Hvordan beholde arven i familien?
Ekteparet ønsket at både sønnen og datteren skulle arve hytta, men siden sønnen var barnløs ville de sikre seg at hytta gikk videre til datterens to barn. Hvordan kunne de løse det når arveloven ikke legger opp til en sånn løsning?
For en tid tilbake hadde jeg besøk på kontoret av et ektepar med følgende problemstilling: De hadde to barn. Datteren var gift og hadde to egne barn. Sønnen var også gift, men barnløs. Sønnen og svigerdatteren nærmet seg 50 år og sannsynligheten for at de skulle få barn gikk mot null.
Klientene hadde en leilighet, en hytte, litt sparepenger og ingen gjeld. Alle i familien var venner og hadde det hyggelig sammen. Hvert år hadde de et par helger som en storfamilie med alle samlet på hytta, og begge barna hadde hytta alene et par uker hver sommer.
Klientens problem var at de ville at sønn og datter skulle arve likt og ha lik rett til hytta så lenge de levde, men når sønnen og datteren var borte ville de at hytta skulle gå videre i deres egen slekt. De ville at deres egne barnebarn, og ikke svigerdatteren eller hennes familie, skulle arve hytta.
Problemet er at arveloven ikke legger opp til denne løsningen. Hvis sønnen dør før sin kone, og han eier halve hytta den dagen han dør, skal alt han etterlater seg deles i to. Den ene halvparten går til hans slekt – den andre halvparten tilfaller hans kone som ektefellearv etter arveloven. Det må tas grep hvis man vil ha en annen løsning.
Jeg informerte om jussen og vi diskuterte flere alternativer. Foreldrene hadde rett til, men ønsket ikke, å la datteren arve hele hytta alene. De ville heller ikke la datteren arve hytta og gi sønnen kompensasjon i andre verdier. De ønsket ikke å tvinge frem en løsning ved å la sønnen arve halvparten av hytta på betingelse av at han testamenterte sin halvpart av hytta «tilbake til» sin familie. De ønsket egentlig at jeg skulle trylle bort problemet og at det ble slik de ville helt av seg selv!
Vi avsluttet møtet med å bli enige om at de skulle gå hjem og tenke seg om. Det gikk ikke mer enn en ukes tid før jeg hørte fra dem. De hadde tatt mot til seg, funnet en passende anledning, og lagt problemstillingen frem akkurat slik de tenkte for sønnen.
Han ble verken sur eller lei seg, men forsto dem godt. For ham var det intet problem å opprette et testament hvor hans eierpart i hytta ved hans død skulle tilfalle søster/hennes barn selv om han døde før sin kone. Men alt han for øvrig etterlot seg ville han testamentere til sin kone. Hun på sin side skulle gjøre ham til sin enearving. Døde han som den siste av de to ville begges samlede verdier ende hos hans familie. Døde hun som den siste av de to ville begges samlede verdier – bortsett fra eierparten i hytta – ende hos hennes familie. Dødsrekke-følgen ville altså være helt avgjørende for hvor verdiene ender.
Jeg fortalte mine klienter at med mindre sønnen opprettet et ugjenkallelig testament hadde de ingen sikkerhet for at hytta gikk til barnebarna. De forsto problemstillingen, men stolte på sønnen og ville ikke lage noen form for sikkerhetsnett rundt løsningen.
