Hjelp mot tungsinn

Lettere psykiske plager tiltar med årene, men mange søker ikke behandling. Noen forstår ikke at de er deprimerte. Andre tror at det ikke er noe å gjøre med det. Men det er god hjelp å få.

Tekst: Gro Berntzen, foto: Thinkstock
Første gang publisert i VI OVER 60 august 2013

Jo eldre vi blir, jo mer biologisk sårbare er vi både for kroppslige og psykiske lidelser. – Alvorlig fysisk helsesvikt, som ved kreft­sykdom, hjertelidelse, ­hjernesykdommer ­eller demens og parkinsonisme, er en av de vik­tigs­te faktorene som kan utløse depresjon. Tap, taps­opplevelse og tilpasning til tap står også sentralt. Det kan dreie seg om tap av nære pårørende, tap av sosialt nettverk, posisjon, innhold i hverdagen og mening med livet, sier Knut Engedal, professor i alderspsykiatri og forskningssjef ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.

KNUT ENGEDAL har forsket på psykiske lidelser hos eldre.

Hva er depresjon?
Det er normalt å være trist fra tid til annen, men når du er deprimert, varer det lave stemningsleiet over tid og påvirker søvn, appetitt og relasjoner til andre. Det er ikke noe du lett kommer ut av.

Symptomer
• Vedvarende tristhet og følelse av håpløshet
• Angst, tomhet og irritasjon
• Noen gråter mye, andre virker «forstivnet»
• Nedsatt energi og økt tretthet
• Mangel på interesse og lyst til det du før satte pris på
• Tidlig oppvåkning, ofte også vansker med å sovne
• Dårlig appetitt og vekttap
• Følelse av pessimisme, skyld og hjelpeløshet
• Tanker på død og selvmord
• Vansker med konsentrasjon, hukommelse og beslutninger
• Stadig kroppslige symptomer som ikke skyldes fysisk sykdom

Symptomene
Det finnes omkring 100.000 deprimerte nordmenn over 65 år. I tillegg er 65.000 rammet av demens, som også kan utløse depresjon. Det er viktig å skille mellom alvorlig og lettere grad av depresjon. Når det gjelder tunge psykiske tilstander som bipolar (manisk depressiv) og psykotisk tilstand, skjer det en reduksjon med årene. Det er de lettere psykiske plagene som tiltar, mener psykiateren.

– Vi regner med at 20 prosent av alle over 65 år rammes av psykiske problemer i større og mindre grad. 15 prosent av disse har lettere former for depre­sjon og angst, sier Knut Engedal.

Mennesker med langvarige angstproblemer tidligere i livet antas å være disponert for depresjon i høy alder, og angst og depresjon opptrer gjerne sammen.

Økende problem
Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt depresjon øverst på listen over sykdommer som de antar vil tynge helsesystemet mest om 20 år. Eldre menn er mest utsatt.
Bare i Norge forventes det nesten en tredobling av antall eldre over 67 år innen år 2060, fra om lag 600.000 i dag til cirka 1,6 millioner om et halvt århundre. Og stadig flere eldre vil bo hjemme så lenge som mulig.
Både sosial støtte og personlighet er risiko­faktorer for å utvikle depresjon. Det fastslås i et nylig avsluttet forskningsprosjekt ledet av høyskolelektor Siv Grav ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.
Grav mener forskningsresultatene bør få betydning for fremtidig sykepleie, spesielt i form av økt oppmerksomhet og innsats i omsorgen for eldre mennesker.
Kilde: forskning.no

– Depresjon hos eldre kan ha mange ansikter. Ofte kan lidelsen ha et annet forløp og opptre på en annen måte enn hos yngre. Symptomene kan arte seg som magesmerter, hodepine, søvnforstyrrelser, manglende appetitt og vektendring. I de eldste aldersgruppene ser vi mer tap av energi og interesser i stedet for gråt og tristhet. Vi kjenner også til at depresjonen kan ligne på en demens­tilstand, med redusert oppmerksomhet, konsentrasjons­evne og hukommelse, sier han.

Det hender at en del eldre med depresjon blir feildiagnostisert som personer med demens, selv om det vanligvis er klare forskjeller. Mens en deprimert person gjerne vil overdrive plagene sine, vil en person med demens dekke over og bagatellisere problemene.

– Det er viktig å tenke på depresjon hos en person med demens, men også ved ukarakteristiske kroppslige plager. Og det er grunn til å være observant dersom personlighetstrekk forandres. Når en person mister energi, føler seg trett og samtidig blir irritabel og interesseløs i forhold til det hun eller han tidligere har likt å gjøre, kan dette være symptomer knyttet til en depresjon.

Hjelpen
– Mange tror at depresjon er noe som kommer med alderen, men det er ikke riktig. Vi kan også gjøre adskillig for å forebygge psykiske lidelser i alderdommen. Et stort og godt sosialt nettverk, med et positivt forhold til familie, naboer og venner, er den beste vaksinen mot depresjon. Fysisk aktivitet er også viktig, sier Knut Engedal.

Ved lettere depresjon kan oppmuntring og støtte fra pårørende og venner være hjelpen som trenges. Det er bedre å gripe inn oftere enn for sjelden, men det fungerer dårlig å bagatellisere problemene og si: «Nå må du ta deg sammen.»

– Lytt heller etter det som ligger bak. Den beste behandlingen er oppmuntring, støtte og aktivitet. En deprimert er veldig sårbar for avvisning og kritikk. Gi heller en ekstra dytt og vis at du setter pris på henne eller ham. Det kan hjelpe på selvtilliten, sier professoren.

Alle deprimerte eller pårørende til deprimerte bør kontakte fastlegen sin for å få en vurdering av hva som er best for den enkelte. Mer enn 80 prosent av alle med depressive lidelser kan i dag bli hjulpet. Uten behandling vil mange depresjoner vare i lang tid og utvikle seg til en langvarig lidelse. Den største faren ved depresjon er selvmord. Symptomene og pasientens totale situasjon vil avgjøre hvilken behandling som er best. Det kan dreie seg om sosiale tiltak, samtaleterapi, medikamenter eller i sjeldne tilfeller elektrostimulerende behandling.

– I noen tilfeller vil antidepressive midler være nyttig, men ikke for alle med lettere depresjon, sier Knut Engedal.