Magesår skyldes ikke bare stress
En bakterie er den vanligste årsaken til magesår. Men visste du at langvarig bruk av smertestillende og betennelsesdempende medisiner også kan utløse plagene?
Nå må du ikke pådra deg magesår!» kan vi fleipe med når folk har tusen baller i luften og skuldrene oppunder ørene. Men det er ikke hentet helt ut av det blå, for det viser seg at gamle dagers prototyp på en magesårpasient faktisk er en person som opplever mye stress.
Har du i tillegg infeksjon i magesekken med Heliobacter pylori (Hp), «magesårbakterien», øker risikoen betraktelig. Halsbrann, sure oppstøt, raping, hosting, kvalme, smerter i mellomgulvet er vanlige symptomer. Men de kan også indikere andre plager og sykdommer i fordøyelsen: Refluks, betennelse i spiserøret og funksjonell dyspepsi, som er kronisk ubehag fra øvre del av magen, uten sykdom i organer.
HP-bakterien vanlig årsak
60–70 prosent av magesekk-sårene skyldes infeksjon med heliobacter pylori (Hp). 25 prosent skyldes medisiner som reseptfrie smertestillende midler som Ibux, Voltarol og Dispril. 80–90 prosent av tolvfingertarmsårene skyldes infeksjon med Hp. 20–50 prosent av befolkningen er infisert med Hp-bakterien, som smitter i barneårene. Kun 10–20 prosent vil utvikle magesår.
OPPDAGET I 1982
Før oppdagelsen av Hp var grunnbehandlingen mot magesår ulike «skånedietter», blant annet med hvitt brød og fiskepudding og langvarig sykeleie. Ved blødning eller perforasjon måtte man operere bort deler av eller hele magesekken. Vagusnerven, som blant annet styrer reguleringen av magesyre, kunne også bli kuttet over for å redusere produksjonen av magesaft.
– Magesårskirurgien er heldigvis ikke hva den engang var, sier Jørgen Valeur, lege og forsker. Han forsker på indremedisinske mage-tarm-sykdommer.
Forskerne Marshall og Warren oppdaget magesårbakterien Hp i 1982. Dermed kunne magesår helbredes med antibiotika. Etter å ha blitt latterliggjort i mange år mottok Marshall og Warren Nobelprisen i medisin først i 2005 for denne revolusjonerende oppdagelsen.
– Konsekvensen av denne forskningen er at du blir frisk av magesåret ved å fjerne bakterien, så sant kuren er vellykket, sier Valeur.
RESEPTFRIE BRÅKMAKERE
Hp-bakterien utløser ikke magesår i seg selv – og du kan få magesår uten bakterien.
– Har du ikke bakterien, er den vanligste årsaken bruk av reseptfrie, smertestillende og betennelsesdempende midler som Ibux og Voltaren, såkalte NSAIDs. Dette behandles med å stoppe med slike legemidler, og å bruke syrehemmende midler, sier Valeur.
NSAIDs er også hovedårsaken til blødende magesår, en alvorlig diagnose med 10 prosent dødelighet. Magesårpasienter som bruker disse midlene blir satt på syrehemmende midler, som H2-blokkere og protonpumpehemmere.
Har du Hp-bakterien, kan stress være en utløsende faktor for at du får magesår.
– Stress gjør alt verre. Etter paradigmeskiftet med Hp-bakterien er antibiotika hovedbehandlingen, men virkeligheten er fortsatt sammensatt, vi er både kropp og sjel, sier Valeur.
HVORDAN VITE SIKKERT?
Alkohol, kaffe, te, røyking og fet mat kan forsterke magesårsymptomene. For noen kan sterke kryddere forverre, for andre ikke. Noen sjeldne hormonproduserende svulster kan stimulere magesyresekresjonen og gi magesår.
– Vi skiller mellom sår i magesekken og sår i tolvfingertarmen. Begge kalles magesår, men i praksis har det vist seg å være umulig å skille mellom disse tilstandene bare på bakgrunn av symptombeskrivelsen, sier Valeur.
Så hvordan vet vi at det er et magesår? Den sikreste metoden er å kikke ned i magesekken med et endoskop – såkalt gastroskopi.
– Vi ser da etter tegn til betennelse, sår og kreft, og kan ta ut vevsprøver for å undersøke slimhinnene ved hjelp av mikroskopi, sier Valeur.
Det finnes flere tester for å diagnostisere Hp – både blodprøver, avføringsprøver og pusteprøver – men slike tester er i seg selv ikke tilstrekkelig for å diagnostisere magesår.
– For å fastslå dette, må pasienten gjennomgå en gastroskopi, sier Valeur.
SYRENIVÅ VIKTIG
– Ved sykehuset i Østfold har vi utviklet effektive kurer mot Hp-bakterien. De er solid dokumenterte og har 90 prosent effekt, det holder med en behandling. De resterende 10 prosent kan trenge en sterkere kur med andre medisiner, men dette er et lite problem, sier Frode Lerang, lege ved Sykehuset i Østfold.
Han tok doktorgrad på Hp-bakterien i 1998 med mål om å finne en god behandling, også med hensyn til antibiotikaresistens.
– Den mest brukte kuren er en trippelkur over ti dager som består av to typer antibiotika, Amoxicillin og Flagyl. I tillegg gis syrehemmende medisin som Somac eller Nexium slik at antibiotikumet virker bedre. Kuren er enkel og virker godt i Norge, da vi har mindre antibiotikaresistens enn mange andre land, sier Lerang.
Lerang er skeptisk til hurtigtester ved legekontorene.
– Vi har ikke kapasitet til å sende alle til gastroskopi, men er du over 50 år, bør denne undersøkelsen gjennomføres før du blir satt på kur. For å kontrollere at kuren er vellykket, bør urea pusteprøve tas.
De fleste blir kvitt magesåret, bakterien og symptomene med trippelkuren, men mange kan likevel ha halsbrannplager, sure oppstøt eller refluks. Syrehemmende midler kan gjøre vondt verre, særlig ved funksjonell dyspepsi, såkalt stressmage.
– Magesyren er en vesentlig del av fordøyelsen, men ved magesår brukes syrehemmende midler for bedre opptak av antibiotika. Dette er komplisert. Du kan ha funksjonell dyspepsi, dårlig motorikk i magesekken som gir dårlig tømming, for eksempel. Da må vi sjekke videre. Noen pasienter kan oppleve en lang runddans med undersøkelser fordi problemet er så sammensatt, sier Lerang.
FAKTA OM MAGESÅR
– Symptomer: Sår i slimhinnen i magesekken eller i øvre del av tolvfingertarmen, rett under utgangen fra magesekken. Hvis såret lager hull på blodårer, er det et blødende magesår.
– Symptomene på magesår er varierende, lite typiske og periodiske. Vanligst er magesmerter som lindres av å spise og av syrenøytraliserende medikamenter.
– Sure oppstøt, halsbrann, oppkast, kvalme, hosting, sug og sviende smerter i mellomgulvet er også mulige symptomer.
– Ved blødende magesår: Mørkt, kaffegrutlignende oppkast eller svart, tjæreaktig avføring.
– Utbredt: Rundt 10 prosent nordmenn får magesår i løpet av livet, men sjeldnere enn før, takket være bedre hygiene og levestandard.
– Magesårsykdom er like vanlig hos kvinner som hos menn.
Kilder: NHI.no, Jørgen Valeur, lege og forsker ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, Frode Lerang, lege ved Sykehuset i Østfold