Livet etter korona – hvordan har det gått med de som ble smittet?

– I starten av pandemien var det mye vi ikke visste om langtidsfølgene av covid-19 hos eldre. Nå har vi mer kunnskap, sier lege Marte Meyer Walle-Hansen ved Bærum sykehus i Vestre Viken. 

Sammen med Marius Myrstad, overlege og spesialist i geriatri, og kolleger fra Diakonhjemmet sykehus, Ahus og Sykehuset Vestfold, gjennomførte hun en studie i fjor høst av 100 pasienter over 60 år som hadde vært innlagt på de fire sykehusene på grunn av covid-19. Flere av deltakerne i studien opplevde vedvarende symptomer seks måneder etter covid-19, slik som tungpust, redusert fysisk form, utmattelse, hukommelsestap og oppmerksomhetsvansker. 

– En av deltakerne beskrev de kognitive symptomene som en slags «hjernetåke», sier Walle-Hansen.

Redusert livskvalitet

Gjennomsnittsalderen hos pasientene var 74 år. Yngste deltaker var 60 år, eldste 96 år. 

– Hovedfunnet i undersøkelsen var at gjennomgått covid-19 hadde en betydelig innvirkning på helsen flere måneder etter sykehusinnleggelse. Over halvparten oppga at de hadde redusert livskvalitet så lenge som et halvt år etter at de var utskrevet. En av tre pasienter opplevde dårligere mobilitet og evne til å klare dagligdagse aktiviteter og mer smerter og ubehag i etterkant av covid-19, opplyser Walle-Hansen. 

Omtrent en av fire opplevde mer angst. 

– Nesten halvparten erfarte en negativ endring i kognitiv funksjon, det vil si oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse. Andelen var høyest i den eldste aldersgruppen. 

De eldste mest sårbare

Disse funnene er ikke unike for koronainfeksjon. Også ved andre akutte sykdommer er eldre pasienter sårbare for funksjonstap i etterkant. Det gjelder særlig den eldste aldersgruppen. 

– Funksjonstapet seks måneder etter covid-19 var omtrent like stort i de to aldersgruppene vi sammenlignet – under 75 år og 75 år pluss. Men den eldste aldersgruppen både startet og endte på et dårligere funksjonsnivå enn de som var yngre. Det kan bety at eldre pasienter har større risiko for varig funksjonsnedsettelse og behov for hjelp i hverdagen etter gjennomgått covid-19. 

– Fikk de eldre pasientene noe tilbud om gjenopptrening eller annen form for oppfølging?

– Da denne pasientgruppen var innlagt på sykehus, i første bølge av pandemien, fantes det ikke noe særskilt rehabiliteringstilbud for eldre pasienter med gjennomgått covid-19. Enkelte reiste rett hjem fra sykehuset, mens andre ble skrevet ut til korttidsopphold eller rehabilitering i sin kommune. Vi håper denne studien har bidratt til å vise at eldre mennesker også bør prioriteres for opptrening, fordi små funksjonstap kan få store følger for deres livskvalitet, sier Marte Meyer Walle-Hansen. Hun presiserer at å være i regelmessig fysisk aktivitet, ha et sunt kosthold og unngå sosial isolasjon er alle tiltak som er viktige i gjenopptreningsfasen etter covid-19, ikke minst for eldre pasienter.

Kjente på skyldfølelse

I tillegg til spørreskjema ble det gjort dybdeintervjuer med covid-19 pasientene på Bærum sykehus og Diakonhjemmet sykehus.

– Her kom det blant annet frem at covid-19-diagnosen bar med seg stigma og skyldfølelse. Enkelte opplevde at familiemedlemmer og venner unngikk dem på grunn av uvisshet rundt hvor lenge man var smittsom. Noen hadde skyldfølelse fordi de hadde smittet sine familiemedlemmer, sier Walle-Hansen.

Flere av deltakerne fortalte at de i løpet av det akutte sykdomsforløpet var redde for å dø, men det å overleve ga dem en følelse av å få en ny sjanse i livet. I intervjuene kom det også frem forskjellige erfaringer fra tiden etter utskrivelse fra sykehus. 

– Blant de deltakerne som ikke fikk videre oppfølging fra helsevesenet var det flere som følte seg overlatt til seg selv. De mest alvorlig syke ble tilbudt rehabilitering, og flere trakk frem at det sosiale samholdet, det å treffe andre som hadde vært gjennom samme situasjon, var en viktig suksessfaktor i gjenopptreningen, understreker forsker og lege Marte Meyer Walle-Hansen.

Musiker og universitetslektor Hans Gunnar Hagen fra Bergen var en av dem som ble hardt rammet i den første fasen av koronapandemien. Da han endelig kunne forlate intensivavdelingen på Haukeland universitetssykehus i slutten av 2020, visste han ikke at kampen mot korona langt fra var over. Mer enn ett år senere slet han fremdeles med pusten og hukommelsen, forteller han til NRK Vestland. – Jeg blir så fort trøtt. Men det verste for meg var det mentale. Blir jeg i det hele tatt frisk? Hvorfor tar det så lang tid? 

Et rehabiliteringsprogram over tre dager i regi av Helse Bergen ga ham trygghet for at det faktisk går rette veien. 

– Jeg forsto at det jeg opplevde ikke var unikt. Alle burde få et lignende tilbud, sier 55-åringen.

Ikke uvanlig etter infeksjoner

For de fleste gir covid-19 mild og forbigående sykdom, men personer som gjennomgår covid-19 kan oppleve at det tar tid å bli kvitt alle symptomer etter sykdommen. Denne formen for langvarige og uspesifikke symptomer er tidligere rapportert i forbindelse med andre infeksjoner, og det er slik sett ikke overraskende at en del pasienter opplever langvarige symptomer etter covid-19, påpeker FHI.

At virusinfeksjoner kan gi langvarige plager, er ikke uvanlig. Vanlig sesonginfluensa fører hvert år til sykehusinnleggelser, særlig for eldre og personer med nedsatt immunforsvar.

Fra før vet man at personer som legges inn på intensivavdeling etter alvorlig lungesvikt, uavhengig av om de har underliggende sykdom, kan rapportere langvarige funksjonsnedsettelser som nedsatt kognitiv funksjon og redusert lungefunksjon etter utskriving, påpeker FHI i en oppdatert forskningsoversikt.

Langtidsplager etter mild sykdom

En oppfølgingsstudie av mer enn 300 pasienter i Bergen, der de fleste hadde lettere symptomer og var i hjemmeisolasjon, viste at også de som ikke var innlagt på sykehus hadde plager som varte i lang tid. 

Tallene fra Pandemisenteret ved Universitetet i Bergen viser at 60 prosent av pasientene i aldersgruppen 63–73 år rapporterte om ulike langtidssymptomer. En av tre opplevde økt tretthet og utmattelse (fatigue), en av fire hadde konsentrasjonsproblemer og hukommelsesproblemer. Mange oppga at de fortsatt var plaget med hodepine, hoste, svimmelhet og kortpustethet.

Forskere fra flere land mener likevel å se en sammenheng mellom alvorlig sykdom og sannsynlighet for å slite med senplager. De med kroniske lungesykdommer, som astma og kols, har også større sjanse for å få plager.

Kilder: FHI: Senfølger etter covid-19. Hurtigoversikt 2022. Long covid hos hjemmeisolerte pasienter (Nature Medicine)