Irritasjon der bak
Hemoroider er en en svært vanlig og ganske uskyldig endetarmsplage, men hemoroider kan forårsake kløe, irritasjon og noen ganger smerte.
En hemoroide er simpelthen en blodåre (vene) nær endetarmsåpningen som er forstørret – en slags utposning eller åreknute. Utposningen kan bestå av følbare kuler i endetarmen. Kløe i endetarmen er et vanlig symptom på hemoroider. Mange mennesker har hemoroider i en eller annen grad, i tillegg er det mange som har utvidete blodårer rundt endetarmsåpningen uten å merke noe til dette. Man regner med at rundt 1/3 av alle voksne har en eller annen form for hemoroider. Det er ikke en infeksjon og kan ikke smitte på noen måte.
Indre og ytre hemoroider
Hemoroiden er en liten, bløt kul som kan ligge flere steder:
Indre hemoroide ligger innenfor endetarmsåpningen. Noen ganger kan slike hemoroider bli trykket ut av endetarmsåpningen ved press og går tilbake av seg selv.
Det kan være vanskelig å føle hemoroider på innsiden, da det jo er myke blodårer som lett presses sammen. Tromboserte hemoroider kan derimot lettere føles som en liten kul.
Ytre hemoroide ligger utenfor endetarms-åpningen og kan ikke dyttes tilbake.
Ytre hemoroider er synlige som små kuler i eller like utenfor endetarmsåpningen. Indre hemoroider kan av og til komme ut av endetarmsåpningen ved avføring, men mange har ikke symptomer i det hele tatt.
OBS! Små hudfolder (marisker) som befinner seg utenfor endetarmsåpningen blir ofte feilaktig tatt for å være hemoroider.
Flere årsaker
Det er flere mulige årsaker til dannelsen av hemoroider.
– Mye stillesitting. Ofte er det ting som fører til økt press på bakenden som gjør at blodårene ikke får tømt seg som de skal, og blodet samler seg derfor som hemoroider.
– Fiberfattig kosthold. Dersom man spiser lite fiber blir avføringen hard, og man må trykke mye for å få den ut – da får blodårene ikke tømt seg, man presser blodet ned og ut i årene og hemoroider kan dannes.
– Gravide. Hos gravide er det hormonelle endringer som gjør at blodårene lettere utvider seg («slapper av»), noe som igjen øker sjansen for å utvikle hemoroider.
– Kronisk diaré eller forstoppelse kan gi irritasjon i endetarmen som kan gi hemoroider.
– Fedme kan gi økt risiko.
– Analsamleie kan gi økt risiko.
– Eldre har større risiko fordi vevene som støtter blodårene i endetarm og anus svekkes og strekkes.
Blødninger og kløe
– Noen blør litt fra hemoroidene når man har vært på do. Friskt, rødt blod utenpå avføringen eller på toalettpapiret er ofte det første symptomet.
– Noen klør. Kløe og væsking i huden i rumpa rundt endetarmsåpningen.
– Det kan være litt vondt. Noen har smerte og ubehag, men ikke alle.
– Lekkasje av brunlig væske i undertøyet
– Følelse av at noe sitter i endetarmsåpningen.
Ikke press for mye
Egenbehandling og forebygging er det viktigste i kampen mot hemoroider! Følgende tips kan gjøre at plagene blir mindre:
– Mat med fiber suger til seg vann og gjør avføringen mykere, og man trenger derfor ikke å trykke så hard når man er på toalettet.
– Gå på do når du føler for det.
– Det er ikke nødvendig å streve maksimalt for å få ut siste rest! Unngå langvarig trykking på toalettet.
– Fysisk aktivitet stimulerer også tarmaktiviteten og gjør at avføringen kommer lettere ut.
– Varme bad kan virke lindrende.
– Stikkpiller, krem og salve mot hemoroider er mye brukt og kan dempe symptomer som smerte og kløe. Antibakterielle midler har ingen dokumentert effekt og bør unngås.
Ufarlig, men sjekk hos legen
Hemoroider er en svært vanlig plage hos mange, og er ufarlig i seg selv. Det er to grunner til å oppsøke lege. Det ene er hvis symptomene er litt annerledes enn ved det man vanligvis forbinder med hemoroider, og du vil ha en avklaring om det er hemoroider eller noe annet. Det andre er hvis hemoroidene har blitt så plagsomme at du ønsker behandling.
Ta kontakt med lege – hun eller han vil undersøke deg for å kontrollere om det virkelig er hemoroider du har.
I noen tilfeller kan det være aktuelt å undersøke området rett innenfor endetarms-åpningen med hjelp av såkalt anoskop/rektoskop. Dette gjør at man kan utelukke tarmsykdom, spesielt tarmkreft.
