Hvorfor er munntørrhet så tabubelagt?

– Leger kan mye om kroppen som helhet, men de kan oftest mindre om sykdommer i munn og munnhule. Tannleger har generelt god kunnskap om tilstander i munnhulen, men ofte er nok fokus først og fremst på behandling av sykdom i tenner og tannkjøtt, og slimhinner og spyttkvalitet/mengde blir oversett. Hverken pasienten selv eller helsepersonell er vant til å tenke på at problemer i munnhulen kan føre til sykdomstilstander andre steder i kroppen. Her må noe gjøres, utfordrer Flagestad Kvalheim. 

Hun har tatt doktorgrad på munnpleie hos alvorlig syke og etterlyser bevisstgjøring blant helsepersonell på behovet for munnstell og standardiserte prosedyrer.

– Alvorlig syke plages ofte av uttalt tørrhet i munnen. Munntørrheten kan gi smertefulle sprekker og sår i munnen og nedover i svelget. Følgelig kan det bli vanskelig å spise og drikke, noe som kan forverre pasientens sykdomstilstand ytterligere. Tørre, såre slimhinner kan også gi talevansker, infeksjoner og dårlig ånde. Alt dette vil påvirke følelsen av velvære og velbefinnende. Så det å slite med tørr munn og dårlig ånde er ikke bare negativt sett fra et medisinsk synspunkt, men det påvirker deg også psykososialt. Det gjør noe med selvfølelsen din, fremholder Siri Flagestad Kvalheim. 

I dag finnes det ingen effektive hjelpemidler mot disse plagene. Glyserol oppløst i vann benyttes ofte som munnfuktemiddel, til tross for at anbefalingene er sprikende og noen studier hevder glyserol kan ha en uttørkende effekt.

Godt munnstell motvirker 

Det er veldokumentert at god munnhygiene reduserer forekomst og dødelighet av lungebetennelse. Likevel opplever mange pasienter at de aldri får tilbud om hjelp til å holde tenner og munnslimhinner rene når de er innlagt på sykehus eller bor på sykehjem. 

– Kroppen for øvrig blir vasket og stelt, men merkelig nok – ikke alltid munnen, sier Siri Flagestad Kvalheim. Hun tror ikke dette skyldes verken slendrian eller vond vilje, men at det rett og slett blir glemt eller at man ikke er oppmerksom på problemstillingen.

– Dersom pasienten regelmessig hadde blitt spurt om munntørrhet, tror jeg vi ville ha kommet langt i å fange opp problemer på et tidlig stadium. Det burde være naturlig at du får tilbud om hjelp til tannpuss og munnstell.

Spyttets verdi

Årsaken til munntørrhet er mangel på spytt. 

– Vi har vel alle opplevd å bli tørr i munnen en gang iblant, for eksempel når vi blir stresset eller nervøse. Da produserer vi litt mindre spytt enn vanlig, og spyttet føles ofte litt seigere, forklarer Siri Flagestad Kvalheim.

Den vannklare væsken vi produserer i spyttkjertlene inneholder mange virksomme og viktige stoffer. 

– Vi tenker gjerne på spytt som noe vandig og slimete – for noen, litt ekkelt. Men spyttet har i virkeligheten mange viktige egenskaper, blant annet at det smører og fukter slimhinnene i hele munnhulen og i halsen. Dessuten har spyttet en rensende og desinfiserende effekt. 

– Spyttet inneholder proteiner som får bakteriene til å klumpe seg sammen slik at de kan støtes ut. Den antibakterielle effekten gjør at smittebærende bakterier og virus ikke så lett  finner veien lenger ned i lungene. Derfor er renholdet av tenner og munnhule særlig viktig om man har dårlig lungefunksjon eller ved luftveissykdommer. Om man har lite spytt, kan det hjelpe å skylle munnen godt med vann eller i perioder bruke munnskyllemidler som reduserer bakterievekst (munnskyll med klorhexidin eller hydrogenperoksid-løsning). Det kan være særlig aktuelt å tenke på nå med Covid-19. 

Pårørende for pleietrengende kan gjøre en viktig jobb om de hjelper til med å rense og fukte munnen, for eksempel med en tynn saltvannsløsning eller med rent vann. 

Mange årsaker

For liten spyttproduksjon kan ha mange bakenforliggende årsaker, forklarer Kvalheim. 

– Enkelte tilstander gjør at vevet i spyttkjertlene tilbakedannes, slik at de ikke lenger kan produsere spytt. 

Dette skjer for eksempel ved Sjøgrens syndrom, en autoimmun sykdom som oftest rammer kvinner. For Siri Thaule (77) tok det lang tid før hun fikk diagnosen.

– Siden jeg var i slutten av førtiårene hadde jeg kjent på verking i kroppen, tretthet og tørrhet i munn og øyne. Jeg er utdannet logoped og jobbet som spesialpedagog og lærer. I klasserommet måtte jeg alltid ha et vannglass stående klart på kateteret, for jeg trengte å fukte munnen for å kunne klare å bruke stemmen. 

Plagene ble bare verre og verre. Siri måtte gi opp å synge i kor, da stemmen begynte å «knekke». 

– Det var heller ikke så mye jeg orket, jeg var alltid trett, sier hun.

Det tok åtte år før legene fant ut hva som feilte henne. Da ble hun henvist til Haukeland sykehus og fikk tatt spyttprøve og biopsi av spyttkjertlene. I 1998 ble hun uføretrygdet. For en tid tilbake fikk hun kreft og måtte gjennom en cellegiftkur, noe som også kan medføre munntørrhet og fatigue.

– Noe av det mest plagsomme er det at jeg alltid er så tørr i munnen. Så når jeg skal ut og gå tur, noe jeg gjør ofte, har jeg alltid med sukkerfri tyggegummi og vannflaske. Og jeg har alltid et vannglass stående på nattbordet. Sterk, krydret mat gjør at jeg blir sår i munnen, smakssansen er heller ikke helt den samme som før. Myk og fersk gjærbakst som hveteboller setter seg nesten fast i munnen, så det spiser jeg også sjelden. Heldigvis har jeg vært så heldig at jeg har fått medisinen Salagen på reseptfritak. Den tar jeg fire ganger om dagen. Det hjelper. 

Sykdommen har preget livet hennes i mange år. Nå synes hun det er godt å ha blitt pensjonist sammen med mannen. – Jeg ser jo frisk ut, men jeg må ta hensyn til sykdommen og utmattelsen som følger med.  

Bivirkning av medisiner

Svært mange med alvorlig sykdom har problemer med munntørrhet. Dette skyldes ofte bivirkninger av behandling og medisiner.  

– Over 1500 legemidler har munntørrhet som bivirkning. Jo flere medisiner du bruker, og jo høyere doser, desto større er risikoen for at du blir plaget av munntørrhet. Du skal selvsagt ikke slutte med medisinene du bruker, men snakk med lege og tannlege om dette. Fordelene ved legemidler må alltid vurderes opp mot ulemper. Har du kroniske plager med munntørrhet, kan det tenkes du har krav på støtte til tannbehandling gjennom Helfo, opplyser Siri Flagestad Kvalheim.

I løpet av et døgn produserer vi mellom en halv og en hel liter spytt. All denne væsken bruker vi når vi skal tygge og blande maten til en blød grøt som er lett å svelge. For liten spyttproduksjon kan blant annet føre til fordøyelsesproblemer og forstoppelse.  

– Spyttet er ikke bare noe som skal bløte opp maten. Det inneholder også enzymer som har betydning for hvordan vi smaker maten, noe som igjen er viktig for appetitten. Det er altså ikke uten grunn at vi i forbindelse med et måltid produserer mer spytt – vi får «vann i munnen». 

Forsøk på å lage kunstig spytt har hittil ikke vært hundre prosent vellykket.

– Man har ikke klart å etterligne den slimete effekten spyttet gir, som blant annet er så viktig for sårtilheling. Alle funksjonene til ekte spytt er vanskelig å fremstille kunstig. De spytterstatningene som finnes å få kjøpt, ligner rent utseendemessig, men har vist seg å ikke ha særlig god effekt. Det kan lukte godt, men det er også ofte alt.

– Hvordan kan jeg forebygge munntørrhet?  

– Vær bevisst på å få i deg tilstrekkelig med væske, helst rent vann. Mange drikker mye kaffe, som er vanndrivende, og glemmer å drikke vann. Renhold av tenner morgen og kveld er spesielt viktig når du er munntørr. Noen kan ha nytte av å prøve ulike spytterstatningsmidler. Et munnskyll som forebygger munntørrhet og samtidig tilfører fluor, kan være gunstig etter man har pusset tenner om kvelden. For mange er det til hjelp med pastiller eller tyggegummi, som stimulerer til produksjon av spytt. Da er det viktig at disse er sukkerfri. Ved alvorlig munntørrhet er det mulig å få legemiddelet Salagen (pilokarpin) på såkalt registreringsfritak. At dette ikke fås på blå resept som ved andre kroniske sykdommer har nok igjen med å gjøre at munnen ikke regnes som en likeverdig del av kroppen.