Den tar ikke store plassen i Middelhavet, øygruppen sør for Sicilia. Men vi som går i land blir overrasket over natur og kultur. Og her finner vi mye å ta oss til.
TEKST: GRO BERNTZEN
FOTO: GRO BERNTZEN OG Istockphoto
Artikkelen sto på trykk i VI OVER 60 mars 2011
Enkelte mennesker fascinerer oss umiddelbart i kraft av sin utstråling og livshistorie. Steder og land kan gi oss den samme opplevelsen. Malta, med naboøya Gozo, er et slikt sted. Fra flyet fortoner øyene seg riktignok mest som en steinørken, men nede på bakken og på vei i buss fra flyplassen til hovedstaden Valletta, blir vi slått av særpreget og sjarmen.
Den varme honningfargen slår imot oss fra bygningene og de utallige steingjerdene satt sammen av ganske små, runde kalksteiner. Det var denne gylne steinen som ga Malta navnet Melita, honningøya. I dag er steinmurene tause vitnesbyrd om at malteserne bokstavelig talt har lagt stein på stein i 7.000 år. Møysommelig har de kultivert øya ved å rydde jorden og dyrke oliven, vindruer, frukt og grønnsaker mellom de enkle, men vakre murene.
Om sommeren og høsten ligger riktignok jordene inntørket og avsvidd av langvarig sol og varme, men vi er heldig som får vårt første møte med Malta i april. Gresset er grønt og overstrødd med ville planter i alle slags vakre farger.
Vinbonden
Øya Gozo en kort fergetur nordvest for hovedøya Malta, er blitt et stadig mer populært turistmål. Det skyldes ikke bare de flotte spa-hotellene som er bygd her. Mange søker til øya fordi den fremdeles er ganske uberørt, med spennende klipper ut mot havet. Her går vi tur i fred og ro, møter sauene som beiter, oppsøker megalittiske ruiner, betrakter naturens egne utrolige steinformasjoner og tar en tur til en lokal vinbonde.
Joe Speteri valgte å komme tilbake til gården der han vokste opp etter at stedet hadde forfalt gjennom mange år. Da moren døde, fikk han et ønske om å ta vare på gamle tradisjoner. I 2002 begynte han å plante på nytt og drive bruket ut fra økologiske prinsipper. Nå er gården blitt et mønsterbruk, med bier og honningproduksjon, oliventrær, appelsin- og sitrontrær, ferskentrær, en lang rekke urter og forskjellige vindruetyper.
Ivrig viser han oss rundt på det staselige bruket, der vinrankene står tett i en skråning med perfekte solforhold og med en herlig tørr og fruktig vin som resultat. Siden han er opptatt av å dyrke på en naturlig måte, uten kunstig gjødsling, bruker han bier ikke bare til honningproduksjon, men også pollinering. Ut fra gamle metoder lager han også vin og brennevin av kaktusplanter og presser sin egen olje.
VALLETTA. Hovedstaden på Malta er både vakker og historisk interessant. På havna er mange slag utkjempet.
52-åringen på Ta Mena har mange planer. Han vil bygge et gammeldags gårdshus og lage et opplevelsessenter, der skolebarn og turister kan få innblikk i økologisk jordbruk. På en liten øy i Middelhavet treffer vi altså en mann som gjør inntrykk fordi han så iherdig og pietetsfullt vil ta vare på eldgamle tradisjoner og la planter og dyr spille sammen på en god måte. En inspirator som gir oss lyst til å komme tilbake.
Lufteturen
For å komme oss fra Gozo tilbake til Valletta, velger vi å ta et lite sjøfly i stedet for ferge og buss. Vi er ti–tolv personer som får plass mellom vingene og får en fantastisk opplevelse i det fine været. Rolig svever vi over Den blå lagune og bortover sundet mellom øyene. For oss som aldri har sittet i et sjøfly før, blir det en behagelig opplevelse som frister til gjentakelse. For 50 Euro får vi et suverent overblikk over hele Malta, og lufteturen avsluttes med en ekstra runde over Valletta før vi lander i havnebassenget og kan stige i land ved kai.
I løpet av uken jeg tilbringer på Malta, går det fra vår til sommer. Temperaturen stiger fra 15 til 20 grader. Den siste dagen kan jeg kaste det meste av klærne, smøre meg inn med høy solfaktor og bare nyte tilværelsen som turist. Fra en solseng på hotellets takterrasse, bare avbrutt av noen mediterende svømmeturer i bassenget, lar jeg inntrykkene fra oppholdet synke inn. Min lett solbrente nese og smilet om munnen vitner om at opplevelsen har gjort meg godt. Og i kofferten ligger honningen og honningkremen som skal hjelpe til med å forlenge den gode følelsen.
Malta
• Malta ligger strategisk plassert midt mellom det østlige og det vestlige Middelhavet, og er blitt erobret, kolonisert og styrt av mange sivilisasjoner, fra fønikerne, tyrkerne og romerne til franskmennene og britene. Alle har satt sine kulturelle spor. Malta er i dag selvstendig med sosialdemokratisk regjering.
• Hovedstaden Valletta er en vakker by, preget av historien. På 1500-tallet var det riddernes uinntakelige by, og fremdeles kan vi rusle gjennom gatene og fornemme den tids storhet. Vakre bueganger, utsmykkede fasader, balkonger, våpenskjold og ikke minst Johannitterordenens (Malteserordenens) vakkert dekorerte klosterkirke St. John’ Co-Cathedral vitner om storhetstiden. Den store havnen i dag er både livlig og fredelig. 500.000 dagsturister fra cruiseskip besøker byen i løpet av et år.
Til Sicilia går daglige turer med katamaran. Turen tar 90 minutter.
• Også øyas gamle hovedstad Mdina er et vakkert eksempel på middelalderarkitektur og kunst. Vi vandrer gjennom en labyrint av trange, krokete gater og tar kirker og palasser i øyesyn. Her, midt inne i middelalderhistorien, er også et sjarmerende og eksklusivt lite hotell plassert.
• Det er mulig å nyte badelivet på Malta, men de naturlige strendene er ikke mange. De siste årene har malteserne skjønt at de må satse på hoteller med bassenger og spa-tilbud for å kapre turistene til øya.
• De aller fleste maltesere behersker engelsk. Landet var britisk koloni fra 1800 til 1964 og var knyttet som selvstendig stat til Storbritannia i ytterligere ti år.
• Maltesernes eget språk er ellers morsomt å høre på. Det er en herlig blanding av arabisk, italiensk og litt engelsk.
• Fremdeles er det billigere å kjøpe leilighet på Malta enn andre steder i middelhavsområdet.
