Ingen skam å være sydenreiser
KOMMENTAR: I den mørke årstiden velger stadig flere seniorer solen i sør. Ikke for å rømme fra livet hjemme, men for å ta vare på seg selv. VI OVER 60-redaktør Anne Mari Hjelme mener at det handler om helse, frihet og livsglede for oss godt voksne. Og hun vil ikke høre snakk om noe sydenskam!
I 2014 etablerte vi det første «VI OVER 60-resortet» i Calahonda, nå er det 16 av dem under navnet «Det Gode Liv». Hver høst skjer det samme: Etter hvert som dagene blir kortere og kulden og mørket kommer, begynner den stille migrasjonen. Fly fylles av eldre kvinner og menn som setter kursen sørover mot solfylte strender, lyse morgener og et helt annet tempo. Noen blir borte i noen uker. Noen i måneder. For noen blir vinteren i Syden et fast ritual. Et pustehull, et fristed og en nødvendighet. Jeg møter mange av dem når jeg besøker resortene, folk jeg har møtt tidligere år og som booker ny reise før de drar hjem. Det er deres medisin på grønn resept.
Hvorfor drar de og hvordan klarer de å velge bort barnebarn, venner og hjemmemiljø så lenge? Det er mange som spør meg om det, og jeg pleier å svare «for å ta vare på seg selv og bli bedre foreldre, besteforeldre og medmennesker». Det er nesten naturstridig å bo i det kalde nord, vakkert ja, men også krevende. For behovet for lys, varme og et liv som fortsatt kjennes fullt av muligheter er dypt menneskelig. Og mange føler seg innestengte, isolerte og ensomme hjemme – spesielt om høsten og vinteren. Det var også bakgrunnen for at vi i sin tid startet med langtidsferier for seniorer i varmen. Vi ville tilby leserne et bedre liv.
Mange kjenner på hvordan mørket tærer på psyken, hvordan kulden kryper inn i leddene, hvordan energien synker. I Syden er dagene lysere, tempoet roligere, mulighetene for sosialt fellesskap større. Der kan du gå tur uten brodder. Sitte på en utekafé i januar. Møte andre i samme livsfase, som også søker fellesskap, helse og livsglede.
Jeg tror det også handler om frihet. Friheten til å forme sin egen hverdag, uten plikter som står i kø. Friheten til å være sosial på egne premisser. Friheten til å kjenne at livet fortsatt kan være lekent, minnerikt og godt – selv når man er i livets senere kapitler.
Og kanskje er det nettopp avstanden til familie og venner som gjør nærheten så verdifull når man kommer hjem igjen. Når vinteren er tilbrakt under solen, kommer mange tilbake med overskudd, varme og nytt mot. De bringer med seg historier, erfaringer – og en kropp som har hatt det litt bedre. Bedre helse, nye venner og mening i hverdagen. Det er stikkordene våre for livskvalitet inn i alderdommen.
Kanskje handler det egentlig om å velge livet, hver gang det byr seg. Om å gripe det som gir glede, helse og fellesskap. Om å tillate seg selv å leve slik man ønsker, ikke slik man føler at andre forventer. Jeg har selv reist til varmere strøk så ofte anledningen har bydd seg gjennom tiår, nettopp for å tilføre livet energi og glede. Og har du lyst, helse og økonomisk mulighet, er det ikke noe å skamme seg over – snarere tvert imot. Du blir ikke en dårligere forelder eller besteforelder eller datter. Du blir en person som tar ansvar for seg selv og er sjef i eget liv. Ingen sydenskam! Hurra for det!
