oppslag

Magda er reservebestemor for nabobarna

For Magda Iversen er det naturlig å strekke ut en hjelpende hånd når hun ser et behov. Hun har i flere år hatt rollen som bestemor for Haidar og Amir. – Vi hadde ikke vært der vi er i dag uten Magda, sier Nora, guttenes mor.

Tekst og foto: Merete Sillesen

Det er mange ulikheter mellom naboene Magda Iversen og Nora Yassir, som har funnet hverandre på en helt spesiell måte. Magda fra Jørpeland er pensjonert anestesisykepleier og tidligere offiser i Frelsesarmeen, hun har aldri vært gift og har ingen barn. Morsmålet er norsk. Nora fra Irak er alenemor til to gutter, har gått på skole som voksen og er nå i jobb. Magda er troende kristen og Nora er muslim. Morsmålet er arabisk, men hun snakker også godt norsk.

– Gjensidig respekt og tillit er like viktig for oss begge to, sier Magda, mens Amir kroer seg inntil henne i sofaen. Det er tydelig at seksåringen er helt trygg sammen med Magda, som har vært en viktig omsorgsperson i nabofamiliens liv siden de flyttet inn i rekkehuset på Løren i 2018.

Hjelp til ny bolig

Nora forteller at hun kom fra Irak på familiegjenforening da hun var 17 år, sammen med sine tre søstre. Far var allerede etablert i Norge. Hun hadde bare gått på skole til fjerde klasse i Irak, og fullførte grunnskolen og videregående i Oslo. Hun giftet seg med en mann fra Irak, han hadde ikke oppholdstillatelse, og paret ble senere skilt.

– Jeg har i praksis vært alene med barna hele tiden, faren besøker dem innimellom. Guttene og jeg hadde ganske dårlige boforhold i en ettroms leilighet på Grorud, og jeg var svært takknemlig da vi fikk tilbud om å være med i prosjektet «Familiebosatt» i regi av Frelsesarmeen. Her på Løren har vi en hyggelig treroms, fint uteområde og ikke minst fantastiske naboer, smiler Nora.

Magda forklarer at hun flyttet inn i en av Frelsesarmeens boliger da hun kom hjem etter mange års arbeid i Afrika. Boligene er i utgangspunktet beregnet på pensjonerte offiserer fra Frelsesarmeen, men ettersom mange har kjøpt egne boliger, ble det mulig å leie ut til andre. Hun hadde ingen anelse om hvordan et slikt naboskap kunne berike pensjonisttilværelsen.

Ønsket naboene velkommen

Magda har gjennom Frelsesarmeen bodd flere steder i verden, og har erfart hva godt naboskap kan bety. Hun hadde tjeneste i Zambia i fire år, samt 14 år i Ghana. Hun opplevde hvordan hjelpsomme naboer stilte opp for hverandre, og hjalp til der det trengtes. For Magda var det naturlig å gjøre det samme i Norge. Da Nora flyttet inn med Haidar og Amir, ringte hun på hos dem for å ønske velkommen. Det ble starten på et helt spesielt vennskap, og på gjensidig hjelp og støtte.

77604455
NABOSKAP: Nora og Magda har blitt svært gode venner, og har gjensidig hjelp og glede av hverandre. For Noras barn, Haidar og Amir, har naboen blitt bestemor.
77604452
AKTIVITETER: Mens Amir sitter på Magdas fang og tegner, følger Haidar godt med. De to er vant til å tilbringe tid alene med bestemoren.

Noras far og søstre bor også i Norge, men er opptatte med egne forpliktelser. Nora savnet moren, som hun besøkte i 2016. Da var hun kreftsyk, og døde i 2017, bare 56 år gammel. Nora var ekstra glad da hun oppdaget at nærmeste nabo var en godt voksen kvinne. Men at Magda skulle bli en utvidelse av familien, kom som en positiv overraskelse.

– Jeg skulle ta siste året på videregående, Haidar begynte på skolen og trengte følge, og det tok en stund før Amir fikk barnehageplass i nærmiljøet. Han beholdt derfor barnehageplassen han hadde fra før. Hadde det ikke vært for Magdas sjenerøse tilbud om hjelp, ville jeg ikke fått logistikken til å gå opp og måtte trolig ha sluttet på skolen. Målet mitt er å gi guttene de beste forutsetninger med en trygg oppvekst og muligheter for utdanning. For å klare det, var det viktig at jeg også gjennomførte skolegangen, sier Nora.

Meningsfulle oppgaver

Etter det første møtet, traff Magda nabofamilien stadig vekk. Både barna og Nora viste henne en ubetinget tillit, som rørte henne. Amir, som var to år, ville sitte på armen. Magda forteller om kjærlighet ved første blikk.

– Da jeg forsto hvor vanskelig det ville bli for Nora å levere Amir i barnehagen, samtidig som hun skulle følge storebror til skolen og rekke sin egen skole, kjente jeg det i hjertet at jeg ville hjelpe til. Som pensjonist og enslig, hadde jeg både tid og mulighet, sier Magda som spurte Nora:

– Hvis du har tillit til meg, kan jeg levere Amir.

Og slik ble det. Inntil han fikk barnehageplass i nærmiljøet, fulgte Magda den lille gutten til barnehagen på Grorud. Hun hadde aldri fulgt noen til barnehage før, men det skremte henne overhodet ikke. Amir kom løpende mot henne når hun kom for å hente ham hver mandag og tirsdag, som var Noras skoledager.

– Jeg var så rørt at jeg gråt første dagen. For en gave jeg hadde fått! sier Magda med blanke øyne.

Glad og stolt trillet Magda nabogutten til barnehagen om morgenen, og hun hentet ham om ettermiddagen. At reiseveien tok en time hver vei, med T-bane og buss, var ikke noe problem. Magda følte seg prioritert. Da yrkeslivet var slutt, fikk hun lov til å gjøre noe meningsfullt for nabofamilien, og det gode vennskapet har vokst seg sterkere og sterkere.

Gråter av glede

Da vi kommer på besøk til Magda, treffer vi også Nora, Haidar og Amir der. Det er stort sett damene som snakker, guttene er litt sjenerte. Amir forteller at når noen spør hvem Magda er, sier han at det er bestemoren hans. Han går nå i første klasse på Sinsen skole, mens Haidar går i femte.

Ved siden av skolegang, har Nora hatt forskjellige jobber i kantiner og barnehager, men hun har aldri vært fast ansatt. Det er hun nå.

– Jeg ble så glad da Nora fikk denne jobben, at jeg begynte å gråte, sier Magda med tårer i øynene.

– Jeg har mye arbeidserfaring, og gikk service- og samferdsel på videregående. Da jeg skulle begynne som lærling, ble alt satt på vent på grunn av koronapandemien. Men jeg kommer til å ta fagbrev også, sier Nora, som ikke ser bort fra at hun satser på ytterligere studier etter hvert.

Selv om guttene nå er større og mer selvstendige, er ikke Magda arbeidsledig. Hun henter Amir på skolen innimellom, og hun ser etter barna når Nora er opptatt. Damene er svært glade for å ha hverandre, deres forskjellige bakgrunn og livssituasjon skaper ingen problemer, det er heller en berikelse.

– Vi lærer av hverandre, og har i det store og hele samme verdigrunnlag, sier Magda.

Gjensidig hjelp og glede

Nora forteller om et spesielt godt naboskap blant flere av naboene, med felles hygge, mat og kaffe, på friområdene ute om sommeren. Her kjenner alle hverandre, det kjennes trygt både for ung og gammel. De snakker med hverandre, ikke om hverandre.

– Hjelpen mellom Nora og meg går begge veier. Som aleneboende, med diabetes type 1 og godt oppi årene, er det trygt å ha nærmeste nabo som en god venn. Da jeg var syk i vinter, kom Nora med deilig suppe til meg. Vi blander oss ikke i hverandres liv, men vi bryr oss om hverandre, sier Magda.

Begge vet at det er langt fra slik i alle nabolag. Nora forteller at hun liker å lage mat, og at det er naturlig å være hjelpsom overfor alle naboene. Hun synes det alltid er koselig å være sammen med Magda, ikke bare når hun trenger hjelp til barna. Damene trives i hverandres selskap og har mye å snakke om.

– Magda lager kjempegode krumkaker med krem, sier Haidar og Amir, når de hører vi snakker om mat.

Magda ler og sier at krem alltid er stas, så det gjelder å piske en stor porsjon.

– Vi vanner også blomster og tar inn posten for hverandre når en er bortreist. Det er betryggende å vite at noen ser etter leiligheten, sier Magda mens Nora nikker. Hun er svært takknemlig for det livet hun har fått mulighet til å leve i Norge med sønnene. Og hun er sikker på en ting:

– Hadde det ikke vært for Magda, hadde vi ikke vært der vi er i dag.