Fødslene har vi lagt bak oss. Overgangsalderen også, selv om noen plages av etterdønninger. Men underlivet har vi fortsatt med oss. Nå er det nye tegn vi skal se etter og være oppmerksom på.
TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Thinkstock
Artikkelen sto på trykk i VI OVER 60 juni 2011
Den viktigste grunnen til at kvinner over 60 går til gynekologen, er urinlekkasje og fremfall. Mange har også en rutineundersøkelse hvert tredje år for å ta celleprøver fra livmorhalsen.
– Det er deilig når noen bare kommer for å ta en celleprøve, sier Kristina Johannessen som har vært en anerkjent privatpraktiserende gynekolog i Bergen i snart 30 år.
Dessverre har hun så mye å gjøre at hun må henvise nye pasienter til fastlegen hvis de bare ønsker en rutinekontroll. Hun må ta de syke før de friske.
Når gynekologen får pasienter over 60 år til behandling, er de hyppigste plagene urinlekkasje og nedsunken livmor.
Urinlekkasje
Så mye som 20 prosent av befolkningen over 65 år plages med ufrivillig vannlating eller urinlekkasje (inkontinens). Vi skiller mellom anstrengelseslekkasje (stressinkontinens) og hastelekkasje (urgeinkontinens). Anstrengelseslekkasje dominerer i yngre aldersgrupper. Eldre rammes i hovedsak av hastelekkasjer, og mange i aldersgruppen over 60 har gjerne en kombinasjon av de to formene.
Du bør kontakte lege om du får utflod eller blod fra skjeden.
Anstrengelseslekkasje oppstår ved fysisk belastning, for eksempel når vi løfter, hopper og hoster. De som er plaget av dette, føler ikke trang til vannlating, men har en defekt lukkefunksjon i urinrøret som kan skyldes manglende østrogenproduksjon og tidligere fødsler. Denne formen for inkontinens fører til at varierende mengder urin lekker ut og kan være mer til ergrelse enn til plage, men det hjelper å trene bekkenbunnsmuskulaturen hver dag. Ved større lekkasje er det ofte et stort problem og behov for bind. Operasjon er mulig for noen. Den vanligste operasjonsmetoden er TVT-operasjon. Da blir skjedeveggen åpnet, og et bånd løfter urinrøret på plass. Inngrepet utføres i lokal bedøvelse. Over 80 prosent av de som blir operert, blir kvitt lekkasjen etterpå. For mange er likevel truseinnlegg og bleier det eneste alternativet. Legen vurderer om du har krav på å få slike hjelpemidler på blå resept.
Hastelekkasje
De som er rammet av hastelekkasje, har en plutselig trang til å tisse og klarer ikke å holde seg. Navnet urgeinkontinens kommer av det engelske ordet urge, som betyr sterk innskytelse. Årsaken er en overaktiv blære. Lukkefunksjonen kan være normal, men aktiviteten i blæremuskulaturen har økt på grunn av sykdom eller skade i nervene som regulerer vannlatingen. Det kan også skyldes lokale forhold i blæreveggen, aldersforandringer eller sykdommer som skader nervebaner. Eksempler er multippel sklerose og diabetes.
– Ved denne typen lekkasje nytter det ikke med bekkenbunnstrening. Blæretrening må til. Den går i hovedsak ut på å kontrollere blæren. Øve seg psykisk på å «holde seg», føre liste over vannlatingen, øke avstanden mellom hvert toalettbesøk, ikke drikke for mye om kvelden og slik unngå å stå opp om natten, sier gynekologen.
Det finnes medikamenter som kan påvirke blæremuskulaturen og hjelpe på plagene. Noen kan ha nytte av å bruke østrogen (kvinnelig kjønnshormon) lokalt i skjeden.
Nedsunken livmor
– Du kjenner det som oftest som en kul nedentil. Det kan være besværlig når du sitter og går. Kanskje har du også litt vanskelig for å late vannet. Grunnen kan være fremfall av blæren bak skjedeveggen. Det kan også være livmorhalsen som faller frem. I første stadium kan den være sunket ned i skjeden, i andre stadium kan den stikke utenfor skjeden. I verste fall kan hele livmoren være utenfor skjeden, men det er uansett ikke farlig. Det er en rent mekanisk sak. Årsaken er dårlig bindevev, sier Kristina Johannessen.
Omtrent halvparten av 60-årige kvinner plages med tørr og sårbar skjede.
Årsakene kan være mange. Barnefødsler, der nerver i bekkenet er blitt strukket, kan være en av dem. Overvekt og fedme, kronisk hoste ved for eksempel KOLS, kan være andre grunner. Hos mange spiller arvelige faktorer inn, slapphet i vevet som livmoren henger i og svakhet i bekkenbunnsmuskulaturen.
– Operasjonen hjelper de fleste som får den utført, men er ikke nødvendig for alle. Det kommer an på plagene. De som er over 80 år blir ikke operert, men får satt inn en ringpessar av plast som holder livmoren på plass. Disse pasientene får også østrogen lokalt i skjeden og går til kontroll hos meg to ganger i året, sier gynekologen.
Tørr skjede
Omtrent halvparten av 60-årige kvinner plages med tørr og sårbar skjede. Nedsatt produksjon av kjønnshormonet etter overgangsalderen er hovedgrunnen. Samleie kan bli smertefullt for noen, og skjeden er mindre motstandsdyktig mot infeksjoner. Den normale bakteriefloraen med melkesyrebakterier kan da bli erstattet med tarmbakterier og andre sykdomsfremkallende bakterier. Tørr skjede kan også skyldes den revmatiske sykdommen Sjøgrens syndrom, nedsatt østrogenproduksjon etter fjerning av eggstokkene eller som følge av behandling av kreft med antihormoner.
– For noen tar det fem år eller mer etter overgangsalderen før de får problemer med tørr skjede. Du bør kontakte lege om du får utflod eller blod fra skjeden. Da finnes det reseptbelagte legemidler, men har du bare tørr skjede, kan du i første omgang prøve reseptfri østrogenbehandling lokalt i skjeden. Det finnes som krem eller stikkpiller. Østrogenfrie stikkpiller og fuktighetsgel finnes også, sier Kristina Johannessen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Tegn på kreft
Oppdager du blødning fra skjeden etter overgangsalderen, er det grunn til å komme seg til lege. Det kan være tegn på kreft. Livmorhalskreft er ikke så vanlig etter fylte 60 år, men antallet tilfeller av kreft i selve livmoren (livmorhulekreft) har derimot økt de siste årene. Det er nå den femte mest vanlige kreftformen blant kvinner.
– Grunnen til økningen kan være at vi får færre barn og at vi blir tykkere. Prognosene for å bli frisk er ganske gode om du kommer deg tidlig til lege, sier Kristina Johannessen.
Det finnes andre typer kreft i underlivet, som kreft i skjeden og kreft i de ytre kjønnsdelene, men begge disse kreftformene er sjeldne.
Kreft i eggstokkene er derimot den sjette mest vanlige kreftformen blant kvinner. Dette er en alvorlig sykdom som er vanskelig å oppdage tidlig fordi symptomene er diffuse og uensartede. Grunnen er at dette er en uensartet gruppe kreftformer. De klassifiseres etter celletype og etter hvordan de vokser. Sykdommen sprer seg via blod- og lymfekar og fordøyelsessystemet.
Fordi kreft i eggstokkene ofte blir oppdaget sent, er prognosen dårlig, men andelen som blir frisk har økt betraktelig de siste årene.
Symptomene kan være trøtthet, magesmerter, blødningsforstyrrelser, hyppig vannlating, forstoppelse, samleiesmerter og økt mageomfang på grunn av væske.
– Som regel blir disse pasientene diagnostisert hos allmennlege eller legevakt i stedet for gynekologer som meg. Det skyldes at symptomene gir seg til kjenne over navleplanet, og da har dessverre 60 prosent av pasientene spredning, sier den erfarne legen.
– Har du som gynekolog et godt råd til oss kvinner over 60 år?
– Ja, ikke glem underlivet ditt! Selv om du ikke kjenner eller føler noe plagsomt, bør du følge med. Bruk et speil ved jevne mellomrom for å se etter forandringer der nede. Det gjelder å ha et aktivt forhold til underlivet – hele livet, sier Kristina Johannessen.n
