Kan samboere sitte i uskiftet bo?
De ugifte samboerne uten felles barn har vært hos advokat og fått laget en løsning der særkullsbarna har samtykket til uskiftet bo. Men så har de lest i VI OVER 60 at uskifte ikke er et alternativ for ugifte samboere uten felles barn. Så hva gjelder? VI OVER 60-advokat Kjell Morten Méd svarer.
SPØRSMÅL: Vi er ugifte samboere. Vi har barn på hver vår kant, og ingen barn sammen. Vi har vært hos advokat og fått hjelp til å lage en løsning hvor særkullsbarna på begge sider har samtykket til uskiftet bo. Vi eier hjemmet vårt, en fritidsbolig, bil, innbo og løsøre osv. sammen. Etter at vi hadde vært hos advokaten og fått på plass vår løsning, har vi lest det du har skrevet i VI OVER 60, hvor det står at uskifte ikke er et alternativ for ugifte samboere, uten felles barn. Hva er det egentlig som gjelder?
SVAR: Jeg har også tidligere fått spørsmål fra samboere som har særkullsbarn – men ikke fellesbarn – hvor det er laget et opplegg (med eller uten hjelp fra advokat), som baserer seg på uskifte etter samtykke fra særkullsbarna. Det er altså flere advokater som lager denne typen løsninger. Etter min mening er det ingen god løsning og ikke riktig juss.
Uskiftereglene er forskjellige for ektefeller og samboere. Hvis førstavdøde ektefelle har særkullsbarn, kan gjenlevende ektefelle sitte i uskiftet bo hvis særkullsbarnet samtykker. Uskifte er en mulighet for ektefeller uavhengig av om de har felles barn eller ikke. For samboere er det annerledes. Samboere med felles barn har – direkte etter arveloven – en liten arverett (4G) og en uskifterett. Samboere uten felles barn har ingen arverett direkte etter loven. Hvis en samboer uten felles barn skal arve må det opprettes et testament. Samboere uten felles barn kan heller ikke sitte i uskiftet bo. Uskifte kan ikke opprettes via testament. Det hjelper ikke at særkullsbarn vil akseptere uskifte.
En samboer som vil sitte i uskiftet bo skal sende inn til tingretten et eget skjema som heter: «Melding om uskiftet bo – begjæring om uskifteattest fra gjenlevende samboer». I skjemaet står følgende setning: «Samboere som ikke har, har hatt eller venter barn sammen, har ikke rett til uskifte. Uskifterett kan ikke gis ved testament.»
Jeg har aldri opplevd at en tingrett har utstedt uskifteattest i disse tilfellene, selv om særkullsbarna samtykker.
Jeg har sett at advokater som har laget denne løsningen har argumentert med at det dreier seg om en «privat uskifte-lignende ordning». Tanken er at det skal utstedes ordinær skifteattest (altså ikke en uskifteattest) hvor avtalen er at skiftet ikke skal gjennomføres, men at dødsboet løper frem til lengstlevende faller fra. Rettslig sett er det noe helt annet enn et uskiftebo med uskifteattest. Etter min mening er det mange argumenter mot en slik løsning – særlig hvis det er involvert faste eiendommer. Det oppstår spørsmål blant annet om rettsvern, tinglysning, skatter og avgifter. Hva skal gjelde hvis gjenlevende ønsker å flytte osv.
