«Lett» vinkonsum kobles til økt hjerterisiko
Forskerne bak en studie ble overrasket over at et så lavt alkoholforbruk som fem små glass i uka øker risikoen for å utvikle hjerteflimmer, med 20 prosent. Hjerteflimmer øker risikoen for hjerneslag og hjertesvikt
Det er Umeå universitet i Sverige som har gjennomført den nye studien. At alkoholforbruk kan kobles til økt risiko for hjerte- og karsykdom, er i og for seg ikke noe nytt.
Men det som denne nye studien nå avslører, er at selv det som kan betegnes som et «lett» alkoholforbruk kan øke risikoen for hjertesykdom:
Forskerne fant at knapt fem glass vin per uke øker risikoen for å rammes av hjerteflimmer.
– Tidligere studier har vist økt risiko ved høyere inntak. Men vi har funnet at alkoholforbruk har sammenheng med økt risiko allerede på dette nivået, sier Cecilia Johansson til svt.se. Johansson er doktorand og spesialist i indremedisin, og har skrevet avhandlingen.
– Det mest overraskende er at det er en økt risiko for menn – men ikke hos kvinner – allerede på dette nivået av alkoholforbruk, legger hun til.
Også den norske forskeren Siv Skarstein ved OsloMet har pekt på risikoen for helseproblemer selv ved lavt alkoholforbruk:
– Det er verdt å merke seg at allerede ved moderat bruk av alkohol, så øker risikoen for helsesvikt, sier Skarstein i en forskningsartikkel hos OsloMet.no.
Hun viser spesielt til kombinasjonen av stadig flere eldre og høyt alkoholforbruk – som hun mener er en farlig utvikling som kan føre til alvorlige helsemessige og sosiale lidelser og store økonomiske kostnader. Skarstein peker på studier som viser klare sammenhenger mellom alkoholbruk, psykiske lidelser, flere typer kreft, hjerte- og karsykdommer, nevrologiske lidelser og alvorlige metabolske tilstander.
Fem glass per uke
I den nye studien fra Sverige fant forskerne at risikoen for å bli rammet av arterieflimmer – altså hjerteflimmer – økte med 20 prosent hos menn som drakk 4,8 standardenheter per uke. De fant ingen sammenheng for kvinner.
En enhet tilsvarer et lite glass vin eller 33 cl øl.
Og det er altså det at risikoen øker så mye selv ved et såpass lavt forbruk som knappe fem små glass per uke, som overrasker.
I Sverige ligger nåværende definisjon for risikofylt alkoholkonsum på 14 glass (enheter) per uke.
I Norge er dagens anbefalinger fra Helsedirektoratet at inntaket bør begrenses og ikke overstige omtrent 10 g alkohol per dag for kvinner og 20 g per dag for menn.
1 alkoholenhet inneholder ca. 12 g alkohol som tilsvarer 33 cl pils/12 cl vin/4 cl sprit. Med dagens «grenseverdier» som utgangspunkt vil det si at 5,8 alkoholenheter per uke for kvinner og 11,7 enheter for menn.
– Ingen «trygg» grense
Helserisiko ved alkoholforbruk er noe som også ble debattert av helsemyndighetene i fjor høst, i forbindelse med de nye fellesnordiske kostholdsrådene (NNR, Nordic Nutrition Recommendations). Der foreslo arbeidsgruppen at rådet til befolkningen er å unngå alkohol:
– Basert på det som finnes av bevis, anbefales det å unngå inntak av alkohol, skrev arbeidsgruppen i rapporten om de nye NNR-rådene.
Seniorforsker på rus ved FHI, Jørgen Bramness, sier til Nettavisen at den svenske studien føyer seg inn i rekken med mange andre studier som forsøker å finne sammenhenger mellom alkohol, med varierende konklusjoner, og presiserer at dette viser at vi ikke kan drikke for helsas skyld.
– Det interessante er at mange tror alkohol er helsebeskyttende, men mer og mer avkrefter denne myten, sier forskeren til Nettavisen.
Også Helsedirektoratet understreker at forskningen i senere tid viser at all bruk av alkohol er helseskadelig – og at man dermed ikke kan sette en trygg, øvre grense for alkoholinntak. Helsedirektoratet anbefaler også et påbud om at alle alkoholholdige produkter merkes med en helseadvarsel om at det er kreftfremkallende. En slik merking vil være i tråd med anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon. Alkohol øker risikoen for sju forskjellige typer kreft, men få av oss er klar over sammenhengen.
