Hun tok folk inn og ut av testamentet hele tiden
Ugift samliv, barn uten å gifte seg eller dyre vaner kunne gjøre at slektningene ble strøket fra testamentet. Men den gamle barnløse tanten ble blidgjort av et besøk, en invitasjon eller et bilde av en ny slektning. Slektningene skulle bare visst hvor lite som egentlig skulle til for å være inne i varmen.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
For en tid tilbake bisto jeg en barnløs, ugift, eldre kvinne – Kari – med å opprette testament.
I hennes familie var det flere barnløse, og en del verdier. Mange av verdiene hadde samlet seg opp hos henne. Det dreide seg om eiendommer, en del penger og mye innbo, løsøre og kunst. Hun var svært opptatt av familietradisjonene. For henne var tingenes historie mye viktigere enn den økonomiske verdien.
Hun var den siste igjen av sin generasjon. De hadde vært flere søsken, noen med barn, andre uten. Hennes nærmeste slektsarvinger var nevøer og nieser. Hun likte noen bedre enn andre. De fleste var etter hennes mening ikke egnet til å overta hverken familieeiendommene eller slektsgjenstandene. For å få det slik hun ville, måtte hun opprette et testament.
Hun var utrolig detaljorientert. Hver eneste lille og store gjenstand ble beskrevet i detalj med historikk og tilknytning. Det var lange lister og vedlegg. Utkastene gikk frem og tilbake mellom oss. Hun klarte ikke å bestemme seg for hvem som skulle arve hvilke verdier og eiendommer, men det aller vanskeligste var hvem som skulle ha hvilke møbler, malerier, smykker osv. Hun ble aldri ferdig og kjørte seg helt fast.
Jeg foreslo at vi opprettet testament i to trinn. I det første testamentet skulle vi nøye oss med å få på plass de store linjene. Hun bestemte seg for hvem som skulle ha eiendommene og pengene. Og så valgte hun ut en person som skulle arve «alt jeg for øvrig måtte etterlate meg». Hun satset da på en venninne som selv hadde alt hun trengte og som lovet å fordele det hun arvet videre som best hun kunne hvis det skulle skje noe brått og uventet med Kari. Vi fikk på plass dette testamentet og fikk det registrert i domstolenes testamentsarkiv.
Men Kari slo seg selvfølgelig ikke til ro med at venninnen skulle fordele hennes gjenstander. Arbeidet med detaljene fortsatte. Etter en stund var hun ganske fornøyd og vi fikk på plass et mer detaljert testament som tilbakekalte det første testamentet. Vi hentet ut det første testamentet og leverte det nye til domstolen for registrering og oppbevaring.
Jeg trodde at vi nå var i mål, men det ble flere endringer i årene som kom. Kari endret flere ganger mening om hvem hun likte og som var verdige til å arve. Slektninger og andre skulle bare ha visst hvor lite det skulle til før de røyk ut av testamentet! Ugift samliv, barn uten å gifte seg eller dyre vaner kunne koste dyrt. På den annen side, et besøk i ny og ned, en hyggelig og dannet kjæreste eller ektefelle, invitasjon til bryllup og barnedåp, eller bilder av nye slektninger kunne være tungen på vektskålen ved neste gjennomgang av testamentet.
Du kan jo huske på denne lille historien neste gang du lurer på om du skal vie din gamle tante litt oppmerksomhet!
