REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

Hør godt helt gratis med støtte fra NAV

Hører du dårlig får du gratis høreapparat fra Nav. Og moderne apparater er så små og brukervennlige at du ikke behøver å være flau.

Hører du dårlig får du høreapparat fra Nav uten at det koster noe. Moderne apparater er så små og brukervennlige at du ikke behøver å være flau. Og valgmulighetene er mange.

Tekst: Geir Røed Foto: NTB Scanpix

For se­ni­o­rer er ned­satt hør­sel mer re­ge­len enn unn­ta­ket. 60 pro­sent av 60-80-år­in­ge­ne hø­rer dår­lig, 90 pro­sent av de som har rundet 80. Der­for bør du sjek­ke hør­se­len din hvis du mistenker at du begynner å høre dårlig. Det mange ikke vet, er at i mot­set­ning til bril­ler og kon­takt­lin­ser er alt ut­styr og hjelp til til­ven­ning av høreapparat helt gra­tis. Hør­sels­hem­me­des lands­for­bund har un­der­søkt, og fun­net ut av seks av ti per­so­ner i 60-åre­ne ikke er klar over at hø­re­ap­pa­ra­ter er gra­tis i Norge.

KLASSISK. Med denne klassiske varianten ligger høreapparatet bak øret og det går en plastslange til en propp i øret. Denne typen passer alle og er en god og enkel løsning.

Ho­ved­grup­pe­ne av ap­pa­ra­ter
For­di hør­sels­tap er svært in­di­vi­du­elt, fin­nes det man­ge ap­pa­ra­ter. Her er ho­ved­grup­pe­ne:

BTE. Hø­re­ap­pa­ra­tet lig­ger bak øret. Med den­ne klas­sis­ke va­ri­an­ten går det en plast­slan­ge til en propp i øret. Den­ne ty­pen pas­ser alle og er en god og en­kel løs­ning.
Der­som man øns­ker et mest mu­lig usyn­lig ap­pa­rat kan man vel­ge ap­pa­rat med tynn slan­ge. Da er både ap­pa­ra­tet, slan­gen og prop­pen mind­re.

RITE. Også dis­se ap­pa­ra­te­ne lig­ger bak øret, men høyt­ta­le­ren er plas­sert i øre­gan­gen.

ITE. Alt i øret. Med den­ne løs­nin­gen er hele ap­pa­ra­tet plas­sert i øre­gan­gen. CIC er en va­ri­ant av ITE og fes­tes med en li­ten propp. ITE fin­nes også med mik­ro­fo­nen plas­sert i øre­mus­lin­gen.

Hvil­ken løs­ning du vel­ger, av­hen­ger av hva du selv øns­ker, samt hvor stort hør­sels­tap du har – og i hvil­ken grad du hø­rer bass­ly­der. Dess­uten fin­nes det også løs­nin­ger for dem som er døve på ett el­ler to ører.

LANG VENTETID
- Bladet Din Hørsel har i over ti år satt søkelys på ventetiden for tilpasning av høreapparater. 
  De måler blant annet jevnlig ventetiden ved de 31 sykehusene som har tilpasning.
- Nå er ventetiden kortest ved sykehuset i Karasjok, med fem uker. Lengst er ventetiden ved 
  nabosykehuset i Kirkenes, med hele 48 uker. 
- I gjennomsnitt er ventetiden ved sykehusene 20 uker. Hørselshemmedes landsforbund krever 
  at det skal være maksimalt 12 ukers ventetid.


 

Støt­te­ord­nin­ge­ne
Nav be­ta­ler inn­til 6000 kro­ner per hø­re­ap­pa­rat samt for til­pas­ning og even­tu­elt eks­tra­ut­styr. Det er 31 sy­ke­hus som hjel­per med hø­re­ap­pa­ra­ter, i til­legg til pri­va­te øre­spe­sia­lis­ter med re­fu­sjons­av­ta­le. Ap­pa­ra­tet man vel­ger må man ha i minst seks år før man får nytt. Der­for er det vik­tig å bru­ke tid på val­get.

– Husk å vel­ge ap­pa­rat med te­le­slyn­ge. Vi ser at man­ge vel­ger ap­pa­ra­ter uten det­te. Tro­lig for­di de ikke for­står hvor nyt­tig det er, sier Gud­vin Hel­le­ve, au­dio­in­gen­iør ved Navs hjel­pe­mid­del­sen­tral i Vestfold, og med­lem av den na­sjo­na­le eks­pert­grup­pen for hø­re­ap­pa­ra­ter i Nav. Te­le­slyn­ge­an­legg er ofte in­stal­lert i au­di­to­ri­er, kir­ker, på kino og i eks­pe­di­sjons­lu­ker.

Hø­re­ap­pa­ra­te­ne er ofte knøtt­små. Har man pro­ble­mer med å bru­ke de bitte små knap­pe­ne på ap­pa­ra­te­ne, kan man også be om å få dek­ket ut­gif­ter til fjern­kon­troll.
– Det får man der­som det er et re­elt be­hov, sier Hel­le­ve.

Man kan også kjøpe hø­re­ap­pa­ra­ter hos kom­mer­si­el­le til­by­de­re uten re­fu­sjons­av­ta­le. Men da må man be­ta­le alt selv, og Hørselshemmedes Landsforbund fra­rå­der det­te.
– Ap­pa­ra­te­ne man får gjen­nom Nav er skik­ke­lig gode, sier ge­ne­ral­sek­re­tær Anders Heg­re.

HØRER DU DÅRLIG?
- Du har en mild hørselsnedsettelse dersom du har problemer med å høre hvisking, 
  svak tale og tale i støyende omgivelser.
- Dersom det er vanskelig å høre vanlig tale, selv på kloss hold, i rolige omgivelser 
  eller i telefonen, har du moderat til stor hørselsnedsettelse.
- Dersom du også har problemer med å høre høy og tydelig prat fra andre, lyden 
  fra utrykningskjøretøy og dører som slås igjen, har du et stort hørselstap.

 

Et tap
Al­le­re­de fra 50-års­al­de­ren blir hør­se­len vår grad­vis dår­li­ge­re. Men man­ge av oss vil ikke inn­røm­me det. Mens vi nes­ten uten blyg­sel tar på oss le­se­bril­le­ne, vil vi ikke ha hø­re­ap­pa­ra­ter, vi­ser un­der­sø­kel­ser.

NEDSATT HØRSEL. Lars Mørkved skal skaffe seg høreapparat.

– Man skal jo ikke langt til­ba­ke i tid før man så ut som en fi­gur fra Flå­kly­pa med sto­re ap­pa­ra­ter bak bustete ører, sier Lars Mørk­ved, som er ny­hets­re­dak­tør i lo­kal­avi­sa Nam­dals­avi­sa i Nams­os.

I avi­sas spal­ter har han vært åpen om sine hør­sels­pro­ble­mer, som han før­s­te gang ble opp­merk­som på for noen år si­den.
– Jeg holdt fore­drag, og hør­te ikke spørs­må­le­ne fra dem som satt midt i lo­ka­let. Jeg trod­de de flei­pet med meg, for­tel­ler Mørk­ved.

De sis­te åre­ne har han fått sta­dig fle­re pro­ble­mer med å føl­ge med på mø­ter, rundt bor­det i kan­ti­na og i pri­va­te sam­ta­ler.
– Jeg har prøvd å tip­pe hva som blir sagt. Men jeg har bom­met så kraf­tig at det har jeg slut­tet med. Jeg hø­rer mye, men ikke nok, for­tel­ler Mørk­ved – som nå har be­stemt seg for å søke hjelp, og få seg hø­re­ap­pa­rat.

– Det er et lite tap hver gang jeg går glipp av noe. Hver gang jeg ikke ler sam­ti­dig med and­re, og hel­ler blir ledd av for­di jeg sier noe feil.

TILVENNING. – Det er lettere å venne seg til et høreapparat når man er 60 enn når man er 75 år, sier Anders Hegre i Hørselshemmedes landsforbund.

Vik­tig til­pas­ning
Den sto­re ut­ford­rin­gen med hø­re­ap­pa­ra­ter er til­pas­nin­gen. Der­for bør man være svært nøye og grun­dig i valg­pro­ses­sen.
– Ap­pa­ra­te­ne er hel­ler ikke som na­tur­lig hør­sel. Ho­ved­pro­ble­met er at bak­grunns­ly­den blir for­ster­ket. Det må man venne seg til, sier Anders Heg­re i Hørselshemmedes Landsforbund.

Dess­uten er det vik­tig å ikke få pi­pe­lyd fra så­kalt feed­back.
– Men alle un­der­sø­kel­ser vi­ser at man får økt livs­kva­li­tet der­som man fin­ner et ap­pa­rat som fun­ge­rer godt. Og husk: Det er enk­le­re å venne seg til et hø­re­ap­pa­rat når man er 60 enn når man er 75 år, sier Heg­re.

PS! Kvi­er du deg for å bru­ke hø­re­ap­pa­rat, og ikke har al­vor­lig hør­sels­tap, fin­nes det and­re hjel­pe­mid­ler – som sam­ta­le­for­ster­ke­re. Også det­te får man gjen­nom Hjel­pe­mid­del­sen­tra­len.

SJEKK HØRSELEN
- Hørselshemmedes landsforbund har utviklet en hørselstest som alle kan ta – 
  helt gratis. Metoden er pålitelig og velprøvd.
- På nettsiden horseltesteren.no må du legge inn kjønn og alder, og svare på 
  om du synes det er vanskelig å oppfatte tale i støyende miljø.
- Deretter får du opplest 20 ord med mye støy i bakgrunnen. Noen av ordene er 
  lettere å høre enn andre. Etter testen får du vite om din hørsel er normal, eller om du bør søke hjelp.