For mye eller for lite vitaminer?
De senere årene er det blitt stadig mer populært å ta kosttilskudd, særlig vitaminer, som supplement til kosten. Er det nødvendig, eller kan vi få i oss for mye vitaminer?
Svaret er faktisk ja på begge. For 100–200 år siden var kostholdet i befolkningen så dårlig at alvorlige mangelsykdommer var helt vanlige. Noen av de mest kjente var skjørbuk (C-vitaminmangel), beriberi (B1-vitaminmangel) og pellagra (B3-vitaminmangel). Sykdommene forekommer fremdeles i enkelte fattige land med dårlig og begrenset kosthold, men er stort sett helt borte i den vestlige verden.
I Norge er kostholdet blitt betydelig bedre de siste tiårene, og kostens næringsinnhold er generelt blitt høyere. Samtidig er det også skjedd endringer i våre spisevaner, og store endringer i produksjonen av mange matvarer og kostholdsprodukter gjennom raffinering og prosessering som kan redusere næringstettheten i matvarene. Slike matvarer inneholder ofte mye uønskede tilsetninger som salt, sukker, olje og ulike kjemiske tilsetningsstoffer.
Ifølge rapporten «Utviklingen i norsk kosthold» spiser vi mindre fisk, grove kornprodukter, frukt og grønnsaker enn ønskelig. Dette kan øke risikoen for blant annet vitaminmangel. Mindre fisk betyr økt risiko for mangel på fettløselige vitaminer som det viktige D-vitaminet. Undersøkelser viser at opptil hver tredje nordmann har vitamin D-mangel i løpet av vinterhalvåret, noe som kan føre til flere mangelsymptomer som energitap, overtrøtthet, nervøsitet og irritabilitet, kramper, leddforandringer med mer.
Vitamin D er derfor blitt et svært populært tilskudd, og da særlig etter at forskning har påvist flere nytteeffekter av D-vitaminet. Mange tar daglig tilskudd året rundt, og ofte i meget høye doser. Noen har fått for seg at de positive effektene sikkert blir enda større når man øker inntaket. Det er helt feil. Tar du høyere dose enn anbefalt, kan det gi bivirkninger eller i verste fall alvorlig helseskade ved langtidsbruk, blant annet lever- og nyrebelastning, kvalme, nedsatt matlyst, slapphet, kraftløshet, utmattelse, trøtthet, hodepine, hjertebank, tørre munnslimhinner og hud, nyrestein eller nyregrus, strammere muskler og stivhet i kroppens ledd og muskler med flere.
Kjenner du til slike reaksjoner etter oppstart med D-vitamin, må du stoppe, og konsultere legen din for å ta en blodprøve som måler D-vitaminmengden i blodet. Da er det mye bedre å spise mer fisk eller fiskemat for å sikre at du får nok fettløselige vitaminer i deg.
Dersom du forbedrer kostholdet til optimal næringstetthet på vitaminer og mineraler, er det liten risiko for mangeltilstander. Det kan enkelt gjøres ved å øke forbruket av grove melprodukter, mer ubehandlet fiskemat, og økt inntak av nøtter, frukt og grønt. Kosttilskudd bør bare unntaksvis brukes ved særlige behov og påviste mangeltilstander. Bruk i så fall rene produkter uten tilsetningsstoffer, som blant andre karragenan, som kan irritere mage- og tarmslimhinnene.
