Det finnes noe som kan hjelpe mot fibromyalgi

Den fulle årsaken til fibromyalgi er ikke kjent, og det finnes heller ingen helbredende kur. Flere behandlingsmetoder kan likevel gjøre hverdagen mindre smertefull for dem som er rammet.

Karin Øien Forseth er revmatolog og har skrevet doktorgrad om fibromyalgi. Øien Forseth er tidligere overlege ved Revmatologisk seksjon på Rikshospitalet i Oslo.

Hun sier at smertene kan oppleves brennende og tannpineliknende. De kan oppstå på forskjellige steder i kroppen og flytter ofte på seg.

Fibromyalgi ledsages av andre symptomer, som søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og magesmerter. En følelse av å ha influensa er heller ikke uvanlig, i tillegg til prikking i hender og føtter.

For å stille diagnosen, må pasienten ha hatt vedvarende smerter i muskler/skjelett i minst tre måneder, samt opplevd tilleggssymptomer.

– Viktige, ledsagende symptomer er for de aller fleste dårlig søvnkvalitet. Det er i hovedsak snakk om mangel på dypsøvn. En del opplever også problemer med innsovning og avbrutt søvn, forklarer Øien Forseth.

– Det er også typisk at smertene og symptomene blir verre ved fysisk aktivitet. For noen er det så ille at de blir sengeliggende etter å ha vært i aktivitet. Men det gjelder slett ikke alle, legger hun til.

Vedvarende, lokaliserte smerter, søvnmangel og stress peker seg ut som de mest sentrale risikofaktorene for fibromyalgi, ifølge forskeren.

– Utviklingen er snikende hos rundt 80 prosent. Sykdommen kan utvikle seg over flere år. Psykiske eller fysiske belastninger kan gjøre tilstanden verre, som for eksempel kriser, en skilsmisse, operasjon eller sosiale forhold. Stress i enhver form kan gjøre det verre.

Stress er ikke bare en risikofaktor i seg selv, men bidrar også til å forsterke og opprettholde fibromyalgien når diagnosen først er stilt, ifølge Øien Forseth.

– Det er derfor viktig å behandle stresset, noe man kan gjøre ved livsstilsendringer, pusteøvelser, yoga og kognitiv terapi.

Den viktigste behandlingen mot dårlig søvn er å bedre søvnhygienen. Øien Forseths råd er å droppe mobil og skjerm før leggetid, å ikke drikke kaffe på kvelden, samt å bruke legemiddelet Sarotex.

Hun anbefaler også fysisk trening tilpasset den enkelte, som for eksempel turer i skog og mark. Trening i varmt basseng med minst 32 grader kan også dempe smerter.

En kombinasjon av medikamentell og ikke-medikamentell behandling er det ideelle ved fibromyalgi.

Sarotex ble tidligere brukt som antidepressiva, men benyttes i dag av mange med fibromyalgi, fordi det øker produksjonen av noradrenalin og serotonin, som mange fibromyalgi-pasienter har underskudd av.

– Det kan tas i lave doser før man legger seg. Det bedrer søvnen og er ikke vanedannende. Etter hver kan man øke til større doser. Men tar man det for seint, kan man imidlertid bli «zombie» neste dag, så det er viktig å ta det til rett tid. Etter et par uker kan det også ta toppen av de verste smertene.

Som alle legemidler kan Sarotex forårsake bivirkninger, men ikke alle får det. Hvis du får noen av følgende symptomer, må du snakke med lege umiddelbart: Anfall med periodevis tåkesyn, regnbuesyn og øyesmerte. Du bør umiddelbart få en øyeundersøkelse før behandlingen med dette legemidlet kan fortsette. Rundt 20 prosent opplever bivirkninger som vektoppgang og tretthet.

Noritren er et tilsvarende legemiddel hvor man unngår tretthet, men dette legemiddelet innebærer en mulig risiko for blodtrykksstigning.

Andre legemidler som Neurontin og Lyrica kan også ha effekt, på både smerter og søvn. Disse blir brukt mot epilepsi, men demper også nevropatisk smerte.

– Men Lyrica kan være vanedannende, så den bør man være forsiktig med, sier Øien Forseth.

Vanlig smerte- og betennelsesdempende legemidler er det imidlertid bare å styre unna. Fordi fibromyalgi er en tilstand som har med nervesystemet å gjøre, må man bruke medisiner mot nevropatisk smerte.

Morfinpreparater som Tramadol og Nobligan, som også inneholder serotonin og noradrenalin, brukes av en del fibromyalgi-pasienter. Disse virker sterkt smertedempende. Paralgin Forte bør imidlertid unngås, sier Øien Forseth, fordi det omdannes til morfin i kroppen.

– Det er ikke slik at medisiner kan hjelpe mot hele problemet. Men det kan være en del av pakka. Medisinen må også prøves ut og skreddersys, for de kan fungere ulikt på pasientene. Men for de som bare sliter med smerter og ikke tilleggssymptomer, som depresjon og søvn, kan et opplegg med mer og riktig nevropatiske smertemedisiner være god behandling, sier Egil Fors, som er professor i allmennmedisin, smerteforsker og leder av Norsk forening for Smertemedisin.

I noen tilfeller kan også kirurgiske inngrep ha effekt. Det gjelder pasienter med smerter som skyldes såkalt perifer nervekompresjon, også kjent som nerver i klem.

Jan Roar Orlin, som er smerteforsker og spesialist i generell kirurgi og ortopedi, sier at en slik operasjon kan gjøre at mange fibromyalgirammede blir friske eller langt bedre.

– De personene som kan opereres har havnet i «fibromyalgi-sekken» fordi de er mangelfullt diagnostiserte. Det avgjørende her er å plukke ut de som i stedet kan opereres, og som deretter ikke lenger vil ha betegnelsen fibromyalgi, sier Orlin.

To tredeler av Orlins smertepasienter er kvinner. Halvparten av disse har i tillegg en hormonforstyrrelse, som lavt stoffskifte, diabetes eller som følge av p-pille-bruk.

Det følger ofte ødem, væske i kroppen, av slike hormonforstyrrelser.

– Ødem fordeler seg jevnt over kroppen og kan føre til nerver i klem som gir smerter. Men dette kan man gjøre noe med, sier han.

– I første omgang bør pasientene prøve å behandle ødemet som forårsaker smertene på andre måter, som med medikamentell behandling. Går man på p-piller, kan man også slutte å bruke disse for å på den måten få mindre symptomer.

Orlin mener operasjon bør være siste alternativ – når medikamentell behandling ikke har effekt.

– Hvis du ikke kommer til målet på noe annet vis, kan man opereres. Det er viktig at disse pasientene plukkes ut og får den muligheten. Men det er langt enklere dersom man kan unngå det. Ingen har lyst til å bli skåret i unødvendig, sier han.

Selve operasjonen er et relativt lite risikabelt inngrep, selv om all kirurgi kan medføre komplikasjoner.

Kristin Øien Forseth sier at et slikt inngrep kan fungere mot nerver i klem, men hun understreker at det ikke er en operasjon mot fibromyalgi.

– Nerver i klem er et eksempel på vedvarende, lokalisert smerte. Det er ikke fibromyalgi i seg selv, men det kan være blant faktorene som opprettholder det. Personer med nerver i klem blir ofte operert, og får da mindre smerter. Men når ett smertefokus forsvinner, kan smerter andre steder i kroppen bli forsterket, sier hun.

Egil Andreas Fors sier at personer med fibromyalgi har ulike plager som fatigue, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, irritabel tarm, hodepine og depressive tendenser – og at behandlingen må tilpasses hvert enkelt sykdomsbilde.

Behandlingen vil avhenge av hvilke symptomer pasienten har. De europeiske retningslinjene for behandling av fibromyalgi anbefaler skreddersydd behandling, ofte en kombinasjon av medikamentell og ikke-medikamentell behandling.

Hvilken behandling som er mest effektiv, avhenger også av om tilstanden er mild, moderat, alvorlig eller svært alvorlig.

Noen kan slite mest med søvn, andre med smerter. Ved mild sykdom kan det for flere være nok med smerteundervisning, avspenningsøvelser og forbedret søvnhygiene. Fors sier at de sykeste pasientene bør få tverrfaglig behandling, for eksempel på et smertesenter, bestående av leger, psykologer og fysioterapeuter.

Internasjonale eksperter som jobber med fibromyalgi har funnet ut at aerob trening fungerer godt mot smerter. Det kan også ha effekt på søvn, fatigue og depresjon.

Eksempler på slik trening kan være sykling, jogging og svømming, men det må være lystbetont, og intensiteten må persontilpasses, ifølge Fors.

Hovedmålene med behandlingen er å minske smertene, samt bedre daglig funksjon, kroppslig, sosialt og mentalt – og å bedre den helserelaterte livskvaliteten.

Kristin Øien Forseth sier også at behandlingen bør være tilpasset hver enkelt pasient. Derfor er det også vanskelig å si hva som er mest effektivt mot fibromyalgi.

– Men å gjøre noe med søvn og stress er det viktigste for de aller fleste, slik jeg ser det, i tillegg til tilpasset fysisk aktivitet. Men man kan ikke anbefale det samme til alle med fibromyalgi, for pasientene er forskjellige.

Ifølge Øien Forseth finnes det ingen klar årsak til fibromyalgi, men trolig skyldes det en kombinasjon av arv og i hvilken grad man er blitt utsatt for risikofaktorer.

– Går det an å bli frisk fra fibromyalgi?

– Ja, noen få blir friske, hvis de får bra behandling raskt etter at de har begynt å få symptomer. En del av dem som utvikler fibromyalgi akutt, utløst av for eksempel traumatiske hendelser, har større mulighet for å bli såkalt friske. Selv om det er få som blir helt smertefrie, er det mange som blir bedre.