Henger demens og mistenksomhet sammen?
Hun lurer på om hennes gamle far er i ferd med å bli dement, for han har blitt veldig mistenksom i det siste og påstår at ting blir stjålet fra ham i trygdeleiligheten. Datteren synes dette er slitsomt og lurer på om mistenksomhet er noe som følger med demens?
SPØRSMÅL: Det er mye som kan tyde på at min gamle far er i ferd med å bli dement. Enten det, eller så er det eventuelt utslag av feilmedisinering. Saken er den at han er blitt så veldig mistenksom i det siste. Han hevder at noen har vært inne på rommet hans i trygdeleiligheten og stjålet klær og sølvtøy fra ham. Jeg tviler på at dette stemmer. Det viser seg flere ganger at ting han har savnet eller meldt tapt, dukker opp andre steder. Er mistenksomhet noe som følger med demens? Det begynner å bli ganske slitsomt å forholde seg til dette, og jeg blir litt rådvill. Hva skal jeg svare når han kommer med slike rare påstander?
SVAR: Det kan være utfordrende å kommunisere logisk og fornuftig med eldre som har utviklet demens. Demenstilstanden har også et varierende forløp, der man har mer kognitivt «våkne» og klare øyeblikk og timer eller dager, og øyeblikk der hjernen fungerer kognitivt og mentalt svært dårlig. Det fører til at man i våkne og klare øyeblikk «oppdager» at noe ikke er som det skal være, eller som man selv oppfatter som ureglementert.
En demensutvikling endrer også personligheten og følelseslivet i stor grad, slik at det tidligere og normale samspillet mellom de kognitive, mentale og emosjonelle funksjonene brytes opp og mister sitt samspill. Samtidig er det mange som merker disse overgangene, og som derfor blir både mer lei seg og mer mistenksom mot verden der ute. Dette er et uttrykk for at de mister kontroll og mestring i den ytre verden rundt seg, slik de mister kontrollen og mestringen i sin indre verden.
Det blir da viktig for verden rundt å bidra til å kanalisere denne frustrasjonen og aggresjonen i en god og konstruktiv retning ved å fokusere på hvordan man sammen kan løse og finne svar på «problemet» som har oppstått. Da er det viktig at man ikke motsier den demente, og heller ikke holder med dennes årsaksforklaring, men opprettholder en imøtekommende dialog der man enes om å finne løsning på problemet. Da vil den demente lettere få roen og tryggheten tilbake. Når man har løst problemet, er det viktig å feire begivenheten på en hyggelig måte.
