Jakten på lykke er ikke det mange tror

Siden slutten av 1930-tallet har 724 amerikanske menn annethvert år mottatt et spørreskjema fra forskerne på Harvard. Spørsmålene, som var de samme år etter år, handlet hovedsakelig om hvordan mennene hadde det. Hva gjorde dem lykkelige? 

I tillegg til spørreskjemaene, ble det gjort hjemmeintervjuer, man så på pasientjournalene deres, tok blodprøver, skannet hjernen og snakket med mennenes familier. The Harvard Study of Adult Development er unik med tanke på hvor lenge den har vart. I dag er rundt 60 av deltakerne fremdeles i livet, og alle er i 90-årene. 

Kvalitet foran kvantitet

Harvard-forskeren Robert Waldinger konkluderer med følgende i et TED-talk:

– Lykke handler ikke om rikdom, berømmelse eller om å jobbe hardere og hardere. Den klareste meldingen vi tar med oss fra denne 75 år lange studien er følgende: Gode relasjoner er det som gjør oss lykkeligere og friskere. Ferdig snakket.

Det dreier seg dog ikke om å ha mest mulig venner. Det er kvaliteten på relasjonene som teller, ikke kvantiteten. Studien viser at de som var mest tilfredse i parforholdet sitt i 80-årene, kjente på mer lykke, på tross av fysiske utfordringer og aldersplager. De som var i gode parforhold var i godt humør også de dagene de opplevde fysisk smerte, mens de som var i ulykkelige parforhold fikk den fysiske smerten forsterket av den emosjonelle smerten. Sunne og trygge parforhold er altså helsefremmende. 

Den unike studien har tidligere vært omtalt i The Harvard Gazette og Nettavisen. 

Farligere enn røyking

Psykolog og forsker Hallgeir Sjåstad underviser i lykkeforskning ved Norges Handelshøyskole. Hans egen forskning konkludere med det samme som Harvard-forskerne. 

– Også i den nye FN-rapporten fant de på tvers av 156 land at sosial støtte er den enkeltfaktoren som forklarer mest av variasjonen i lykkenivå. I egen forskning har jeg nylig funnet tilsvarende resultater, ved at opplevelser av sosial ekskludering rett og slett gjorde folk mindre tilfreds med livet. Noen studier tyder på at langvarig ensomhet er farligere enn røyking. Behovet for tilknytning og sosial tilhørighet gjør at vi automatisk trekkes mot andre mennesker som vil oss vel. Derfor gjør det også vondt, helt umiddelbart, når vi opplever sosial avvisning eller konflikter, sier Sjåstad til Nettavisen. 

Små og enkle ting

Jenny Cecilie Olsen (76) er ikke særlig opptatt av materielle ting. Lykke er noe ganske annet for den travle pensjonerte sosionomen.

– En ting som gjør meg skikkelig lykkelig er iskrem. Eldre damer skal vel gjerne være litt sofistikert og si at de koser seg med et glass vin, og det hender det at jeg gjør, men for meg er det iskrem som gjelder. Den gjør meg glad og kan døyve det meste. Jeg kunne også ha kjøpt meg noe elegant. Det gir gjerne en viss status og en og annen hyggelig tilbakemelding dersom man har dyre klær og riktig interiør, men for meg har det liten betydning. Sannheten er vel at det gir meg mye større tilfredsstillelse å sende penger til ulike dyrevernsorganisasjoner i Norge og i utlandet. Da opplever jeg virkelig glede og mening, så det blir ofte prioritert.

For mange aleneboende var pandemien en tung tid, men Jenny som bor alene med dyrene sine hadde det ganske greit.

– Til vanlig har jeg det travelt med venner og frivillig arbeid, og jeg synes jo det er gøy å være med på mye, men under pandemien ble jeg nødt til å roe ned. Det ble en slags pålagt hvile og stillstand som jeg tror jeg hadde godt av. Selv om jeg bor alene, følte jeg meg ikke ensom, men hadde det fint og avslappende. I perioder var det lov å gå på kino, ellers gikk jeg tur, så på TV, leste, strikket, snakket i telefon og putlet i huset. Små og enkle ting som gir hverdagen mening.

Omsorg for andre

Jenny er veldig glad i dyr, og har i mange år drevet praktisk arbeid med dyr, og også hatt verv i både private og offentlige dyrevernsorganisasjoner.

– Å hjelpe dyr i nød er det som gir meg aller mest mening og lykke. Jeg har tre katter og en hund som gir mye selskap og glede. Det er viktig å ha omsorg for noen og føle seg nyttig for andre. Samtidig gir dyrene så mye igjen, og de godtar deg akkurat slik du er.

Det var en periode i livet da Jennys tilværelse ble ganske vanskelig. Da hun som tenåring oppdaget at hun var lesbisk, var dette fremdeles ulovlig.

– Det var en kaotisk tid. Jeg følte meg feil og ble helt forknytt. Ingen snakket om slikt den gang, og det tar på å skjule hvem du egentlig er. Det var en lang prosess, men jeg er sterk, sta og reflektert. At jeg til slutt ble sint i stedet for flau, det tror jeg reddet meg. En forutsetning for å kunne være lykkelig, er å kunne være åpen om den man er. Selvsagt er jeg ikke immun mot hva andre mener om meg, men om de synes jeg er rar fordi jeg vier så mye tid til å hjelpe dyr, eller fordi jeg er homofil, så er det deres problem. Om jeg synes det jeg gjør er rett og riktig, får andre synes hva de vil. Og det er lykke for meg. Livet er flott, og det er mange flotte mennesker og herlige dyr å dele det med.

Eldre er lykkeligere

Hvordan står det egentlig til med lykken når vi blir eldre? Utmerket, ifølge en rapport fra SSB. I undersøkelsen Livskvalitet i Norge 2020 øker livsgleden med alderen. 

– Et av de mer overraskende funnene som er gjort, er at det er så tydelig at det er de eldre som er mest tilfreds, sier SSB-forsker Anders Barstad til P4-nyhetene.

I aldersgruppen 67–79 år er mer enn én av tre svært tilfreds med livet. Denne gruppen har også best psykisk helse. Barstad tror at god økonomi har mye å si.

– De eldre er mer tilfreds med økonomien sin, de har nedbetalt boligene sine og er ofte gjeldfrie. I tillegg vet vi fra andre undersøkelser at de eldre får bedre og bedre helse. 

Hvert år lager FN en lykkerapport som blir presentert den 20. mars, som er den internasjonale dagen for lykke. Omtrent 3000 mennesker i hvert land blir spurt om å vurdere sitt nåværende liv på en skal 0 til 10. I tillegg til å rangere landene, prøver rapporten å forklare hvorfor lykkenivået varierer mellom landene. De seks forholdene som forklarer forskjellene er: Inntekt, forventet levetid med god helse, omsorg fra slekt og venner, frihet til å leve slik man ønsker, sjenerøsitet basert på veldedighet og hvor mye korrupsjon man tror det er i samfunnet. 

I 2020 endte Norge på sjette plass, etter Finland, Danmark, Sveits, Island og Nederland, men like foran Sverige som er på syvende plass. Nederst på listen finner man Afghanistan. Det var den lille fjellstaten Bhutan som var forkjemper for å innføre en internasjonal dag for lykke. Bhutan har lenge vært opptatt av begrepet lykke, og har ansatt verdien av lykke og glede som viktigere enn bruttonasjonalprodukt siden tidlig 70-tall. Det har også innført begrepet bruttonasjonallykke som de bruker for å måle landets tilstand. (Kilde: FN)

Ta vare på deg selv

Terapivakten.no gir seks gode råd til hvordan du blir lykkeligere. For det første bør man gi mer oppmerksomhet til gode relasjoner, og legge vekt på å skape nære og meningsfylte bånd. Sett av tid til familie og venner, bygg et godt parforhold og ta vare på dem som står deg nær. 

For det andre bør man ikke sammenligne seg med andre, men holde fokus på seg selv og sitt indre, samt å nå egne mål og drømmer. Det handler også om å være seg selv, og ikke tenke så mye på hva andre synes om deg. For det tredje skal man forsøke å være takknemlig og tenke positivt. Sett pris på og var fornøyd med det du har i livet ditt. Om du reflekterer over livet du lever og ikke føler deg fornøyd, er det lurt å vurdere om det er noe du kan endre. Ta bevisste valg for å skape et liv du trives med. 

For det fjerde må du ta vare på deg selv, både psykisk og fysisk. Det er noe av det viktigste du kan gjøre i ditt eget liv. Fysisk aktivitet utløser lykkehormonet endorfiner, og er derfor bra for både kropp og sjel. Prøv også å være til stede i nuet. Ved å være til stede i øyeblikket, vil du kunne sette større pris på det du opplever. Det handler også om å fokusere på det som skjer akkurat nå, istedenfor å bekymre seg for fremtiden. Her kan meditasjon være til god hjelp. 

Til slutt skriver Terapivakten at man faktisk kan bli lykkelig av å hjelpe andre. Å gi av seg selv og gjøre andre glade, skaper også gode følelser hos deg. Det vil skape mening og følelsen av at du kan utgjøre en forskjell i andres liv.