188069621

Flåttbitt kan gi langvarige plager

Heldigvis er risikoen for å bli syk av flått vanligvis liten, men noen blir hardt rammet. Har du andre helseplager eller sykdommer, kan du være mer sårbar. Det fikk Svein og Kari erfare.

Tekst: Jenny Micko Foto: NTB

Borreliose eller Lymes sykdom, overføres til mennesker ved flåttbitt.
Det er store lokale variasjoner i andelen flått som inneholder smitte. Flåtten trives best i områder med fuktig skogbunn og vekslende løvskog og åpen mark, og den finnes i kyststrøk fra Hvaler til Helgeland.

Når flått biter mennesker, spesielt hvis den får sitte fast og suge blod en tid, kan den overføre bakterien til mennesker. Flåtten har selv fått bakterien i seg ved å suge blod fra dyr som har bakterien i kroppen.
Det finnes i dag ingen tilgjengelige vaksiner mot borreliose, men ved riktig behandling er prognosene bra. Noen får imidlertid vedvarende plager til tross for at de har gjennomgått riktig behandling, ifølge Norsk Helse-informatikk.

Tone Synnestvedt er styreleder i Norsk Lyme Borreliose-Forening (NLBF).
– NLBF er først og fremst en interesseforening for langtidssyke, men vi er selvfølgelig også opptatt av forebygging.
Målet er å bidra til bedre kommunikasjon og større forståelse for langtidssyke, og at disse pasientene skal få bedre behandling på lengre sikt. Vi arbeider interessepolitisk og samarbeider med leger, forskere og helsemyndigheter, så vel som med pasienter og pårørende.

Upålitelige tester
– Hvorfor er det så vanskelig å påvise borreliose?
– Det finnes ingen test som påviser aktiv infeksjon. Det eksisterer heller ingen test som bekrefter at bakteriene er drept. Det skaper selvfølgelig problemer. Noen pasienter blir ikke friske etter standard antibiotikabehandling, andre får ingen diagnose overhodet.

Mye er fremdeles uavklart når det gjelder flåttbårne sykdommer. Ikke før i 2016 begynte man å forske på flått på samme måte som man har gjort på mygg i flere tiår.
Synnestvedt sier det er viktig å raskt få behandling for å unngå langvarig sykdom.
– Mennesker som sliter med andre plager og sykdommer kan være mer sårbare, men bortsett fra det vet vi i dag ikke hvorfor noen blir så mye sykere av flåttbitt enn andre. I Norge forsker man for å finne ut av dette, men det vil nok ta noen år før vi får svar.

190940576
SJEKK ETTER SKOGSTUREN. Flåtten setter seg ofte fast på steder der huden er tynn, for eksempel i nakken.

Styrelederen oppfordrer folk om å være observant på generell sykdomsfølelse etter et flåttbitt.
– Det kan føles som om du har fått influensa, med feber og noen ganger utslett. Flåtten er ikke bare bærer av borreliabakterien, men også andre virus og parasitter som mennesker kan bli syke av. Neoehrlichia er en bakterie som i verste fall kan forårsake blodpropp, forteller Synnestvedt.

Møtt av motvilje
For snart femten år siden ble Svein Golf Helleland bitt av en flått. Han fjernet den og tenkte ikke mer over saken. I ungdommen ble han blitt flere ganger, uten at det hadde fått konsekvenser, men denne gangen var det annerledes.

– To-tre måneder etter at jeg ble bitt, ble jeg brått veldig dårlig med kramper og smerter i beina. Jeg søkte hjelp på nevrologisk avdeling på sykehuset, men de klarte ikke å stille diagnose. Plagene ble etterhvert skikkelig ille, og jeg måtte for første gang i livet sykemelde meg. Jeg skjønte at det måtte være borreliose, men elisa-testene som brukes for å stille diagnose var negative. Jeg fikk tatt alternative tester som ga positivt utslag, og først da fikk jeg, om enn motvillig fra sykehusets side, behandling.

60943621

Forebygg flåttbitt

– Gå på stier. Flått er å finne i høyt gress, lyng og kratt.
– Dekk til bar hud dersom du går utenfor stien.
– Bruk lyse klær.
– Myggmidler reduserer antall flått som fester seg. Kjøp flåttmiddel til hunden og katten.
– Inspiser huden. Flåtten oppsøker tynnhudede steder som knehaser, lyske, armhuler og området bak ørene. Og andre steder.
– Ta en dusj for å skylle bort flått som ikke har festet seg. Flått er 1 til 10 mm stor. Også de minste flåttene kan suge blod.
– Undersøk tøyet på begge sidene.

Mange år senere har Svein, som selv er lege innen hjertemedisin, fremdeles plager, men han har aldri latt det stanse ham.
– Min strategi er få det ut av hodet, å gi plagene så lite oppmerksomhet som mulig. Jeg var i fullt arbeid frem til pensjonen, og arbeider fremdeles deltid i en alder av 73 år. Den motviljen jeg ble møtt med da jeg ble syk gjør at jeg ønsker å sette fokus på dette. Elisa-testen holder ikke mål, men likevel baseres en diagnose på den.

Useriøse leger
Etter å ha skrevet en kronikk om temaet i Aftenposten fikk Svein utallige henvendelser fra andre rammede.
– Jeg innså at en stor gruppe har alvorlige problemer uten at de blir tatt alvorlig av det ordinære helsevesenet. Et helsevesen som ikke klarer å håndtere denne pasientgruppen på en ordentlig måte åpner dørene for sjarlataner som utnytter folk til egen vinning. Jeg skjønner godt at man i desperasjon søker seg til utlandet for å få hjelp, men det er ingen garanti for at man havner i hendene på seriøse folk, og det er en tragedie. Folk griper etter halmstrå når helsevesenet svikter dem.

Svein hadde nytte av sin medisinske bakgrunn da han ble rammet.
– Det var veldig rart å være pasient i en slik situasjon. Hadde det ikke vært for min faglige bakgrunn, ville mine plager gjerne blitt avferdiget som psykosomatiske. Og vi skal være kritiske og observante, men når kartet og terrenget ikke stemmer overens, er det greit å sjekke om det er feil kart. Jeg er forsiktig positiv for fremtiden. Man kan merke en gryende erkjennelse av at man har tatt feil, og at noe må gjøres. Med så mange unnlatelsessynder fra helsevesenets side, skulle det bare mangle, avslutter den engasjerte legen.

annonse fordeler01122

Redusert livskvalitet
I 2016 ble Kari Wiger bitt av flått da hun var på hytten i Sverige.
– Jeg fikk grusomme smerter fra albuen og opp til skulderen. Legen mente en nerve kunne ligge i klem. Hele kroppen føltes øm og sår, og jeg var kortpustet. Jeg ble tiltaksløs og deprimert og følte meg ikke som meg selv.

Etter at Kari to ganger testet positivt for borreliose ble hun satt på en tre uker lang antibiotikakur.
– Etter avsluttet kur merket jeg bedring, men det varte bare i en uke. Smertene i armen var delvis borte, men den fungerte ikke normalt. Jeg følte meg fremdeles deprimert og heller ikke energien kom tilbake. I dag kan jeg ikke gre meg eller føre gaffelen til munnen med den hånden. For fjorten dager siden måtte jeg for første gang i mitt 80-årige liv ringe legevakten.

Kari har sterke smerter i nakke, skuldre og hode. Hun plages også av kløe og opplever at livskvaliteten er svært redusert.
– Hva mener fastlegen om plagene dine?
– Han har ikke stor tro på at dette skyldes flåttbitt og borreliose, men er villig til å bistå meg dersom jeg reiser til Polen for å få behandling der. I Norge har jeg ikke tilbudt annen behandling enn de tre ukene med antibiotika. Jeg tror ikke norske leger tar dette på alvor. Å reise til Polen for behandling er svært dyrt, men der vil jeg få ytterligere medisinering. Det viktigste for oss borreliosepasienter, i tillegg til å få behandling, er å bli trodd på at dette er reelle smerter og plager, ikke noe som sitter i hodet, avslutter Kari.

nyhetsbrev egenannonse grønn