Fem spørsmål om pensjon du vil vite svaret på!

Endringen av grunnbeløpet (G) er avgjørende for hvordan pensjoner reguleres. Grunnbeløpet brukes for å regulere både pensjoner under opptjening og utbetaling, inkludert pensjon fra folketrygden, offentlig tjenestepensjon og AFP. Kort fortalt er det lønnsveksten som brukes for å justere grunnbeløpet, og veksten i grunnbeløpet (lønnsveksten) og prisveksten benyttes for å regulere pensjon. 

Grunnbeløpet endres årlig med virkning fra 1. mai. Kriteriene for justeringen er forventet lønnsvekst for det året reguleringen skjer i, justert for avviket mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene. Regjeringens anslag for lønnsvekst i revidert nasjonalbudsjett brukes for forventet lønnsvekst i inneværende år, mens faktisk lønnsutvikling de siste to årene baseres på tall fra nasjonalregnskapet fra Statistisk sentralbyrå.

Den prosentvise økningen i grunnbeløpet fra april til mai brukes for å regulere pensjonene under opptjening.

Hvordan blir pensjoner regulert? 

Alderspensjon under utbetaling fra folketrygden, offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor reguleres i tråd med gjennomsnittet av veksten i grunnbeløpet (G), som igjen reguleres med lønnsveksten, og prisveksten. I praksis betyr det at pensjonene over tid blir regulert med gjennomsnittet av lønnsveksten fra nasjonalregnskapet og prisveksten (KPI) fra Statistisk sentralbyrå.

Rent teknisk er det forventet prisvekst i det året justeringen skjer i, samt avviket mellom forventet og faktisk prisvekst året før, som brukes for å regulere pensjonene. Forventet prisvekst korrigeres for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk prisvekst året før. Forventet prisvekst settes lik anslaget for konsumprisveksten i revidert nasjonalbudsjett. Faktisk prisvekst for året før reguleringsåret settes lik veksten i konsumprisindeksen (KPI) fastsatt av Statistisk sentralbyrå.

Hjelp, hvordan skal jeg gå frem når min ektefelle er død?

Å miste noen som står deg nær er en stor omveltning å stå i og er en tid med sorg. Når det gjelder det økonomiske kan det være fornuftig å starte med å registrere deg som etterlatt i løsningen til Norsk Pensjon. Du kan få en oversikt om og hvor avdøde har livsforsikringer og pensjoner. Vær klar over at mye går automatisk da mange leverandører i finanssektoren fanger det opp automatisk om deres pensjons- eller forsikringsberettigede dør. De tar dermed kontakt med deg. NAV er også blant de som får informasjon fra folkeregisteret når noen dør. Du kan også finne mye nyttig informasjon på domstol.no inkludert informasjon om skifteattest. Via skatteetaten.no kan du også få innblikk i ektefellens økonomi. På norge.no er det også nyttig informasjon. Det kan også være fornuftig å etter hvert forhøre seg med ektefelles eventuelle arbeidsgivere, fagforeninger, bank-, fonds, forsikrings- og pensjonsleverandører som du kjenner til, men som ikke har tatt kontakt med deg.

Hvor mye kan jeg tjene på å jobbe et år ekstra?

Du kan som en tommelfingerregel øke den årlige pensjonen din i folketrygden med over 6 prosent om du jobber et år til og utsetter uttaket. Det kan utgjøre over 30.000 kroner i økt årlig pensjon eller rundt 600.000 kroner om du lever i 20 år etter uttak av pensjon. Det kan forenklet sagt

utgjøre omtrent en årslønn over livsløpet. Pensjonen øker mer for de som er født etter 1962 og desto eldre du er jo større blir effekten.

Må jeg søke om å ta ut alderspensjon?

Som hovedregel kan du velge når du vil starte uttaket av alderspensjon og du må derfor selv søke om uttak av alderspensjon. Det gjør du ved å logge inn på nav.no for å starte uttak av alderspensjon fra folketrygden. 

Har du AFP i privat sektor kan du også søke om uttak av AFP hos NAV. Har du tjenestepensjon søker du om alderspensjon gjennom arbeidsgivers pensjonsleverandør. Har du offentlig tjenestepensjon søker du om uttak av både alderspensjon og AFP gjennom pensjonsleverandøren din.