Hjerteproppen tar fortsatt mange liv
Folkeopplysning, nye medisiner og teknologi har redusert forekomsten av hjerte-kar lidelser betydelig de siste tiårene. Likevel er disse sykdommene blant dem som tar flest liv.
De fleste tilstandene av hjerte- og karsykdommer skyldes arvelighet i samspill med livsstil, blodtrykk, kolesterolnivå og diabetes. Ofte har de også sammenheng med avleiringer av kalk og kolesterol på innsiden av åreveggene. Biter av plakk kan løsne og følge med blodstrømmen, og når blodet når tynne årer kan de gå tett.
Hjerteflimmer gir risiko for blodpropp og er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen i verden. Hjerteflimmerpasienter har fem ganger så stor risiko for hjerneslag, og for blodpropp i andre organer. Mange har ikke symptomer i forkant, andre tar ikke symptomene på alvor – eller er ikke oppmerksomme på dem.
Vi regner med at 100.000 til 200.000 nordmenn har hjertesvikt og at antallet vil øke.
– Ved hjertesvikt er hjertets pumpefunksjon utilstrekkelig i forhold til behovet. Som oftest forveksles hjertesvikt med hjertestans og hjerteinfarkt, og mange blir ikke fanget opp før det er for sent, sier professor og overlege Lars Gullestad ved Kardiologisk avdeling for klinisk medisin ved OUS Rikshospitalet.
Klassiske symptomer er tung pust og slitenhet som skyldes at hjertet pumper mindre blod rundt i kroppen. Ofte inntreffer mekanismer som gjør at kroppen holder igjen på salt og vann. Det fører til symptomer som hovne bein, ankler og fingre. I verste fall kan det oppstå væskeansamlinger i lungene som gir store pusteproblemer.
– Ofte er hjerteinfarkt forutgående for hjertesvikt. Mange går rundt med hjertesvikt uten å ane det, sier Gullestad.
I Norge opereres årlig ca. 1000 for innsnevring av aortaklaffen på grunn av avleiringer eller klaffefeil.
Tidligere var åpen kirurgi standardprosedyre. I dag benyttes mer skånsomme metoder som innebærer mindre belastning for kroppen, kortere liggetid på sykehus og rask rekreasjon. Eksempler er kikkhullskirurgi, utblokkinger av årer ved kateterisering og ablasjonsbehandling ved atrieflimmer.
Transkateter-aortaklaff-innleggelse, forkortet TAVI, er en av de nyeste metodene som har vært brukt i Norge siden 2008. Her legges en protesestent inn i hjertet ved hjelp av et kateter. I stenten er en ny hjerteklaff laget av bindevev fra kalv eller gris.
Et annet alternativ ved tette årer og blodpropp er ballongutblokking.
I dag har man avansert utstyr som ultralyd, computerteknikk og monitorering i utrednings- og kartleggingsprosesser av hjertesykdom.
Smart vitamin
Et hittil lite kjent vitamin kan vise seg å hindre avleiring i årene, viser forskning ved Universitetet i Oslo.
Kroppen har ulike immunceller som hele tiden trigges, for eksempel om vi blir utsatt for fremmedelementer som skadelige stoffer og frie radikaler. Det gjør at subkroniske betennelser oppstår.
– Dette er betennelsestilstander som utvikler seg langsomt og som ikke er merkbare, men som kan føre til at de elastiske cellene i blodårene begynner å nedfelle kalk og gi åreforkalkning. Tilførsel av vitamin K2 kan forhindre dette. Det samme gjelder også for spesielle celler i hjerteklaffene som slutter å danne kalk og dermed kan bevare en optimal pumpeeffekt i hjertet, sier professor Jan Oxholm Gordeladze som har ledet gruppen «Stamceller og microRNA» ved Avdeling for molekylærmedisin ved UiO. De har forsket på vitamin K2 og betennelsestilstander i kroppen og beindannelse.
K2 VITAMIN
– Bakterier i tarmen kan produsere vitamin K2, og dette trodde man tidligere var tilstrekkelig. Men forskning viser altså at det er en fordel å få i seg mer.
– Fermentert og modnet mat som yoghurt, gammelost (bildet) og blåmuggost er rik på vitamin K2. Andre kilder er klippfisk, eggeplomme og kyllinglever. Vitamin K2 dannes også ved gjæring av grønnsaker og som «natto», en japansk rett med gjærede soyabønner.
En studie publisert i 2015 kunne påvise at tilførsel av vitamin K2 hadde en virkning på beinbyggende celler, såkalte osteoblaster. Den slo også fast at dette vitaminet spiller en sentral rolle i hvordan andre celler i kroppen utvikler seg. Mens K2 på den ene siden aktiverer proteinet osteokalsin som binder til seg kalsium og styrker beinmassen, virker det motsatt i bløtvev, for eksempel i overflateceller, blodårer og hjerteklaffer. I sistnevnte tilfelle aktiverer vitaminet et annet protein som binder kalsium til seg – og deretter transporterer det vekk. Det hele er temmelig genialt, sier Gordeladze, som får støtte av internasjonal forskning.
– Vitamin K2 binder seg via en proteinreseptor til DNA i genene våre og påvirker genuttrykket i mange celletyper i kroppen. Omtrent alle typer kroppsvev blir påvirket – inkludert beinvev og bløtvev. Men vitamin K2 trenger vitamin D for å virke godt nok.
Enkelt forklart hjelper vitamin K2 kroppens organer til å «snakke» sammen.
– Kommunikasjonen er sinnrik og innfløkt, men den har livsviktig betydning for ulike prosesser i kroppen. Vi kjenner allerede mange av dem – men på langt nær alle. At vitaminet har en så sentral rolle er grunnen til at man må satse på mer forskning, sier Gordeladze, som mener at det alltid har vært mangel på vitamin K2 i befolkningen i Norge og de fleste land i Vesten.
Delvis skyldes det evolusjonen, men også landbruk, matvareindustrien og kosthold. Han mener tilskudd på annet vis kan ha stor betydning for folkehelsen. Ikke minst i forebygging av åreforkalkning og osteoporose.
