Linda jobber som frivillig i julen
I snart 20 år har Linda Amundsen (73) valgt bort julaften på hjemmebane. I stedet har hun vært med på å sørge for en feiring til alle som ønsker det i regi av Kirkens Bymisjon.
Årets jul er intet unntak. Siden 2005 har Linda Amundsen deltatt i det omfattende arbeidet som skal sørge for at hundrevis av mennesker får servert julemiddag i Korskirken i Bergen. Det synges sanger og selvsagt får alle som vil gå rundt juletreet.
Før festen avsluttes, deles det ut julegaver til liten og stor. Alle er velkomne, og alt er gratis.
– Men før selve julefeiringen starter, med gudstjeneste klokken fem, tenner vi bålpannen og setter ut benker med saueskinn utenfor kirken. Fra klokken fire serverer vi kaffe og gløgg. Kalde hender får noe varmt å holde i, og noen å prate med. Det er ikke alle som vil – eller kanskje klarer – å delta i selve feiringen inne i kirken. For noen er det også en vanskelig dag. Det er selvsagt noe vi respekterer. Stunden ved bålpannen kan være nok for enkelte, forteller Linda Amundsen.
– Hvordan opplever du denne stunden ute ved bålpannen når julen ringes inn?
– Veldig spesiell. Jeg har vært med mange ganger og det er møter med mennesker som jeg verdsetter høyt, slår hun fast.
Mor som miljøarbeider
Linda Amundsen er utdannet spesialpedagog og arbeidet i skolen i Bergen i 20 år. De siste 19 årene i yrkeslivet var hun avdelingsleder ved Hjelpe-middelsentralen. Hun valgte å gi seg som 62-åring.
– Jeg ville bruke ressursene mine på frivillig arbeid, forklarer hun.
– Mitt engasjement i Kirkens Bymisjon begynte allerede i 2003, da jeg var 53 år. Alt det de representerer, sammenfaller med mine egne verdier. Bymisjonen har et sterkt sosialt perspektiv og engasjement. Så det var naturlig for meg å bidra enda mer i dette arbeidet, forteller Linda Amundsen.
Hennes første julaften i Korskirken, i regi av Kirkens Bymisjon, var i 2005. Med seg hadde Linda sin 83 år gamle mor, Signe.
Dette er Kirkens Bymisjon
– Kirkens Bymisjon er en ideell organisasjon som driver sosialt arbeid i Norge på et kristent humanistisk grunnlag.
– Arbeidsfeltene er rusomsorg, psykisk helsevern, barnevern og familiearbeid, eldreomsorg, prostitusjonstiltak, arbeidstiltak, mangfoldsarbeid og kirkelige aktiviteter.
– Kirkens Bymisjon ble grunnlagt 22. januar 1855 av professor Gisle Johnson og en gruppe frivillige under navnet «Foreningen for indre Mission i Christiania», senere Oslo Indremisjon. Siden 1985 heter organisasjonen Kirkens Bymisjon.
– Organisasjonen ble i 1971 omgjort fra en medlemsorganisasjon til en stiftelse. I dag er den et nettverk av stiftelser i regioner over hele landet.
– Det var bare oss to igjen i familien etter at min bror gikk bort. Så jeg spurte om hun syntes det var greit at vi ble med i Kirkens Bymisjons julefeiring. Mor sa at det ville hun gjerne. Hun var et sosialt menneske som trivdes sammen med andre. Så hun var en god miljøarbeider på julaften i Korskirken. Dessverre ble hun syk og fikk ikke oppleve flere julaftener sammen med Kirkens Bymisjon. Men for meg er det blitt en fast tradisjon, som jeg alltid ser frem til. Du ser gleden i øynene hos liten og stor. Det er berikende, rett og slett, og en svært god følelse å få være i dette fellesskapet enda en gang, sier hun, og legger til:
– Det er mye som skal planlegges og ordnes, men vi en flott gjeng av ansatte og frivillige som drar lasset sammen, mener Linda Amundsen.
– Hvem er det som deltar i denne julefeiringen?
– Alle slags folk, unge og eldre. Alt fra mennesker med rusproblemer til barnefamilier. Vi har skilte, som kanskje er alene denne julen. Det er studenter som velger å jobbe i julen i stedet for å dra hjem. Det er mange innvandrerfamilier, som synes det er fint å delta i en kristen høytid selv om de kanskje har en annen religiøs overbevisning. Det er kort fortalt et mangfold av mennesker, forteller hun.
Arena for rus og vold
Menyen på julaften er alltid pinnekjøtt med riskrem til dessert. Men det er også en vegetarrett til de som heller ønsker det. I fire timer, fra fem til ni, er det sosialt samvær i regi av Kirkens Bymisjon. Etter opprydding får Linda Amundsen skyss hjem av andre frivillige som gjerne skal samme vei.
– Da er jeg mett av både mat og inntrykk, og det er godt å hvile slitne bein og sette seg ned i godstolen hjemme i stuen, smiler 73-åringen.
Men allerede dagen etter er det en fast hyggestund med mat sammen med noen gode venner. Og 3. juledag har hun alltid rundt 20 til bords der det serveres et godt måltid til gjestene.
Julen er viktig for Linda Amundsen, med en pyntet stue og julesanger ved pianoet. Og selvsagt med selve julaften som høydepunktet der hun hvert år møter nye og gamle bekjentskaper i Korskirken.
– I år skal vi for første gang være i en annen kirke, som også ligger ganske sentralt i Bergen. Korskirken er nemlig under oppussing, så denne julen skal feires i St. Jakobs kirke på Nygård. Det gleder vi oss til. Vi skal etter planen være tilbake i Korskirken i julen 2024, forteller hun.
Andre faste aktiviteter, som steking av vafler og utdeling av kaffe hver mandag, skal fortsatt finne sted utenfor Korskirken i Vågsbunnen. Denne gamle delen av Bergen er blitt beryktet som en arena for rusmisbrukere med daglig bruk og omsetting av narkotika, samt fyll og voldsepisoder.
– Jeg har sett mye av det som foregår. Det er trist, men det er lite vi kan gjøre med akkurat det. Jeg er aldri redd når vi står der og steker vafler og snakker med folk. Det er flere som har sagt til oss at de ikke hadde vært i live uten den omsorgen de har fått fra Kirkens Bymisjon. Det gjør selvsagt inntrykk på oss.
Startet sin egen turgruppe
Engasjementet i Kirkens Bymisjon er ikke det eneste som 73-åringen har på programmet sitt. Linda Amundsen tok initiativ til det hun kaller «småturgruppen» der hun samler en gjeng til felles opplevelser.
– Jeg må vel kalle meg et sosialt vesen. Så én gang i måneden kombinerer vi en tur, til fots eller med buss, der vi kanskje får et lite foredrag om et historisk sted, gate eller bygning. Så spiser vi lunsj og koser oss med sosialt samvær. Det er mange pensjonister som setter pris på disse kulturopplevelsene.
– Hvor mange er dere?
– Det varierer fra gang til gang. Men jeg har over 50 på «mailinglisten» min. Vi har bestemt at det ikke skal koste mye. Ingen skal bli ekskludert av den grunn, fastslår Linda Amundsen.
PER MØTER FOLK: Journalist Per Randers Haukaas møter i denne serien vanlige folk over 60 år som forteller hva de er opptatt av i 2023. Hvordan innretter du deg i livet etter 60 år? Blir du presset ut av yrkeslivet? Slutter du frivillig? Pensjonerer du deg tidlig? Skriver du testament og er opptatt av arven etter deg? Lager du en fremtidsfullmakt? Starter du for deg selv? Sliter du som minstepensjonist? Vi vil gjerne høre fra deg: redaksjonen@viover60.no
