– Jeg er sammen med en dramaqueen, men vet ikke om jeg orker det stort lenger

SPØRSMÅL: Jeg har fått meg ny kjæreste etter mange lange forhold i min fortid. Vi har vært sammen i snart to år, og har bodd sammen i litt over ett år. De siste månedene har jeg sett nye sider ved henne, som gjør meg skeptisk til om dette forholdet vil vare. Saken er at vi har svært ulikt temperament. Hun har mye av det, mens jeg er av den rolige typen. Nå er jeg usikker på om jeg kan leve med denne forskjellen i lengden. Jeg har aldri tidligere opplevd maken til ulike måter å vise følelser på. Når hun er sint svartner det helt, og jeg får ikke kontakt med henne.

Vi hadde vår første ødeleggende krangel for et halvt år siden. Da jeg kom hjem for sent fra treff med vennene mine på byen, eksploderte hun totalt da jeg sto i døra. Hun kastet glass-gjenstander i veggen og i gulvet og ropte høyt til meg. Jeg anså forsinkelsen som en bagatell, mens det for henne var en stor sak. I ettertid har jeg tatt selvkritikk. Selvsagt burde jeg gitt beskjed om at jeg ble forsinket, og selvsagt burde jeg sørget for at mobilen min var ladet, slik at jeg kunne svart på hennes utallige anrop tidligere. Men en slik reaksjon var helt ute av alle proporsjoner, synes jeg. Hun beskyldte meg til og med for utroskap siden hun heller ikke fikk tak i den eneste kameraten hun hadde telefonnummer til, som hun visste jeg skulle treffe. I ettertid fant jeg ut at han hadde slått av telefonen.

Siden har det blitt flere lignende angrep. Hun påstår de renser luften. For meg blir slike krangler totalt ødeleggende for all respekt og alle følelser jeg har for henne. Jeg blir dessuten utslitt av slike episoder, siden jeg ikke er vant med fysisk og verbal overhøvling når ting går galt. Jeg trekker meg inn i meg selv og fjerner meg fra situasjonen. Det hender jeg går og snakker med et nabopar for å få gode råd og distanse fra situasjonen. De er hyggelige, rolige mennesker, som slett ikke alltid tar mitt parti. 

Når jeg går til naboen, gjør det henne enda sintere. Hun påstår jeg er illojal når jeg lufter mine frustrasjoner. Synes du det er illojalt gjort at jeg snakker med andre når vi sliter?

I tillegg sier hun at jeg er feig, som ikke fortsetter krangelen med henne i stedet. Min erfaring er at hele forholdet går i lås, og er på frysepunktet lang tid etter krangelen. Jo mer vi krangler desto større blir den følelsesmessige avstanden mellom oss. Hjelp?

Hans

SVAR: Temperament er noen ganger ulikt fordelt i parforhold, og vi viser temperamentet på ulike måter. Ofte viser vi ikke temperamentet før vi har blitt varme i trøya i parforholdet. Før det viser vi gjerne glansbildeframtoningen av oss selv. 

Første krangelen kommer ofte som et sjokk, særlig for dem som skyr konflikter. Vi reagerer jo ofte ut fra om vi er vant med å vise følelser eller ikke. Noen blir ganske overveldet når vonde eller sinte følelser blir tydelige hos partneren. De føler seg lett angrepet og reagerer med tilbaketrekning, noe som du beskriver som din reaksjonsmåte. Å lufte frustrasjonene med naboparet er neppe rette måten å komme henne og hennes frustrasjoner i møte. Det oppfattes lett som et svik mot henne at du velger å snakke med andre i stedet for å lytte til hvordan hun reagerte, da du foretrakk å være sammen med gutta på byen i stedet for å være sammen med henne.

Av og til er forventningene til hva et parforhold skal være så store at begge blir ulykkelige. Hvor mye tid dere ønsker å være sammen er kanskje også forskjellig. Da kan det hjelpe å avklare hvilke regler som gjelder, og hva som er viktig for begge to. Selv om du synes det å komme for sent er en bagatell er det kanskje viktig for henne at du overholder avtaler og gir beskjed om hvor du er, ellers kan hun få inntrykk av at du ser hennes behov som lite viktig. Det kan også hende hun i tidligere forhold har opplevd at når partneren uteblir betyr det utroskap. Har hun slike opplevelser i bagasjen hender det brutte avtaler nærmest blir en katastrofe. Det handler om å tørre og stole på hverandre, og da må du vise deg tilliten verdig.