. I tillegg bringer musikken frem følelser.
– Musikk aktiverer den delen av hjernen der belønningssystemet vårt ligger. Derfor er ikke uten grunn at filmskapere underbygger budskapet med musikk. Og i likhet med lukter trigger musikken minnene våre – og setter oss i en følelsesmessig stemning.

– Er dette grunnen til at musikk kan virke smertelindrende?
– Vi vet at musikk kan virke beroligende, for eksempel hos tannlegen. Effekten kommer også av at du vender oppmerksomheten bort fra det som er ubehagelig eller smertefullt og over på det du lytter til. Pasienter med kroniske smertetilstander kan derfor også ha nytte av å lytte til musikk, gjerne i tilknytning til meditasjon og avslapningsøvelser.

Musikk som terapi
Både musikk og trening har vist seg å ha positive effekter for personer som blir rammet av Alzheimers sykdom. Forskning tyder også på at det kan ha større effekt jo tidligere i sykdommen man starter slik behandling.
Forskningen underbygger dessuten at musikk har positiv innvirkning på demenspasienter som er deprimerte, engstelige eller som har atferdsvansker. Generelt sett vil bruk av musikk kunne øke livskvaliteten hos demente, mener Skeie.

Musikken kan også ha positiv innvirkning på andre degenerative hjernesykdommer, som Parkinson. Ett av særtrekkene er at pasientene utvikler en subbende gange.
– Musikk hjelper dem å komme inn i en god gangrytme. Dette er noe mange har erfart helt på egenhånd, ved å synge «Pål sine høner» eller «Napoleon med sin hær» kommer de seg opp av stolen og klarer å gå mer normalt. Enkel, maskinskapt rytme – som en metronom – gir ikke det samme resultatet.

Virkningen av musikken er dessuten avhengig av hva du liker å lytte til. Derfor kan det være en god idé å sette opp din egen «topp 20»-liste så du slipper å høre på danseband hvis det er jazz du foretrekker.
– Musikken må være individtilpasset, bekrefter Geir Olve Skeie.
Siden musikk kan fremkalle et vidt spekter av følelser, vil det også ha betydning hva du skal velge, rolig musikk for avslapning og rytmisk musikk for aktiviteter, for eksempel.

Klassisk musikk kan være bra dersom du skal lære noe nytt.
– Det stimulerer hjernen til å være klar til å løse en oppgave. Det er gjort tester som viser at de som lyttet til Mozart fikk litt bedre resultater på intelligenstester like etterpå. Men effekten er kortvarig, dessverre.

Bedre enn hjernetrim
Forskere har sammenliknet musikkterapi med effekten av andre aktiviteter som lesegrupper, puslespill, matlaging og hjernetrim. Resultatene av i alt 17 studier tyder på at musikkterapi hjelper personer med demens som sliter med depresjon og angst. Dersom en person med demens har mistet evnen til å snakke og til å forstå, kan musikk være et alternativ til verbal kommunikasjon.

Musikkterapi ledes av en musikkterapeut og kan gis i gruppe eller individuelt tilpasset den enkelte, ofte integrert med vanlig pleie og omsorg. Terapien kan bestå av aktive elementer som sangimprovisasjon, bevegelse, dans og bruk av instrumenter eller passive teknikker som musikklytting, fantasireiser og avspenning. Utdannelse til musikkterapeut er i Norge fem år med fagområder som psykologi, psykiatri, musikkpedagogikk, spesialpedagogikk og nevrologi.

Lege Audun Myskja har også forsket på bruk av musikk i demensomsorgen. Han har bygget opp en systematisk metode hvor man kan kartlegge hva slags musikk som vil nå inn til den enkelte som også pleiere uten musikkompetanse kan bruke. I en artikkel om musikkbasert miljøbehandling sier Myskja at bruk av musikk, sang og bevegelse kan bidra til å dempe uro, redusere medisinbruk og øke livsgleden.

Da han jobbet på sykehjem for over 30 år siden reagerte han på at det var så mange som hang med hodet og som så utilfredse og lite glade ut. Han opplevde at musikk, sang og bevegelse tilpasset den enkelte endret dette og ble nysgjerrig på de nevrologiske årsakene til denne endringen.

– Jeg opplever at vi ved å bruke musikk, sang og bevegelse, når ut til pasienter og brukere på en ny måte. Vi treffer en del av hjernen som ellers er vanskelig å nå, sier Audun Myskja.
Kilder: fhi.no, forskning.no, musikkbasert miljøbehandling.no