REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

Kosmetisk kirurgi for voksne

Voksne kvinner snakker ikke så mye om det, men de kommer i økende antall til klinikkene for kosmetisk kirurgi. I motsetning til yngre pasienter velger de bare en liten forskjønnelse.

TEKST: LEIF STANG Foto: thinkstock
Artikkelen sto på trykk i VI OVER 60 juni 2011

Klinikkene tilbyr kosmetisk kirurgi, brystforstørrelse, brystløft, brystrekonstruksjoner etter kreftoperasjoner, ansiktsløft, panneløft, pynting av øyelokkene, fettsuging, fjerning av åreknuter, bukplastikk, hårfjerning, leppeforstørrelse, oppretting av krokete tær og nese­operasjoner.

Sympatisk klientell
Spesialist i plastisk kirurgi og generell kirurgi, og leder for Norsk forening for estetisk plastisk kirurgi, Helge Einar Roald, sier at kvinnelige pasienter over 60 år utgjør en veldig hyggelig gruppe.

– De har et avklart forhold til hva de ønsker når de kommer til oss. De har ofte tenkt på det i lang tid og har gjerne døtre som allerede har gjort enkle inngrep. Terskelen er blitt lavere for dem. Tidligere har de brukt mye penger på kosmetika uten at det har hjulpet stort. Vi ønsker å gjøre livet litt enklere for dem, sier Roald.

Han er en av Colosseumklinikkens gründere og registrerer et sterkt økende antall kunder i aldersgruppen over 60 år.
86513273_
– De kommer gjerne for å stramme opp magen, redusere tunge og store bryster eller ta rynkekirurgi for ansiktsløft. Noen øns­ker også laserbehandling i ansiktet for å stramme opp huden. Det er ikke et mål for dem å se 40 år yngre ut. De sliter ikke med et amerikansk skjønnhetsideal, men vil for eksempel gjøre noe med tunge øyelokk som skjermer for synsfeltet. Da får de også en bonus i form av å kunne legge på litt øyenskygge.

Svært godt fornøyd
Den eldste pasienten Roald har hatt på besøk, fylte 80 år dagen etter at han gjennomførte en brystoperasjon på henne.

– Da hun kom tilbake tre måneder senere for kontroll, var hun veldig godt fornøyd. Det eneste negative hun hadde å si var at hun skulle ha gjort det for 40 år siden. Etter egen operasjon ser vi at eldre kvinner kommer med sine døtre. De har overtalt dem til ikke å vente for lenge med for eksempel brystproteser.

Overlege Øyvind Borch Bugge ved Fana Medisinske Senter i Bergen har lignende erfaringer. Han ser at stadig flere nordmenn blir opptatt av å gjøre noe med sitt utseende. I mai åpnet han en ny klinikk, Bugge Plastikkirurgi i Oslo, for å dekke økende etterspørsel.

– Det er mitt klare inntrykk at folk over 60 år i økende grad kommer, men de snakker ikke så mye om det til andre. De øns­ker gjerne å se forandringer selv og føle seg spreke og fine, men de forteller ikke til bekjente at de er operert. Voksne kvinner har tenkt på å fikse seg opp i mange år før de kommer. De vet hva de vil og følger våre råd om at det er bedre å gjøre lite enn for mye. De vil se naturlig ut, sier han.

Fettsugning er et aktuelt inngrep for voksne mennesker som har behov for å få strammet opp magen, men elastisiteten i huden reduseres med alderen. Bindevevsproteinet kollagen blir svakere. Da må kirurgene være forsiktig med fettsugning. Det er i alle fall ikke tilstrekkelig for å få et pent resultat. Kniven må frem for å skjære vekk overflødig hud.

– Vi kan kombinere operasjon med Botox og transplantasjon av fett for å fylle opp innhulninger og gi ansiktet mer fylde, sier Øyvind Borch Bugge.

Koster flesk
Legene har navn på overflødig og hengende hud forskjellige steder på kroppen. «Grevinnesleng» kommer ofte hos voksne kvinner. Den henger under overarmene. «Lovehandels» er for mye fett i flankene. «Ridebukselår» forteller om for mye hud på utsiden av lårene. Alt dette kan fjernes, men det koster flesk.

En brystreduksjon kan koste 38.000 kroner. Fettsugning av magen kan koste 27.000 kroner, og fettsugning fra utsiden av lår koster minst 20.000 kroner. Plastikkirurgi på øvre øyelokk koster 12.500 kroner, laserbehandling av poser under øynene koster 20.000 kroner, ansiktsløft koster 48.000 kroner, panneløft har en pris på 30.000 kroner, mens brystforstørrelse med proteser koster 27.000 kroner. Prisene er fra Colosseumklinikken i Oslo (2011).

Menn er ikke ofte å se i klinikkene for kosmetisk kirurgi, de er mer konservative og aksepterer mer det utseendet de har. Det er likevel noen som benytter seg av tilbudet, og det ser ut til at antallet er økende. Menn pynter gjerne på nesene og øyelokkene sine i tillegg til å fettsuge mage og overflødig fett på brystet.

Flest kvinner
Statistisk sentralbyrå (SSB) har stilt spørsmål til det norske folk om bruk av kosmetisk kirurgi. Tallene viser at fire prosent av dem som svarte har gjort kosmetiske inngrep for egen regning. Av disse var det fem prosent av en gruppe i alderen 45 til 66 år og tre prosent av dem som var over 67 år.

Tallene fra SSB forteller at åtte prosent av kvinner i alderen fra 45 til 66 år har kjøpt kirurgiske tjenester for å pynte på sitt ytre. I den samme aldersgruppen var det tre prosent menn. I aldersgruppen over 67 år var det fire prosent kvinner og to prosent menn. – Det finnes ingen registrerte tall som gir et helt bilde av antall nordmenn som gjør kosmetiske inngrep. Derfor har vi heller ikke faktiske tall som kan si noe om bivirkninger av inngrepene, sier psykolog Ingela Lundin Kvalem. Hun er førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Oslo og har forsket og skrevet artikler om kosmetisk kirurgi.

Mer tilgjengelig
Kvalem har sammen med andre fagfolk foretatt en under­søkelse som blant annet forteller at over halvparten av norske kvinner kjenner minst én person som har gjennomført en kosmetisk operasjon. En drøy femdel kan tenke seg et slikt inngrep, mens omlag seks prosent hadde fått anbefalt det av personer de kjente. Dette indikerer at de fleste norske kvinner forholder seg til temaet kosmetisk operasjon på en eller annen måte.

– Vi ser at nyere og mer moderne teknologi er en klar trend når folk velger hva slags inngrep de vil gjøre. Det gjør operasjonene sikrere. Stadig flere klinikker etableres over store deler av landet og gjør tilbudet mer tilgjengelig. Folk har bedre råd til å gjøre slikt, det er blitt mindre tabubelagt og mer akseptert i store deler av befolkningen, sier Ingela Lundin Kvalem.

Det er også en tendens at det er blitt mer vanlig å bruke Botox og Restylane, og mindre bruk av kniv. American Society of Plastic Surgeons gjorde en undersøkelse i fjor som forteller det samme. Det blir mer bruk av Botox, vevfillere og fettinjeksjoner. Samtidig blir det mindre etterspørsel etter tradisjonell plastikkirurgi som ansikts- og panneløft. Det rapporteres om en omsetning for Botox på 13,1 millioner kroner i 2010, mot 9,1 millioner kroner i 2009. Det meste går til medikamentell bruk. Selskapet Q-med har en tredobling i omsetningen av Restylane siden 2006.

Dårlig selvfølelse
Et ønske om å ta en kosmetisk operasjon har sammenheng med dårlig selvfølelse, mens det ikke synes å foreligge en slik sammenheng for pasienter som allerede har gjennomgått en kosmetisk operasjon.

– Dette indikerer at en motivasjon for å gjennomgå kosmetisk kirurgi kan være at forbedring av utseendet styrker selvfølelsen. Det tyder på at sosiale faktorer, som for eksempel det å ha kjennskap til andre opererte og det å bli oppfordret til å ta en kosmetisk operasjon, er viktige motivasjonsfaktorer for å gjennomgå kosmetisk kirurgi, forklarer Ingela Lundin Kvalem.

Colosseumklinikken har gjennomført en undersøkelse blant egne pasienter i 2005 og 2010.

– Resultatet viser at kosmetisk kirurgi har en positiv effekt på tilfredsheten med eget utseende. Pasientene våre er ofte mer opptatt av eget utseende enn folk flest. Den misnøyen korrigeres i positiv retning, sier Helge Einar Roald.

Moderate forandringer
Hans generelle råd til lesere av VI OVER 60 som har tanker om å gjøre noe med sitt ytre, er å glemme tanken om at det er skummelt å oppsøke kvalifiserte klinikker for plastikkirurgi.

– Vi anbefaler ingen å gjøre for store endringer, men moderate forandringer av det som er plagsomt. Det er ikke lenger nødvendig å gå rundt med tunge bryst eller overflødig fett under armene. Vi ordner slikt, sier plastikkirurg Helge Einar Roald.

Norsk pasientskadeerstatning har i perioden 2009 til 17. mars i år mottatt omlag 80 saker som gjelder plastikkirurgi og kosmetisk behandling.

– Det er foreløpig fattet vedtak i 25 av sakene. Fire har fått medhold, 20 har fått avslag. Hittil er det ikke foretatt utbetalinger i sakene. Medholdssakene gjelder behandling av rynker, utskiftning av silikonprotese i bryst og løft av øyelokk, sier kommunikasjonssjef Øydis Ulrikke Castberg.


Kosmetisk kirurgi
Synonymt med «kosmetisk kirurgi» anvendes også «estetisk kirurgi». Kosmetisk kirurgi står ikke for en medisinsk spesialitet, det er kun beskrivende, og brukes i ulike sammenhenger.
• Kosmetisk kirurgi, altså kirurgi der man oppnår en kosmetisk gevinst, er et fremtredende element i all plastikkirurgi og krever stort sett de samme teknikker som innen øvrig plastikkirurgi.
• Betegnelsen kosmetisk kirurgi brukes når grunnen til å la seg operere er å oppnå en kosmetisk gevinst, uten at det foreligger en medisinsk grunn for operasjonen.
• I Norge må pasienten bære alle omkostninger. Operasjonen skal ikke utføres på sykehus, og du tillates ikke å bli sykemeldt. Avgrensningen mellom inngrep utført på en såkalt «kosmetisk indikasjon» og en «medisinsk indikasjon» er en gråsone.
Kilde: Norsk Plastikkirurgisk forening

 

Plastikk og etikk
Norsk plastikkirurgisk forenings medlemmer er forpliktet av etiske regler for leger.  Behandling innen kosmetisk kirurgi utføres på friske individer. Fordi indikasjonene ofte er begrunnet i et ønske om å forbedre normaltilstander, må den behandlende lege vise spesiell varsomhet ved vurdering av indikasjon for inngrep.
• Pasientens beste er det overordnede hensyn for virksomheten. Legen må aldri utføre tjenestene ut fra pasientens ønske uten at en helhetsvurdering tilsier at dette vil være til pasientens beste.
• Preoperativ vurdering av pasienter må ikke delegeres til konsulenter fra andre yrkesgrupper.
• Dersom legen får mistanke om at psykiske forstyrrelser påvirker pasientens ønske om inngrep, må det utøves særlig aktsomhet. Ved tvil skal behandlende lege kontaktes.
• Pasienten må informeres grundig om inngrepet. Legen må gjøre sitt beste for å sikre at pasienten forstår informasjonen.
• Legen må gi en realistisk vurdering av gevinsten ved inngrepet og avdekke urealistiske forventninger.
• Pasienter med kjente alvorlige spiseforstyrrelser må ikke tilbys kroppsreduserende kirurgiske inngrep.
• Pasienter under 18 år må normalt ikke tilbys kosmetisk kirurgi.
• Medlemmer av Norsk plastikkirurgisk forening har et særlig ansvar for å påse at markedsføring av egen virksomhet ikke er villedende. Markedsføringen må ikke gis en form som kan virke støtende eller krenkende eller som bevisst spiller på folks lyter eller fordommer mot normale kroppsfenomen.
• Annonsering som bevisst søker å skape nye behov for kosmetisk kirurgi i befolkningen må unngås. Pre- og postoperative bilder bør ikke brukes i annonser.
• Omreisende konsulenter må ikke brukes i markedsføring av plastikkirurgisk virksomhet.
Kilde: Norsk Plastikkirurgisk forening