Fikk lillebroren gave eller forskudd på arv?
Da den siste forelderen døde, oppdaget de to søstrene at familiehytta vederlagsfritt var overført til lillebroren. Broren mente at overføringen var en gave, mens søstrene mente det måtte være forskudd på arv. Hvem fikk rett?
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
For en tid tilbake ble jeg kontaktet av en dame i 60-årene som hadde et spørsmål knyttet til det pågående arveoppgjøret etter foreldrene.
Vi startet med å klarlegge følgende faktum: Foreldrene var gift, hadde felleseie og tre felles barn. Ingen særkullsbarn. Ingen var direkte uvenner, men nære og problemfrie familieforhold var det ikke.
Min klient og hennes søster var av den oppfatning at mor og far alltid hadde favorisert lillebroren. Men de så også at han alltid hadde vært omsorgsfull og nært knyttet til foreldrene. De to søstrene flyttet tidlig til Oslo, broren ble boende i småbyen de kom fra og foreldrene hadde særlig god kontakt med ham og hans barn.
Da faren døde noen år tidligere, valgte moren uskiftet bo. Mor døde etter noen få år i uskiftet bo, og det var dette arveoppgjøret de tre nå holdt på med.
Det kom som en stor overraskelse på de to søstrene, at mors og fars verdifulle fritidseiendom ikke lå i uskifteboet, men for flere år siden var overført – vederlagsfritt – til broren.
Far hadde fått slag noen år før han døde og slet med dårligere fysikk, balanse og praktisk arbeid etter det. Antakelig var det foranledningen til at hytta ble overført til sønnen.
Søstrene var skuffet over at de ikke ble informert da hytta ble overført. Da problemstillingen kom opp på arveoppgjøret etter mors død ble de svært overrasket over at broren mente at hytte-overføringen var en gave og ikke forskudd på arv. Han krevde å beholde hytta – og i tillegg ha sin 1/3 av mors og fars øvrige verdier. Hennes spørsmål til meg var om mor og far hadde lov til å gi hytta til broren, og om hytteoverføringen var en gave eller om den var forskudd på arv som skulle trekkes fra i brorens arv.
Juridisk sett hadde mor og far lov til å overføre hytta vederlagsfritt til sin sønn. Det er mor og far som bestemmer om hytteoverføringen skal regnes som en gave – altså komme i tillegg til sønnens arv – eller om den skal regnes som forskudd på arv, på den måten at den skal trekkes fra i sønnens arv.
Lovens utgangspunkt er at slike gaver gitt i levende live kun er gaver, som ikke skal trekkes fra i arven. Når søstrene hevder at hytteoverføringen skulle regnes som forskudd på arv, har de bevisbyrden for at foreldrene har fastsatt eller forutsatt det. Hvis de ikke kan bevise/sannsynliggjøre/godtgjøre at foreldrene har fastsatt eller forutsatt at gaven skal regnes som forskudd på arv, regnes ikke gaven som forskudd på arv.
Disse reglene er langt på vei videreført i den nye arveloven.
I denne saken fantes det ingen bevis eller dokumentasjon som pekte i retning av at foreldrene hadde fastsatt eller forutsatt at gaven skulle være forskudd på arv. Sønnen beholdt hytta og fikk i tillegg sin 1/3 av resten av arven – men han mistet all kontakt med sine to søstre og deres barn.
