Gode venner gir deg bedre helse

Disse faktaene fikk psykologen Katarina Blom til å skrive en bok om betydningen av sosiale relasjoner.

– Jeg ville sette søkelys på hva vi trenger for å kjenne oss friske og lykkelige igjennom livet, sier hun. 

I boken forteller hun at å ha et godt forhold til andre mennesker, også påvirker immunsystemet og hormonene våre. Helseeffektene av gode mellommenneskelige relasjoner er gammelt nytt innen psykologisk forskning.

Utdatert oppfatning

– Hvorfor er ikke menneskelige relasjoner like selvsagte å prate om som kosthold og trening? Vi har en foreldet oppfatning av at vår psykiske helse er atskilt fra kroppen, men hvis vi tar vare på det psykiske så vil vi også styrke det fysiske, påpeker Blom.

Behovet for sosiale relasjoner blir heller ikke mindre med årene.

– Man kan si det slik at hvis relasjonene var aksjer, så stiger de i verdi jo eldre vi blir. Dette er spesielt viktig for eldres helse, samtidig som denne gruppen ofte mister sine nærmeste.

I en svensk tv-serie fikk seerne følge med på hva som skjedde da man slapp ti fire-åringer inn på et aldershjem hver dag i seks uker. Serien skapte stort engasjement blant seerne. Mange ble rørt av å se hvordan de eldre og barna fant hverandre. To eksperter gjennomførte fysiske og kognitive tester på alle de eldre ved programmets begynnelse og slutt. Resultatet var oppsiktsvekkende. De eldre hadde fått merkbart bedre livskvalitet. Gjennom barna fikk de sosial omgang, en mening med livet, aktiviteter – og noe å prate med hverandre om.

Grunnleggende behov

– Uten mellommenneskelige forhold er vi som fisk på land. Vi burde se på behovet for omgang med andre mennesker som noe like basalt som å spise, drikke og sove. Det gir dessuten motstands- kraft når livet er vanskelig, eller man står overfor utfordringer i hverdagen, sier Blom.

Men samtidig er ikke alle relasjoner av det gode, advarer hun.

– Sunne relasjoner er en superkraft for oss, mens dårlige relasjoner er tvert imot stressende og svekkende for hele vårt biologiske system. Dette er viktig å ha med seg dersom man for eksempel lever i et ekteskap der det forekommer psykisk eller fysisk mishandling.

Steinaldernivå

Hjernen vår er biologisk sett fremdeles på steinaldernivå. Den gang var sosiale relasjoner et spørsmål om liv eller død. Dine nærmeste beskyttet deg og tok vare på deg når du var syk eller skadet. Hjernen vet hvor viktig de sosiale relasjonene er for oss, noe som forklarer hvorfor vi kan bli liggende våkne om nettene og gruble: «Hvorfor sa hun det?», eller «Jeg burde kanskje ikke ha avsluttet telefonsamtalen på den måten».

– Dette er rent biologisk. Vi må føle at vi er en del av et fellesskap, og er det noe som skurrer, kjenner vi det i hele systemet, kommenterer psykologen.

Undersøkelser viser at en eneste liten ubehagelig kommentar i jobbsammenheng kan senke prestasjonsevnen med 50 prosent.

– Det kommer av at det er ulike nettverk som jobber i hjernen. Vi kan ikke være oppgavefokusert og relasjonsfokusert samtidig. Og det som har med mellommenneskelige problemer å gjøre overskygger alt annet, for dette er det aller viktigste for oss.

Sosiale ferdigheter

Men ikke alle trives like godt i sosiale sammenhenger. Noen liker godt å småprate med kjente og ukjente, mens andre synes dette er vanskelig.

– Det er urettferdig at sosiale ferdigheter er så ulikt fordelt. Men det går an å øve seg. Kanskje kommer du fra en familie der man ikke snakker om følelser. Da er det viktig å være bevisst på nettopp dette, og øve seg på å bli flinkere til å åpne seg. Og da er det ekstra viktig å tillate seg selv
å tråkke feil. Hvordan skal vi ellers utvikle oss i riktig retning?

Fellesskapsfølelse

Men utelukkende gode sosiale relasjoner gjør ikke på magisk vis at vi lever lengre. En bieffekt er at de menneskene som har gode venner og gode relasjoner, også tenderer til å trene mer og spise sunnere, opplyser Blom.

Men hva om man ikke har så mange og dype relasjoner til andre?

– Alle forhold må ikke være så dype. De mer overfladiske forholdene, det sosiale nettverket alle har, som til en nabo, til han bak kassen i matbutikken og til de som serverer deg kaffe i kaffebaren, skaper fellesskapsfølelse. Man skal ikke undervurdere effekten av et «hei» i trappen, eller en småprat over hekken. Dette skaper trygghet, tilhørighet og trivsel. Ta sjansen på en småprat!

Utvid nettverket ditt

1. Utvid den sosiale kontaktflaten din. Du trenger ikke nødvendigvis å invitere på kaffe, bare forlenge småpraten med naboer og andre du møter, slik at nettverket ditt etter hvert blir større og sterkere.

2. Senk terskelen. Se hva som skjer hvis du tør å småprate litt med dem du møter i løpet av en uke, og kjenn på hvordan det påvirker humøret ditt. Begynn med et enkelt «hei». Neste gang kan du for eksempel si noe om været. For hver gang får du mer positive erfaringer, og hjernen får bekreftelse på at strategien fungerer.

3. Vær tålmodig og snill med deg selv i sosiale situasjoner. Alle blir sosialt usikre og stresset innimellom. Da er det viktig å kunne gi seg selv en klapp på skulderen, og tilgi seg selv når ting blir feil. Hvis vi øver oss på å føle oss trygge selv når vi blir usikre i en sosial situasjon, vil det gradvis bli lettere
å bygge relasjoner.

4. Vær tålmodig. Ta små, kontinuerlige skritt. Å knytte bånd til andre kan ta tid, men selv litt småprat øker velværefølelsen, og over tid øker sjansen for at man knytter tettere bånd.

Styrk vennskapet

Fire hjørnesteiner må være til stede i et godt vennskap:

1. Gjensidighet. Det er viktig både å gi og ta, for vi har et medfødt sterkt behov for sosial rettferdighet. Er det for eksempel bare den andre som prater, vil forholdet lide og vi går lei.

2. Omgang. Gode venner prioriterer å bruke tid på hverandre, det kan være alt fra for eksempel å møtes til et måltid, til en prat på telefonen eller en nettprat. Forsk­ning viser at rundt 200 timers samvær må til, for at vi skal kunne regne den andre som en nær venn.

3. Positivitet og omtanke. Vennskap er ikke bare problemdiskusjoner og utveksling av informasjon. Vi skal også ha det gøy sammen, dele gode nyheter og feire hverandre når det er grunn til det.

4. Sårbarhet og lydhørhet. Vennskap innebærer at vi tør å vise hvem vi er, både på godt og vondt. Vå må tørre å vise oss svake og mislykkede. Og vi trenger også at motparten lytter og er oppmerksom.

Noen tips: Møt det vennen din forteller med interesse og varme. Konsentrer deg om samtalen, og forsøk å holde øyekontakt. Still gjerne oppfølgingsspørsmål og la vennen din få snakke ut. Et annet tips er å våge å være den som deler av sin sårbarhet. Men gjør det gradvis, så ikke du blotter deg fullstendig, mens vennen din kanskje ikke har åpnet seg i det hele tatt.