Gro Isachsen gir kjærtegn som hjemmelekse
Alle trenger kjærtegn og berøring. Vi trenger å bli holdt rundt og kjenne hud mot hud. Og vi trenger å bli tatt på – hele livet, fra vi er spedbarn til vi dør. Derfor gir samlivsterapeut Gro Isachsen kjærtegn som hjemmelekse.
Alle trenger kjærtegn og berøring. Vi trenger å bli holdt rundt og kjenne hud mot hud. Og vi trenger å bli tatt på – hele livet, fra vi er spedbarn til vi dør. Jevnlige doser hudkontakt er viktig for helse og livskvalitet. Når vi opplever hudkontakt stresser vi ned, blodtrykket går ned, vi puster jevnere og dypere. I tillegg har berøring en smertelindrende effekt.
Får vi store nok doser fysisk berøring skiller både den som berører og den som blir berørt ut det parbindende hormonet oksytocin. Oksytocin fremkaller følelser av ro, trygghet, tilfredshet og reduserer angst. Forskning viser at hvor empatiske vi er og hvor mye vi stoler på folk, har sammenheng med oksytocinnivået. Oksytocin er også viktig for sosial interaksjon. Vi får også store doser oksytocin når vi har sex, særlig når vi får orgasme, men berøring er et godt alternativ.
At hudkontakt er viktig for vårt velbefinnende, er ingen ny kunnskap. Forskeren Henry Harlow publiserte for snart 70 år siden en studie som viste hvor viktig berøring er for tilknytningsadferd.
Han plasserte nyfødte apebabyer i et bur med to surrogatmødre laget av streng, men med to ulike overflater. Den ene «moren» var kledd med et mykt og varmt materiale og representerte trygghet. Den andre var kledd med ståltråd og forsynte apeungen med melk. Apeungene foretrakk den myke moren. Forsøket avdekket også langtidsvirkninger. Flere av apene som ikke hadde fått nødvendig hudkontakt, døde. Andre ble forstyrret i samspillet med andre aper. Mange fikk senere i livet store psykiske problemer og hunnapene ble dårlige mødre.
Når par oppsøker min sexologiske praksis har jeg i alle år benyttet berøringsterapi som behandlingsmetode. Paret får i hjemmelekse å gi og motta kjærtegn, noe som er viktig for å finne eller forsterke fellesskapsfølelsen.
Noen starter med ansikts-, hånd- eller fotmassasje. Andre kan gå rett på det som kalles sensitivitetstrening. Metodene har hjulpet mange til å nyte kjærtegn samtidig som de lærer seg å ta initiativ til kos og til å sette av tid til parforholdet. Berøringsterapi er også en god måte å komme i gang med seksuallivet på etter at par av en eller annen grunn har hatt en pause fra nærhet og sex.
Når par har sensitivitetstrening lærer de både å gi og motta kjærtegn uten at det innebærer prestasjonskrav. Under sensitivitetstrening skal paret ikke ha samleie. Bare gi og motta kjærtegn. Det er viktig å holde på i minst 20 minutter i hver rolle, da frigjøres store doser oksytocin. Begge lærer å berøre hele hudoverflaten til partneren, først ryggen, så fronten. I lang tid skal ikke kjærtegnene gis på erogene soner på kroppen. Først når begge slapper av og føler for det, kan treningen bli mer erotisk.
Paret lærer å kommunisere hva som gjør godt og omstiller seg ofte fra målorientert til nytelsesorientert sex. Målorientert sex er som et stormritt mot mannens orgasme. Siden kvinner i gjennomsnitt trenger mer enn 20 minutters intens kjæling før de får orgasme, gir målorientert sex vanligvis lite glede. Nytelsesorientert sex gir tid til spenning og sansing. Mange blir også tryggere på partneren, på å være naken sammen og på sin egen respons på å ta på og å bli kjælt med. Det hender par blir så entusiastisk for sensitivitetstrening at de anskaffer massasjebenk. Det er en investering i parforholdet.
Har du ikke partner? Klem en venn!
