REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

front,view,of,a,smiling,aged,man,and,his,wife

Hastetime for testament før den store Afrikaturen

HOS ADVOKATEN: I tillegg til pakking av koffert, stod et testamente også på listen over ting som måtte gjøres før turen til Afrika for å feire Tores 70-årsdag. For tanken på at broren kunne arve Tore dersom noe skjedde på turen, var ikke til å leve med for jubilanten.

Hvis du ikke oppretter testament fordeles arven etter arveloven. Hva det egentlig kan medføre – hvis uforutsette ting skjer – gikk plutselig opp for en av mine klienter som ringte og ba om en hastetime. 

Saken var som følger: 

Ektefellene Tore og Annette hadde felleseie og bare datteren Emma. Ingen særkullsbarn. Emma var gift og hadde to tenåringsbarn. Et enkelt utgangspunkt som løses godt direkte i arveloven. Hvis Tore dør før Annette, har hun rett til å sitte i uskiftet bo og hennes alderdom er med det sikret juridisk og økonomisk. Hun disponerer alle verdier og sitter trygt med hus, hjem og sparepenger. Hun trenger ikke samtykke fra noen for å velge uskiftet bo.

Tilsvarende gjelder for Tore hvis Annette dør først. Når den siste av de to faller fra arver datteren alt. Når datteren dør – antakelig om mange år – går det hun etterlater seg til hennes barn. Hvis hun er gift når hun faller fra arver hennes mann en del etter henne. Men det meste av det hun eier når hun dør – også det som er igjen av arven fra foreldrene – ender hos hennes barn.

MEN – Tore skulle fylle 70 år og han og Annette hadde invitert datteren og barnebarna på den store Afrikaturen. Svigersønnen skulle ikke være med. Hele familien på ett fly. I tillegg urolige tider. Og hva skjer med arven hvis flyet faller ned og alle fem dør? Det hadde gått opp for Tore at hvis han døde uten å etterlate seg kone, barn eller barnebarn ville hans bror arve ham. DET SKULLE IKKE SKJE! De hadde kranglet om arven etter foreldrene og var fortsatt uvenner. Ikke under noen omstendighet ville Tore at de verdiene han endte med etter all kranglingen skulle ende hos broren. 

Arvelovens § 66, 2. ledd sier: Rett til arv etter loven eller testament har bare den som lever ved arvelaterens død, og den som ved arvelaterens død er unnfanget og senere fødes levende. Og i § 67 står det følgende om dødsrekkefølgens betydning for arveretten: Hvis en arving er død og det er uvisst om arvingen overlevde arvelateren, skal arvingen regnes for ikke å ha overlevd arvelateren … (…) Hvis en arving og en arvelater dør straks etter hverandre som følge av samme hendelse, skal arvingen uansett regnes for ikke å ha overlevd arvelateren.

Vi gjennomgikk lovens løsninger: Barnebarnas verdier (veldig lite) ville tilfalle deres far. Det passet fint. De var også for unge til å opprette testament. Datterens verdier ville automatisk tilfalle hennes mann (hun hadde ikke søsken). Det var greit for henne. Annettes verdier ville tilfalle hennes søsken. Det var greit for henne. Tores verdier ville tilfalle han eneste bror. Det ville han ikke. Han kunne testamentere til hvem han ville – og valgte svigersønnen! Alle kom (selvfølgelig) uskadde hjem – og vi kunne spart oss hele øvelsen. Men tanken på at broren kunne arvet ham hadde kanskje plaget Tore under turen og tatt noe av gleden.