Jons kamp mot tapt verdighet

– Datteren min hadde i mange år slitt med utmattelsessykdommen ME. Hun var veldig interessert i hester, og jeg har også vært glad i dyr og natur siden jeg var ung. Så jeg trodde at dette var et prosjekt som begge ville trives med, forklarer han.

Solgte med stort tap

Så far og datter flyttet østover for å starte et nytt liv med en gård der folk betalte for at hestene deres fikk helpensjon med stell og stallplass. Den første tiden gikk det bra, men så ble det knapphet på høy, som nå måtte kjøpes fra utlandet til mangedoblet pris. 

– Jeg hadde ikke fått med i kontrakten til kundene våre at leie av stallplass hos oss måtte reguleres i takt med våre stigende kostnader. Så ingen ville betale mer, selv om prisen på høy ble firedoblet. Jeg hadde gjort en alvorlig feil. I tillegg var det folk som skyldte penger, men som aldri betalte meg, forklarer han.

Flere flyttet hestene sine til andre gårder. Inntektene forsvant, og inkassovarsel fylte postkassen. Bank og kreditorer skulle ha sitt. Eiendommen han kjøpte til seg og sin datter måtte selges med stort tap. Det ble begynnelsen på flere tunge år for Jon Bakke.

– Jeg var så langt nede som det er mulig å komme. Jeg kjente på skam og en kvelende følelse av å være totalt mislykket. Det tok tid, for lang tid, før jeg endelig skjønte at det finnes hjelp. Derfor vil jeg dele mine erfaringer, forteller Jon Bakke.

– Hvorfor var du så skamfull?

– Jeg hadde skuslet bort hele arven jeg fikk etter mine foreldre. I tillegg hadde jeg pådratt meg en stor gjeld. Selv om jeg er utdannet jurist, klarte jeg ikke å sikre meg med kontrakter som kunne fått oss gjennom den vanskelige tiden med økte kostnader. Alt raknet. Så døde også hunden min, Tasha. Jeg blir fortsatt på gråten når jeg tenker på hvor mye den hunden faktisk betydde for meg.

Reddet av Beredt

Jon Bakke forteller om en tid da hestegården hans endelig ble solgt, til nesten to millioner kroner under det han hadde betalt for den fire år tidligere, som en blytung periode der han isolerte seg og hadde nesten ingen kontakt med andre.

Familien fikk endelig overtalt ham til å oppsøke en lege på Hamar. Diagnosen var angst og depresjon, og legen fryktet for at Jon Bakke var suicidal.

– Jeg har to døtre og ville aldri ønsket å ta livet mitt. Men jeg var over 60, hadde ingen jobb, stor gjeld og følte at jeg hadde sviktet alle rundt meg. Jeg hadde heller ikke noe mer på Hamar å gjøre. 

– Så flyttet jeg tilbake til Bergen, uten at livet ble enklere. I tillegg ble landet nedstengt under pandemien i mars 2020. Så jeg satt i en leilighet, totalt isolert, og drakk vin. Jeg tok ikke kontakt med noen, forteller han.

– Hva med familie og gamle venner?

– De prøvde vel, men jeg orket ikke å møte andre. Jeg klarte heller ikke å be om hjelp fra det offentlige. Du vet «å gå på sosialen» – det var fattigkassen. Det var sånn jeg tenkte.

I 2022 klarte han endelig å ta kontakt med NAV. Det var ulike saksbehandlere, som han opplevde som vanskelig. Men Jon Bakke ga ikke opp, selv om det tok litt tid før han skjønte at det virkelig var hjelp å få.

– Så fikk jeg en saksbehandler i NAV som mente at Beredt AS, som er en fylkeskommunal bedrift som jobber med arbeid og inkludering, kunne være et godt alternativ for meg. Jeg ble kjent med arbeidsveileder Wenche Eek-Larsen i Beredt AS, og det ble redningen for meg. Jeg hadde vært på kanten av stupet. Nå møtte jeg noen som så meg som en ressurs, både som menneske og arbeidstaker.

– Hva gjorde det med deg og ditt liv?

– Det forandret så mye. Alt fra å sørge for at jeg kom meg til tannlegen og fikk ordnet tennene mine til at jeg fikk kjøpt meg noen nye klær. Både helse og hygiene ble forsømt i de mørke årene. Jeg brydde meg ikke, rett og slett. Gjennom Wenche og Beredt AS fikk jeg ikke minst en anledning til å bruke kompetansen min igjen i arbeidslivet, forklarer Jon Bakke, som er utdannet jurist med internasjonal miljørett som spesialfag.

Miljøkampen

Han hadde vært ansatt i flere år i Norges Miljø-vernforbund før han dro til Hamar for å satse på en hestegård. Grunnlegger Kurt Oddekalv døde etter en ulykke i 2021. Nå var det sønnen Ruben som ledet arbeidet i organisasjonen i Bergen.

– Gjennom Beredt AS fikk jeg praksisplass hos Norges Miljøvernforbund. Ruben og de ansatte tok godt imot meg. Men jeg ble jo kastet ut i det, for jeg måtte holde foredrag på engelsk til besøkende turister. Jeg var nervøs og våt av svette da jeg skulle snakke om miljøkonsekvenser av norsk lakseoppdrett til rundt 20 besøkende her i lokalene våre i Skuteviken, innrømmer han.

– Hvordan går det nå?

– Den første tiden hadde jeg en opplevelse av å ha mistet språket mitt. Jeg klarte knapt å sette sammen forståelige setninger. Flere år med isolasjon, angst og depresjon hadde satt sine spor på så mange vis. Det går litt bedre nå – også med foredragene på engelsk, smiler han.

– Hva tenker du om fremtiden din?

– Jeg når snart pensjonsalderen og har fortsatt mye gjeld. Så jeg er bekymret for det. Med hjelp av NAV har jeg sendt en søknad til Namsmannen om en gjeldsordning. Håpet er at det kan føre til en nedbetalingsordning som gjør at jeg kan bli gjeldfri om noen år. Det vil være en lettelse om det kommer på plass, sier Jon Bakke.

Dette er Beredt AS 

– Beredt er heleid av Vestland fylkeskommune. Beredt er en godkjent lærebedrift i flere fag, og utdanner lærlinger/lærekandidater hvert år.
– Beredt er medlem av NHO Arbeid og Inkludering.
– Hovedformålet er inkludering i arbeidslivet ved å tilføre kompetanse som hjelper folk til å styrke sine arbeidsprestasjoner. Beredt jobber for å tilby trivsel og arbeidsglede, mestring og prestasjoner.
– Med enkeltmennesket i fokus, og trygge og sunne arbeidsplasser som mål, jobber Beredt for å gi mennesker muligheter til å lykkes.
Kilde: beredt.no

PER MØTER FOLK: Journalist Per Randers Haukaas møter i denne serien vanlige folk over 60 år som forteller hva de er opptatt av i 2023. Hvordan innretter du deg i livet etter 60 år? Blir du presset ut av yrkeslivet? Slutter du frivillig? Pensjonerer du deg tidlig? Skriver du testament og er opptatt av arven etter deg? Lager du en fremtidsfullmakt? Starter du for deg selv? Sliter du som minstepensjonist? Vi vil gjerne høre fra deg: redaksjonen@viover60.no