Kan en planlegger og en spontan leve sammen?
Han har fått seg en samboer som er en planlegger. Alt de skal kjøpe eller gjøre må planlegges nøye. Gjerne i lang tid i forveien. Han er mye mer spontan og blir frustrert. Hvordan skal de klare å leve med hverandre når de er så forskjellige. Samlivsterapeuten svarer.
Hos samlivsterapeuten
Gro Isachsen har mange års erfaring som sexolog og samlivsterapeut. Spørsmål sendes til: viover60@sexolog.no
SPØRSMÅL: Etter mange år som singel fikk jeg meg samboer for tre år siden. En for meg viktig faktor har allerede skapt frustrasjoner oss imellom. Det er hennes trang til planlegging. Alt må planlegges, gjerne langtidsplanlegges. Hun bruker mye energi på ting som hva vi skal gjøre hver dag, hva vi skal ha til middag, hvem vi kan dra på besøk til og hva vi skal handle på butikken. Det meste skrives ned på lange lister og krysses av når aktiviteten er over.
Når vi reiser på tur, og det gjør vi ofte, er vanligvis hver dag planlagt til minste detalj. Museer vi bør oppsøke og når, hvilke strender som vi kan dra til, bøker og klær vi skal ha med oss og restauranter som er verd å besøke. Om vi fraviker det hun har planlagt, utrykket hun sin skuffelse og bebreider da ofte meg uten at jeg har skyld i det. Noen ganger har jeg inntrykk at det er viktigere for henne å kunne krysse av på listen enn hva vi egentlig får ut av dagene.
Mens jeg hele mitt liv har vært av den spontane typen. I mine tidligere forhold og i mitt singelliv har jeg stort sett fått leve ut min spontanitet. Jeg har tatt ting som de kommer og har det best når uventede ting bare skjer.
Det skal hun ha, hun legger ofte inn aktiviteter hun vet jeg også liker å gjøre. Og hun planlegger matinnkjøp også ut fra hva jeg liker. Men det hjelper ikke helt. All denne planleggingen gjør at jeg synes vi har snakket oss igjennom og planlagt alt vi skal gjøre så mye på forhånd at mye av gleden er borte når ting virkelig skjer. Hvordan skal vi klare å leve med hverandre når vi er så forskjellige?
SVAR: Svært mange par, eller venner for den saks skyld, er ulike når det gjelder behov for planlegging, selv om dere virker som dere er i hver deres ende av skalaen planlegging og spontanitet. I mitt yrke som sexolog har jeg sett den samme ulikheten når det gjelder seksualitet. Noen må planlegge å ha sex. For andre må det skje spontant. Og det kan være bra å vite om hvor forskjellige vi kan være.
Det handler om at vi har ulikt behov for å vite hva fremtiden vil bringe. Noen er nærmest født med planlggingsbehov, mens andre lever mer i nuet og er mer fleksible når uventede hendelser skjer. Planleggeren kan ha godt av å skru av litt av kontrollbehovet sitt, mens den som sverger til improvisasjon kan ha godt av en som planlegger for seg. Det kan gi økt utbytte for begge to, både med f.eks. økonomi og opplevelser.
Jeg har inntrykk av at planleggeren kan glede seg stort over selve planleggingen. Mange har for eksempel en følelse av å ha vært på ferie og å se for seg hva som vil skje, før turen er påbegynt.
En måte å unngå problemer som ofte oppstår er at planleggeren ikke røper alle listene sine eller planlagte må-gjøre-aktiviteter, men kan overraske med å ta initiativ til aktiviteter partneren ikke vet vil komme. En annen mulighet til fredelig sameksistens er å avtale dager der spontaniteten får råde. Planleggeren oppdager dermed at verden ikke går av hengslene selv om ikke alle eventualiteter er gjennomtenkt på forhånd. De får også erfaring med at det helst går bra også når innkjøp skjer spontant og mer etter lystprinsippet.
