Kan kognitiv stimulering gjøre en forskjell for personer med demens?
Ny forskning viser at det er viktig å fortsette å stimulere hjernen selv om man har fått en demenssykdom. Kognitiv stimuleringsterapi (KST) er en metode spesielt utviklet for dette formålet og det viser lovende resultater: Bedre språk, jeg-styrke og livskvalitet og mindre nedstemthet.
Eldre som har fått en demensdiagnose og deres pårørende beskriver ofte perioden etter å ha fått diagnosen som vanskelig. Mange opplever usikkerhet og bekymringer, og en del lurer på hva de selv kan gjøre for å forsinke sykdomsutviklingen. Vi vet at det å være fysisk og sosialt aktiv og å holde på faste rutiner i hverdagen er positivt for helsa.
Boken «Å gjøre en forskjell 3 – om individuell kognitiv stimulering» er en manual som inneholder 75 tema med forslag til ulike aktiviteter. Manualen er skrevet for pårørende, som velger hvilke aktiviteter de kan gjøre sammen med sitt familiemedlem. Målet med oppgavene er å stimulere ulike funksjoner i hjernen, skape engasjement og glede. Det er viktig at aktivitetene ikke blir for vanskelige og oppleves som nederlag. Oppgavene må heller ikke være for enkle da de lett kan oppfattes som meningsløse.
Lovende resultater fra prosjekt «Hjernetrim i hjemmet»:
I prosjektet «Hjernetrim i hjemmet» (2022-2023) prøvde 11 pårørende og personer med mild demens ut manualen om individuell kognitiv stimulering, forkortet iKST. De pårørende ble intervjuet tre ganger: Før de fikk manualen, halvveis i utprøvingen og etter cirka 10 ukers utprøving.
Hovedbudskapet er at pårørende opplevde å få et godt verktøy for å snakke sammen, være sammen, og dele engasjerende aktiviteter sammen. De pårørende beskrev at de fikk en ny forståelse for hvordan det kan være å leve med demens. De opplevde å få bedre innsikt i både ressursene og utfordringene hos personen med demens. «Det ga meg en «Aha-opplevelse» fordi alt ikke var tapt! Du må bruke visse tilnærminger for å avsløre det … Å bruke denne manualen har vært veldig inspirerende.»
Ved å sette av tid til planlagte aktiviteter som stimulerte ulike deler av hjernen, inspirert av manualen, kunne deltakerne dele meningsfull tid sammen og oppleve variasjon i hverdagen og glede i samværet. De ble også positivt overrasket over hvor mye de kunne vekke til liv hos personen med demens: «Det er akkurat som det vekker sider i ham som ikke er fremme hele tiden. Og når jeg har ham på gli, syns jeg også det er morsomt!»
For mer en halvparten av deltakerne kunne iKST virke positivt inn på relasjonen og øke konsentrasjon, engasjement og evnen til å være til stede her og nå, sammen. «Han var veldig snakkesalig under disse øktene. Og en av de tingene som endret seg etter demensdiagnosen er at han er veldig stille. Men her fant vi spørsmål som la til rette for samtale.»
Individuell kognitiv stimulering passet ikke for alle og det var avgjørende at personen med demens ikke opplevde oppgavene som en test. Enkelte av deltakernes familiemedlemmer var ikke motivert for å snakke om disse oppgavene, men ville heller gjøre andre ting.
Men – når det virkelig klaffer kan iKST være lystbetont og engasjerende for begge parter – da kan manualen være en mulighet til å gjøre en forskjell!
Som en pårørende sa: «Jeg tenker det er bra for oss å gjøre noe sammen – at vi har et felles prosjekt! Vi må passe på at det fortsatt er «oss to», ikke «meg og han der…»
FAKTA: Demens er en samlebetegnelse for ulike sykdommer i hjernen. Med alderen øker risikoen for å få demens. Det er over 100 000 som lever med demenssykdom i Norge i dag og dette berører også mange pårørende. De vanligste demenssykdommene er Alzheimers sykdom og vaskulær demens. Det finnes per i dag ingen medisiner som kan kurere demens.
Her finner du mer informasjon om KST:
Kognitiv stimuleringsterapi – Nasjonalt senter for aldring og helse
