Hjelp, han ønsker særbo!
Etter mange år som singel har hun fått seg en fantastisk kjæreste. Men han ønsker å ha særbo og er veldig bastant på det, og hun lurer på hvordan hun skal forholde seg til det. Samlivsterapeuten svarer.
SPØRSMÅL: Jeg har endelig fått meg en fantastisk kjæreste etter mange år som singel. Jeg har tre voksne barn og ble skilt fra faren deres etter 20 års ekteskap. Kjæresten min er også skilt og har voksne barn, og vi er sammen flere ganger i uken, og som regel hver eneste helg. Vi har mye moro sammen og deler mange interesser og verdisyn, og jeg trives svært godt sammen med ham.
Det som plager meg litt, er at han er helt tydelig på at han er ferdig med å bo sammen med en annen dame. Han vil ikke at vi skal tråkke oppå hverandre hver dag, men heller ha overskudd til hverandre når vi møtes. Dette er jeg for så vidt enig i, men så er det en del av meg som sier at han ikke vil slippe meg helt innpå seg når han er så bastant. Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Kan det likevel være oss for resten av livet?
SVAR: Det kan absolutt være dere for resten av livet! Det du beskriver, vil av mange oppleves som en drømmesituasjon. Der mange blir redd for at alt håp er ute, fant du en kjæreste i samme livssituasjon, med felles verdigrunnlag og interesser, gjensidig ønske om å tilbringe masse tid sammen, og som du i tillegg kan ha mye moro sammen med.
Likevel kan man forstå deg – for selv en bitte liten tvil kan gi stor uro. Vi vil jo gjerne komme enda nærmere og slippe helt inn, og når han ikke ønsker å bo sammen, kan forbeholdet gjøre deg usikker på om han er like interessert som deg. Ikke gå dit. HVIS du klarer, på egen hånd eller ved andres hjelp, å gå ut fra at du er like viktig for ham som han er for deg, har du alt å vinne. Din innstilling kan ha stor betydning for forholdets videre utvikling. Som for alle vil det alltid være risiko forbundet med å knytte seg til noen og gå all in – det er også noe av det som gjør relasjoner sterke. Kan du klare å ta grep om ditt eget tankesett? Hver gang du tar deg i å bli bekymret, kan du minne deg selv på alternative tanker som dette:
1. Hans erfaringer med å bo sammen gjør at han ønsker å unngå det. Det bør han respekteres for.
2. Han har større behov for egentid enn deg. Mange har det sånn, ikke ta det personlig.
3. Han ønsker å bevare kvaliteten på forholdet deres (ikke glem det). Intensjonen er positiv (og en av årsakene til at flere par uten barn foretrekker særboerskap).
4. Jo mer han opplever press, desto mer vil han sannsynligvis føle behov for å kjempe imot.
I verste fall kan dette plage ham så mye at han går lei. I beste fall kan aksept og frihet over tid utvikle et selvstendig ønske om å tilbringe enda mer tid sammen med deg. Uansett tror jeg du har større påvirkning på dynamikken enn du er klar over. Lykke til og ta godt vare på deg selv.
