Gresset var ikke grønnere på den andre siden

SPØRSMÅL: Jeg har vært alene de siste fem årene etter jeg flyttet fra han som var min mann i nesten 30 år. Det gjorde jeg etter å ha innledet forhold til en som var i samme situasjon som meg. Det skjedde bak ryggen på min mann. Elskeren min var gift da vi møttes. Han sa da at forholdet til hans kone hadde hanglet lenge og at det bare var et tidsspørsmål før han flyttet ut. Han svartmalte alt han gjorde sammen med henne og fortalte om utallige krangler om alt og ingenting. 

I årevis kom han på besøk i leiligheten jeg hadde innredet for oss. Det var stjålne øyeblikk, der alt foregikk på hans premisser. Han kom og gikk som det passet ham og jeg var alltid parat, med omsorg og medfølelse i tillegg til at jeg alltid var beredt til å ha sex med ham. Den var svært vellykket. Jeg ventet bare på at han skulle gjøre som jeg, flytte ut fra kona og inn sammen med meg. Det var forutsetningen da vi startet forholdet. 

Selv om vi hadde planlagt at det skulle bli oss to, lot hans sorti fra kona vente på seg. Forklaringene sprikte i alle retninger: Alvorlig sykt barnebarn som trengte besteforeldrene samlet. Oppsplitting av eiendeler som ville gjøre ham fattigere, for eksempel at huset, hytta og båten måtte selges. Familien som ville ta avstand fra ham om han ville skilles. Alle vennene som ikke ville godta en ny kjæreste, og som han dermed ville miste. Slike unnskyldninger, og det jeg etter hvert oppfattet som vikarierende motiver, fremsatte han ettersom årene gikk og han ble hos sin kone. 

Jeg følte meg lurt. Via omveier fikk jeg vite at hverken kona eller de rundt ham visste noe om meg. Forelskelsen forsvant med årene og jeg så ham i et annet lys. Nå har jeg gitt opp planen med at vi skal flytte sammen noen gang. Jeg vurderer å ringe kona hans å fortelle om min eksistens. 

Jeg har hele tiden holdt kontakten med min eksmann. Han tok skilsmissen med fatning og fant seg en ny kjæreste. Nå er det forholdet slutt og vi snakker forsiktig om å få en felles alderdom. 

Det heter seg at gammel kjærlighet ruster ikke, men jeg er redd sviket mitt vil prege hans tillit til meg. Og jeg er usikker på om jeg klarer å gå tilbake til det begredelige sexlivet vi hadde. Vi har ikke prøvd ennå, men det er like før. 

Tror du det er mulig han kan bli en bedre elsker etter fylte 65? 

Karin 

SVAR: Vi tar det siste først. Det er slett ikke umulig å få en godt voksen mann til å bli en god elsker. Det kan hende han bokstavelig talt har lært noen nye grep og skjønt mer etter å ha vært sammen med en annen kvinne, slik det virker har skjedd med deg etter du opplevde god sex med elskeren. Skal dere lykkes er det ekstra viktig dere får til å snakke om hva som er den gode sexen for begge to. Det er ikke bare hans ansvar å sørge for at det blir mer fyr i lakene, det er ditt også. 

Jeg vil likevel ikke anbefale at du får hovedansvaret for å lære ham opp. Det vil gi ubalanse i forholdet, og blir helt feil rolle for en partner. Skal du fortelle hva du har opplevd med elskeren din, vil det sannsynligvis bli svært sårt og er et dårlig læringsgrunnlag i de fleste parforhold. Jeg foreslår derfor dere søker ekstern hjelp. En sexolog vil være rette instansen. 

Det er en viktig del av jobben min som sexolog å fortelle menn og kvinner om hvordan de kan utnytte sitt seksuelle potensiale og at de får med seg hva som gir god sex for begge. 

Mange får aha-opplevelser når de skjønner forskjeller mellom fysiske forutsetninger for nytelse for kvinner og menn. Det hjelper også å forstå hvor ulike tenningsmønstre og responssykluser vi har. Slik ny innsikt er viktig for å endre adferd. 

Jeg vil ikke anbefale at du tar kontakt med kona til din elsker, eller noen i hans omgangskrets, for å fortelle dem at han har vært utro eller at du har blitt lurt. Selv om hevnen kan være søt der og da, vil jeg tro du vil få mye støy rundt din person. Skal du få et bedre forhold til din tidligere mann, er det viktig å fokusere på fremtiden, i stedet for å se i bakspeilet. 

Lykke til!