Forelsket i gamle kjente

Gudrun og Kim

Det var et av de festene som Gudrun Saxild egentlig ikke orket. «Kan jeg ikke bare bli hjemme med dere?», sa hun til venninnen som skulle passe datteren hennes, slik at hun selv kunne gå på 25-års studentjubileet som ble holdt på hennes gamle videregående skole i Gribskov i 2008. «Nei, bli nå med på det. Hvem vet, kanskje møter du ditt livs kjærlighet?» svarte venninna ertende. Og, skulle det vise seg, forutseende. Gudrun var nettopp ute av et forhold og hadde en skilsmisse bak seg fra faren til sine tre barn.

Vel framme på studentjubileet, hvor de skulle spise middag, fikk hun raskt øye på en høy, mørkhåret mann.

– Hvem er det?, spekulerte jeg. Jeg kunne ikke huske at det hadde gått en så flott fyr på skolen vår, ler Gudrun.

Kim Muff, som han het, greide heller ikke helt å plassere Gudrun fra tiden på videregående. Han forhørte seg med vennen Joachim. Men heller ikke han hadde mye informasjon om kvinnen som hadde fanget Kims oppmerksomhet.

Om man ser på bildet som ble tatt av klassene under festmiddagen, kan man se Kim og Gudrun sende hverandre lange blikk. Og etter maten tok Kim til slutt mot til seg og satte seg ved siden av henne. Og de snakket og snakket, mens timene gikk. Gudrun hadde gått på språklinjen, han på matematikk, og begge ble de ferdige med tredje gym ett år senere enn normert tid, men de hadde likevel blitt invitert til jubileet for hjemmeklassene deres.

De husker at han drakk vinen hennes, holdt henne i hånden – og sent på kvelden spurte han henne om hun kunne kjøre ham hjem til moren hans, hvor han skulle overnatte. Men det gikk ikke helt slik.

Felles minner

Gudrun og Kim inviterer inn i det som nå er deres felles hjem i Gentofte. Gudrun er operasjonssykepleier ved thoraxkirurgisk avdeling på Rigshospitalet i Danmark, Kim jobber som lærer ved en spesialskole.

Begge husker tydelig hjemturen for snart 15 år siden, da de tok en lengre avstikker ut i natta. Det ble snakket og kysset og gått en lang tur på en sommerkjølig og vindfull Hornbæk Strand. Og de fikk gjenoppfrisket minnene fra videregående, hvor det viste seg at de faktisk hadde møtt hverandre sporadisk og hadde en del felles venner. Det var sent, eller rettere sagt tidlig morgen, da de begge kom hjem til sine respektive boliger. Fortumlet – og forelsket.

– Det var imidlertid en hake ved det hele: at Kim var gift og hadde to barn. Det var ferietid og det gikk noen måneder hvor vi stort sett skrev til hverandre, men ikke så hverandre så mye. Det hele var ganske komplisert, forteller Gudrun.

Men forelskelsen var ikke bare en flyktig sommerromanse, og i september, drøyt tre måneder etter at de traff hverandre igjen på jubileet, skilte Kim seg og flyttet sammen med Gudrun og døtrene hennes.

Året etter ble de gift. På toppen av Nakkehoved Fyr i Gilleleje, med barna og noen få venner som gjester og vitner. Også Gudrun heter Muff til etternavn i dag.

Et par som egentlig hadde muligheten til å bli akkurat dette mye tidligere i livet. Men de ser det ikke slik.

– Vi har selvfølgelig tenkt og lekt med tanken «hva hvis …?» For jeg kunne jo plutselig huske Kim vagt fra gamle dager, også at han så ganske søt ut. Han var visst volleyballtreneren min på et tidspunkt, men jeg hadde en kjæreste på videregående, og det er ingenting i statistikken som tyder på at vi ville ha holdt sammen ennå hvis vi hadde blitt kjærester i tidlig ungdom.

Kim supplerer og minner Gudrun om at han en gang ble stoppet av henne og en felles venninne, som ville sjanghaie ham til å være Lucia. De har visstnok også hoppet på trampoline sammen. Og Gudrun må da «helt sikkert kunne huske ham fra en morsom opptreden sammen med andre fra idrettslinjen hans, hvor de ble smurt inn i kokosolje»?

De har begge løsrevne og fragmenterte ungdomsminner. Men han er enig med Gudrun i at tiden ikke var riktig da.

– Det var en mening med at vi skulle gå noen separate veier hver for oss og gjøre våre egne erfaringer for å bli de vi er i dag. Vi er jo ikke de samme i dag som vi var da, man forandrer seg. Og vi er egentlig vidt forskjellige, men likevel har vi det så utrolig bra sammen.

Betyr deres felles bakgrunn noe for dem? Tilfører det en ekstra dimensjon? Ja, det tror de. Det betyr noe at de er på samme alder; at de kjenner de samme menneskene; kan huske lærerne, miljøet på og rundt videregående skole; at de kjørte buss til skolen sammen. At små anekdoter fra deres felles tid på videregående dukker opp i ny og ne – som oftest er det Kim som husker dem.

Lene og Dennis

Den unge mannen med det halvlange blonde håret var ganske ofte innom garn- og pelsbutikken i Rødovre. Det var den gangen tilbake i 1982, da strikking var blitt hot, og Lene Bertung, som eide butikken, var 22 år gammel.

Han het Dennis. Glassmesterlærling, 18 år gammel og ganske så moteriktig. Han danset på Daddy´s Dancehall med kompisen sin. Og Lene? Ja, hun syntes «han var lekker», som hun leende forteller. Han fant seg i å alltid legge veien forbi butikken hennes, og etter hvert kom de i prat.

Da Lene en gang arrangerte et moteshow, hyret hun inn ham, kompisen hans og to modeller for å gå på catwalken.

– Derfra begynte nok Dennis og jeg å ha noe på gang. Vi kysset, var litt kjærester og hang litt sammen, men det ble aldri veldig alvorlig. Likevel følte vi noe udefinerbart mellom oss, som er vanskelig å sette ord på, sier Lene.

Forholdet gled over, de var begge unge og måtte prøve andre fristelser. Men de holdt kontakten.

– Vi hadde hverandres telefonnumre og fant alltid en unnskyldning for å ringe hverandre nå og da, men det kunne lett gå et år imellom. Og ja, kanskje var det med baktanken å møtes og kysse litt, men vi fortsatte å glippe for hverandre; først hadde jeg en kjæreste, og så giftet han seg og fikk barn. Siden giftet jeg meg også og fikk sønnen min, Jonathan. Og Dennis innledet et nytt forhold, hvor han fikk et barn til. Vi var aldri fri samtidig, sier Lene, som også hadde startet et PR-byrå sammen med en partner.

Da hun skulle ramme inn byråets årlige julekort, sendte hun det med bud til Dennis sin glassmesterbutikk, som han hadde åpnet på Frederiksberg. Og han leverte det alltid personlig. Men det ble med den sporadiske kontakten.

Ildrød i toppen

Lene Bertung eier fortsatt PR-byrået Holm & Bertung, og det er her vi møtes. 40 år etter. Nå er hun 62 år gammel, og det var i de tidligere kontorlokalene at livet hennes tok en overraskende vending for 13 år siden.

Lene skulle ha fått laget noen speil til firmaet sitt, og selv om det var noen år siden sist hun hadde hatt kontakt med Dennis, var det selvsagt ham hun kontaktet for å gjøre en bestilling. På det tidspunktet var hun skilt og singel. Dennis takket ja til oppdraget. Og ville selv komme for å ta mål.

– Jeg husker tydelig at det føltes helt utrolig da jeg skulle slippe ham inn. Og det skjedde noe umiddelbart, da vi sto der overfor hverandre, ansikt til ansikt. Den udefinerbare attraksjonen mellom oss var der med det samme, men igjen var ikke timingen optimal. Dennis var på det tidspunktet i forholdet der han hadde fått sitt andre barn. Men skjebnen ville det annerledes denne gangen.

– Han kom ei uke senere for å sette opp speilene, og plutselig veltet det ut av ham hvor ulykkelig han var i forholdet. Han fortalte meg at han savnet meg og vi snakket i timevis. På et tidspunkt havnet vi ute på avsatsen på branntrappa, og her kysset vi. Det jeg ikke hadde tenkt på var at hele staben min kunne følge med på kysset gjennom kjøkkenvinduet, så jeg var helt ildrød da jeg kom inn og de satt der og jublet og lo av meg.

Lene la ikke skjul på at hun også savnet Dennis. Og bare noen minutter etter at han hadde gått, ringte telefonen hennes. Det var ham, fra bilen sin. «Jeg flytter fra kjæresten min, jeg forteller henne det i dag.» Men Dennis fikk ikke sagt det samme dag. Lene og han møttes av og til for kaffe, de kysset litt, men det var ikke før en kveld ei tid senere at Lene fikk en av de beste oppringningene i sitt liv.

– Dennis fortalte at nå hadde det skjedd, han var fri, han hadde pakket kofferten. Om han kunne komme hjem til meg i Hornbæk? «Det skal du», sa jeg.

Jeg er hjemme nå

I dag bor de sammen i Hornbæk. Dennis er selvstendig Body SDS-terapeut (en type kroppsterapeut, red.anm.), og Lene synes fortsatt at han er lekker, akkurat som i Rødovre i 1982. I sin nå 58 år gamle skallete versjon. Fortsatt velholdt, fortsatt moteriktig. Som hun sier, etterfulgt av et av hennes smittende, hjertelige smil som fyller hele rommet.

– Vi har det veldig bra sammen. Jeg føler meg «hjemme» nå og er veldig rolig og avslappet med han. Vi har få konflikter sammenlignet med andre par. Selv om vi er forskjellige i sinn, deler vi mange interesser, f.eks. interiørdesign. Vi lager mat sammen, elsker også å gå ut å spise, gå på kino, gå lange turer, ordne i hagen, se film. Vi har også et lite Bed & Breakfast i en fløy av huset vårt. Vi deler også den samme interessen for massasje og samspillet mellom kropp og sinn. Men det betyr ikke at vi sitter ved føttene til hverandre, for vi har hver vår travle arbeidshverdag.

Lene og Dennis kan godt le av at de har kjent hverandre siden tidlig ungdom. At de har fulgt hverandre perifert og dryppvis gjennom livet. Og alltid hatt den andre gjemt på et sted som ikke kunne fylles av andre. De er helt enige om at de egentlig aldri ga slipp på hverandre. Og ganske sikkert heller ikke vil gjøre det igjen. Kanskje de flytter til Italia når de blir gamle. Eller til Møn, som de også liker veldig godt.

Dette sier forskeren om «tapt kjærlighet»

Det kan virke fristende og romantisk i moden alder å finne partneren din i indeksen over tidligere kjærester og bekjente. Den felles historien gir ekstra farge til paletten. Og kjenner man hverandre som ungdomskjærester, slår det inn i en romantisk historie om en kjærlighet og kanskje et begjær som aldri tok slutt og som nå får sin andre sjanse til å blomstre. Spesielt de siste 10–12 årene, hvor Facebook har vært en fast del av de flestes sosiale liv, har det vært enkelt å søke opp gamle forelskelser og bekjente og kanskje sende dem en uforpliktende invitasjon.

Nancy Kalish, amerikansk psykolog og professor ved California State University, har forsket på temaet «tapt kjærlighet», og hennes konklusjon er at det også kan være en risiko forbundet med å kontakte noen du en gang har hatt et romantisk forhold til – dersom du er i et forhold. Også selv om din henvendelse er helt uskyldig og uten baktanker. Sannsynligheten for at de gamle varme følelsene gjenoppstår mellom dere er svært stor. Den felles fortiden og de felles ungdomsminnene kan danne en tillit og samhold som åpenbart fungerer som litt av en fyrstikk for de romantiske glørne som fortsatt kan ulme i bekjentskapet.

Nancy Kalish har imidlertid også funnet at det ikke er en større prosentandel av disse relasjonene som varer lenger, sammenlignet med om dere ikke kjente hverandre fra før.

Parterapeuten: 

– Husk realistiske briller

Maj Wismann er parterapeut og master i sexologi, og hun møter mange modne par som har kjent hverandre tidligere i livet. Hun tror også at det kan gi forholdet en ekstra dimensjon at du deler minner fra en definerende epoke i livet ditt. Selvfølgelig forutsatt at dere har gode minner til felles.

– Historien og den felles referanserammen kan binde paret spesielt sammen og gi en ekstra byggestein til forholdet. Har man også vært venner i yngre dager er det en fordel, for gode relasjoner starter gjerne med et vennskap.

Hun har dog også en overordnet obs om fallgruver:

– Du må huske å ta på deg realistiske briller, fordi en stor forelskelse eller en forelskelse er ingen garanti for et langvarig forhold. Også selv om vi hyller fortellingen om den eneste ene og den store kjærligheten. Men parforholdet er jo langt mer enn begjær, det må også jobbes med.

Hun råder til å gi forholdet tid – slik at du kan danne deg et bilde av den andre, også i stressende situasjoner. For først da vet vi, hvem hverandre er som mennesker. Men gjør man det, og har man i tillegg en felles bakgrunn, kan et møte med fortida godt være en «match made in heaven.»