– Tause hverdager med mannen min

SPØRSMÅL: Jeg er ensom til tross for at jeg lever sammen med verdens snilleste mann. Problemet er at han er så snill at han aldri sier meg imot, stiller spørsmål om hva jeg mener, tenker og føler. Vi kan bare snakke om uproblematiske ting, som barnebarn, hva vi skal handle eller spise til middag og andre praktiske spørsmål.

Når jeg tenker meg om har vi alltid hatt det slik. Men jeg har først fått problemer med den manglende kontakten og dypere kommunikasjonen etter vi begge ble pensjonister. Før fikk jeg mange flere av mine behov for dypere samtaler dekket på jobben, der jeg var venn med mange av mine kollegaer. Etter jeg sluttet å jobbe, og vi mer eller mindre flyttet på hytta, der det er langt til nærmeste venninne, ble det påtakelig hvor få tema vi egentlig tar opp oss imellom.

Derfor blir hverdagene nå ganske tause. Det er begrenset hvor mye vi kan snakke om hvor lenge potetene skal koke, og når vi skal vanne blomstene i hagen. Jeg savner å kunne diskutere bøker jeg har lest, hva jeg synes om politiske spørsmål og hvorfor jeg er lei meg eller glad. Alt slikt er ikke-tema for ham.

Når jeg tenker meg om er det ikke bare han som ikke går i dybden. Slik er hele familien hans. Foreldrene hans er døde nå, men de snakket heller aldri sammen slik jeg var vant til i min familie. De viste heller aldri engasjement eller temperament, men gikk gjennom livet uten at det virket som om de helt deltok i annet enn det praktiske. Slik er søsknene hans også.

I min familie er det annerledes. Vi kan krangle så busta fyker, snakke om verdier og holdninger og bruke en hel kveld på å diskutere alt fra innvandring til hva vi synes er urettferdig i samfunnet. Når jeg prøver å dra i gang en samtale om slike tema med ham, sier han bare ha og ja og sier han er enig. Prøver jeg å spørre hvorfor han er enig, får jeg ikke svar. Hva kan jeg gjøre for å få ham mer på banen?

Tove

SVAR: Pen overflatebehandling, som jeg kaller fenomenet, er når det aldri snakkes om mer eksistensielle problemer, holdninger, verdier og følelser. Det virker som en slik måte å kommunisere på mye oppstår og preges av familien vi bor sammen med i oppveksten. For eksempel viser forskning at tre av fire tar med seg måten de krangler på, hjemmefra. 

I diskusjonen født sånn eller blitt sånn, tror jeg de som aldri har fått lov til å uttrykke følelser i barndommen preges av dette. Har de heller aldri blitt lyttet til eller fått anerkjennelse for å mene noe, kan de bli påvirket til å bli passive og utrygge i situasjoner der partneren viser mye engasjement.

 Mange synes det er svært vanskelig å sette ord på følelser. De har aldri lært å snakke om de innerste følelsene og har ikke noe vokabular som dekker det de tenker og føler. Noen er introverte og trives best i sin egen hule. Andre ønsker kontakt, men er litt hjelpeløse. Mulig din mann kan åpne seg mer når dere bruker mer tid sammen og han kjenner på den daglige fortroligheten.

Oppmuntre ham til å uttrykke hva han mener uten å gå hardt imot ham før han er trygg i situasjonen. Husk, det er ikke om å gjøre å vinne diskusjoner. Det er om å gjøre å få ham på banen. Bruk dessuten alle anledninger som byr seg på å få ham til å uttrykke følelser og meninger.

Det finnes også samlivsspill der du trekker kort med stikkord dere skal bruke som tema for samtaler. Et spill jeg har fått anbefalt av klienter som har slitt med kommunikasjon kalles FuelBox for par. Spillet går ut på at dere trekker kort med tema som for eksempel omhandler kjærlighet og romantikk, meninger, holdninger og verdier eller sex og erotikk. Spørsmålene er formulert slik at de åpner for den gode samtalen. 

Du vil neppe noen gang få ham til å bli et fyrverkeri av meninger og følelser, men du kan få en samtalepartner som etter hvert blir litt tryggere på å ta egne standpunkter og sette ord på følelser. Det er også vanlig at du må dra meningene ut av ham i starten. Det blir enklere for ham å reagere spontant når han har fått litt trening.