REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

saving,money,investment,for,future.,senior,adult,mature,couple,holding

Kloke investeringsstrategier for pensjonister

Som godt voksen gjelder det å balansere ønske om avkastning med fornuftig risiko. Her får du noen gode investeringsråd for sparepengene dine.

Tekst: Geir Håkonsund og Marianne Thorshaug Kristiansen Foto: NTB

Eldre søker ofte investeringsmuligheter for å få sparepengene sine til å vokse, samtidig som de håndterer risikoen på en passende måte. Med god hjelp fra Erik Kaland i Storebrand, gir vi deg her noen investeringsråd. Disse er skreddersydd for pensjonister, med tanke på risikotoleranse, diversifisering og investeringsmuligheter som passer med ditt økonomiske mål.

1Hvordan skiller investeringsmålene og -strategiene for pensjonister seg fra de for yngre investorer?

– Generelt handler det om å ta mer risiko, det vil si høyere aksjeandel, når du er ung, og redusere risiko når du blir eldre. Høy aksjeandel betyr normalt høyere avkastning, men det kan finnes perioder (for eksempel finanskrisen i 2008), hvor store korreksjoner i aksjemarkedet reduserer verdien av porteføljen hvis du har høy aksjeandel. Det gjør ikke så mye når du er ung da markedet vil korrigere seg over tid og ta igjen det tapte. Er du derimot pensjonist og avhengig av pengene, kan det være utfordrende. Samtidig er økonomien til pensjonister ulik og mange kan være tjent med å fortsette med høy aksjeeksponering, forklarer Kaland. 

2Hva er de viktigste faktorene eldre bør vurdere når de utvikler sin investeringsportefølje etter pensjonering?

– Det viktigste er nok å tenke gjennom hva formålet er først. Ønsker du en sikker kontantstrøm som betaler ut porteføljen gjennom pensjonisttilværelsen? Eller ønsker du å bygge opp en formue som kan overføres til senere generasjoner? Kanskje er det begge. Da kan du for eksempel dele opp investeringsporteføljen og ha en del med trygge investeringer som rentefond eller bankinnskudd, som sikrer en forutsigbar kontantstrøm hver måned. Samt en del med høyere aksjeandel og lengre tidshorisont. 

Så er det viktig å ta med seg at en stor del av pensjonen til dagens pensjonister kommer fra folketrygden. Og i motsetningen til de fleste yngre vil også ytelsesbaserte løsninger som fripoliser være en del av pensjonen. Dette er garanterte ytelser som ikke er gjenstand for aksjeeksponering og svingninger. Altså er det ofte mer enn nok plassert i risikofrie alternativer og resultatet av dette er at eldre totalt sett gjerne har en mye lavere risiko/aksjeeksponering enn man er klar over. 

3. Hvordan påvirker risikotoleranse beslutningene om investeringsstrategier for pensjonister, og hvordan kan den evalueres nøye?

– Investeringer er et av områdene hvor eldre gjør det bedre enn yngre, og det er dessverre mange dårlige investeringsbeslutninger i ung alder (spesielt hos yngre menn) som får konsekvenser når man blir pensjonist. Det vanligste er nok at man selger når markedet er turbulent. Her er en god porsjon livserfaring nyttig. Har du opplevd noen finanskriser og boligkriser, vet du at verden går videre også denne gangen, og lar være å selge deg ut på verst mulige tidspunkt. Så risikotoleransen er gjerne større hos pensjonister enn yngre investorer. 

Den beste måten å evaluere dette på, er nok å gå tilbake til formålet når en hendelse inntreffer. Hva var målet med investeringen? Har noe endret seg som gjør at du bør endre investeringsstrategi nå? Ofte vil det ikke være tilfelle. 

4. Kan du gi råd om hvordan eldre kan oppnå en balanse mellom å sikre kapital og forfølge vekst gjennom investeringer?

– Som nevnt i punktet over, kan en god strategi være å dele porteføljen i to med en del som sikrer en tilstrekkelig og forutsigbar kontantstrøm, og en del som er optimert for vekst. Den sistnevnte bør da ha en mer offensiv risikoprofil og ha en høyere andel aksjer. 

Og, ikke glem at mesteparten av kapitalen din er antakelig bundet opp i hus, hytter, bankinnskudd og ytelsesbaserte pensjonsutbetalinger. Andelen av formuen din som er knyttet opp i aksjeinvesteringer er antakelig lavere enn du tror. 

5. Hvordan påvirker endringer i økonomien pensjonisters investeringsbeslutninger, spesielt med tanke på renteendringer og inflasjon?

– I forhold til økt rente er det to hovedområder vi ser endringer i investorers atferd. Det første er at renteendringer gir mindre overskudd for husholdninger med store lån som kan investeres. Dette gjelder typisk i mindre grad for pensjonister da mange har nedbetalt lån. Det andre er at avkastningen på rentefond og bankinnskudd har blitt mye bedre, og mange har begynt å flytte investeringer fra aksjefond til rentefond eller sparekontoer. 

Når det gjelder inflasjon treffer det mye bredere og rammer alle. Justeringer av pensjonsytelser vil over tid følge inflasjonen, men her er det en tidsforskyvning som gjør at økonomien blir strammere når inflasjonen treffer. 

6. Hvilken rolle spiller diversifisering i å minimere risikoen for pensjonisters investeringsportefølje, og hva er beste praksis på dette området?

– Diversifisering er den beste måten å få redusere risikoen uten å miste avkastning. Det vil alltid være en markedsrisiko du ikke kan bli kvitt, men all annen risiko knyttet til enkeltselskaper, bransjer eller geografiske områder kan du minimere ved å ha en bred diversifisering. Den enkleste måten å gjøre dette enkelt på er å kjøpe et globalt fond. 

7. Hva slags investeringsinstrumenter eller fond er spesielt egnet for pensjonister som søker stabilitet og langsiktig vekst?

– Det vil alltid være en balanse mellom stabilitet og langsiktig vekst, du kan ikke få i pose og sekk. Tåler du litt svingninger har du bedre forutsetninger for mer avkastning over tid. Tidshori-sonten bør være styrende for hvordan du setter sammen investeringene. Er den på over ti år, bør du ha 100 prosent aksjer (gjerne i godt diversifisert globalt fond). Er den kortere enn det kan det vurderes å øke renteandelen (bank eller rentefond). 

8. Hvordan kan eldre tilpasse investeringsstrategiene sine i lys av volatilitet i finansmarkedene, spesielt under uforutsette hendelser?

– Det korte svaret er at det bør man ikke gjøre. Man bør sette en investeringsstrategi og holde seg til den, uavhengig av volatilitet i markedene. Hovedgrunnen til at investorer taper avkastning er at man blir nervøs og selger når det blir svingninger. Det beste er å sitte stille i båten, og skal du gjøre noe – så kjøp når det er turbulent. Hvis du ser tilbake på de siste 15 årene har de beste kjøpstidspunktene vært i 2008 og 2020. Altså midt i finanskrisen eller i covid-19-krisen.

9. Hvilke sektorer eller bransjer kan være spesielt gunstige for pensjonisters investeringer i dagens marked?

nyhetsbrev egenannonse4323

– Det er mange som å prøve å finne svaret på det spørsmålet, men dessverre ser vi at presisjonsnivået er ganske lavt når man går opp fasit i etterkant. Det beste er nok å være forsiktig med bransjer som er mye blest rundt akkurat nå. Om det er kunstig intelligens, bioteknologi eller grønn teknologi. Disse bransjene vil helt sikkert gjøre store fremskritt og skape store verdier, men den første bølgen er ofte preget av prøving og feiling med forretningsmodeller som ikke klarer overgangen fra vekst til lønnsomhet. Jeg minner meg selv ofte på at det fantes mange hundre bilselskaper i USA i starten av bilindustrien, men vi ble ganske fort stående igjen med tre–fire stykker som overlevde konkurransen. 

10. Er det spesielle skattehensyn pensjonister bør tenke på når de utvikler investerings- strategiene sine?

– Det er mange skattehensyn man kan ta avhengig av situasjonen. Her er det best å se på den individuelles situasjon, men generelt i forhold til investeringer er det verdt å ta med seg at aksjefond med over 80 prosent aksjeandel ikke har fortløpende beskatning på avkastning så lenge det står på en aksjesparekonto. Mens alle renteinntekter skattlegges fortløpende. 

11. Hvordan påvirker uttak fra pensjonskontoer eller investeringsporteføljer pensjonistenes langsiktige økonomiske helse?

– Det er jo intensjonen at disse kontoene skal brukes til uttak for å finansiere den levestilen man hadde mens man jobbet, så i utgangspunktet er jo det bra. Men ofte skjer uttaket raskere og med større beløp enn nødvendig. Hvis du ikke har behov for pengene, er det bedre å la de stå på pensjonskontoen eller fondet du har investert i. Da vil du fremdeles få avkastning på investeringene. 

12. Hva er de vanligste feilene pensjonister gjør når det gjelder investeringer, og hvordan kan det unngås?

– Det vi ser oftest er at man ikke ser hele økonomien samlet, og dermed tar for lite risiko på investeringen fordi det ikke tas med i beregningen at mesteparten av formuen er bundet opp i andre aktiva med lavere risiko. 

13. Hvordan kan digitale verktøy og teknologier støtte pensjonister i å overvåke og administrere investeringene sine mer effektivt?

– Det har kommet mange gode digitale verktøy de siste årene som dekker ulike behov. Noen for de som ønsker veldig mange alternativer og muligheter, og noen for de som bare ønsker å gjøre det enkelt. Her er det nok lurt å prøve seg litt frem og se hva man liker. Det er heller ikke noe i veien for å bruke flere digitale verktøy. 

14. Er det spesifikke investeringsråd for pensjonister som ønsker å støtte veldedige formål eller legatplanlegging gjennom investeringer?

– Det finnes ulike modeller for dette. Noen av de mest velstående filantropene har satt opp modeller som ligner på oljefondet hvor en del av realavkastningen går de ulike veldedige formål. På den måten vil ikke kapitalen bli mindre over tid. 

15. Hvordan kan eldre opprettholde en fleksibel investeringsstrategi for å tilpasse seg endringer i livssituasjonen eller økonomien?

– Det viktigste er nok at man har en tilstrekkelig med utbetalinger til å dekke månedlige utgifter, slik at investeringene ikke trenger å påvirkes av endringer i livssituasjonen. En investeringsstrategi bør endres hvis den ikke er riktig sammensatt i forhold til risiko eller godt nok diversifisert, og ikke være knyttet for mye opp til livssituasjonen. 

16. Hvilken rolle spiller rådgivning fra økonomiske eksperter eller investeringsrådgivere i utformingen av pensjonisters investeringsstrategier?

– Dette kan ha en betydelig effekt. Investerings-rådgivere hjelper deg å få oversikt over det totale bildet, sette sammen en investeringsstrategi som passer for deg. I tillegg vil de ha god kunnskap om skatt og andre regelverk som er relevant for din økonomiske situasjon. De er også gode å ha når det blåser litt for å sikre at det ikke gjøres endringer som ikke er i din interesse på lang sikt. Det siste er kanskje det som er lettest å undervurdere, hvis markedet kollapser er det nyttig å ha noen å snakke med om hva du bør gjøre (eller ikke gjøre). 

17. Hvordan kan eldre håndtere det potensielle dilemmaet mellom å opprettholde likviditet og forfølge avkastning gjennom investeringer?

– Som nevnt tidligere er deler av likviditeten tatt hånd om gjennom utbetalinger fra folketrygd og garanterte ytelser. Dette gir deg en bunnplanke som du uansett ikke kan investere. Spørsmålet blir hvor mye du ønsker å investere av det du har til overs, og selvfølgelig tidshorisonten på de investeringene. Antakelig vil du se at mye av likviditeten allerede er tatt hånd om gjennom de faste ytelsene. 

18. Er det spesielle trender eller fremvoksende markeder som pensjonister bør vurdere i sine investeringsbeslutninger?

– Mye av verdiskapningen skjer utenfor Norge og den vestlige verden. En ting som er verdt å ta med seg er at investeringsuniverset som tilgjengeliggjøres i globale fond ikke representerer verdiskapningen eller veksten i den globale økonomien, men er overrepresentert der kapitalmarkedene er mest utviklet. Det betyr at en veldig stor del av kapitalen blir investert i USA. Dette kan man justere ved å for eksempel investere en del i fond for fremvoksende markeder eller annen geografisk spredning. 

19. Helt til slutt, hva er de viktigste prinsippene pensjonister bør følge for å sikre en stabil og bærekraftig økonomisk fremtid gjennom investeringer?

– Det viktigste er å ha klart for seg formål og tidshorisont på investeringene, sikre at månedlige utgifter dekket og ikke er avhengig av investeringsporteføljen, og vær trygg på din egen risikotoleranse.